Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Kraków og Polens historie
Kraków og Polens historie har 26 ting til felles (i Unionpedia): Andre verdenskrig, Auschwitz, Østerrike, Bolesław I av Polen, Erkebiskop, Første verdenskrig, Generalguvernementet, Hertugdømmet Warszawa, Huset Piast, Johannes Paul II, Kasimir III av Polen, Kommunisme, Konsentrasjonsleir, Kyiv, Mieszko I av Polen, Pave, Polen, Polen-Litauens tre delinger, Preussen, Russland, Sosialisme, Sovjetunionen, Vladislav II Jagello av Polen, Warszawa, Wienerkongressen, Wisła.
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Kraków · Andre verdenskrig og Polens historie ·
Auschwitz
utryddelsesleirer i Oświęcim i Polen under andre verdenskrig. Bildet er tatt i 2002 og viser inngangen til hovedleiren Auschwitz II (Birkenau). Togtransporten av fanger gikk fram til hovedporten, gjennom huset under tårnet og rett inn på området hvor fangene ble jaget ut av vognene. sitat.
Auschwitz og Kraków · Auschwitz og Polens historie ·
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Østerrike og Kraków · Østerrike og Polens historie ·
Bolesław I av Polen
Bolesław I den modige (polsk Bolesław I Chrobry, i fortiden også kjent som Bolesław I den store, polsk Bolesław I Wielki; født 966 eller 967 i Poznan, død 17. juni 1025 kanskje i Kraków) var hertug og senere den første kongen av Polen.
Bolesław I av Polen og Kraków · Bolesław I av Polen og Polens historie ·
Erkebiskop
Erkebiskop Stanislav Zvolenský av Bratislava En erkebiskop er en høyere biskopsrang i en kristen kirke.
Erkebiskop og Kraków · Erkebiskop og Polens historie ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Kraków · Første verdenskrig og Polens historie ·
Generalguvernementet
Øst-Europa etter utbruddet av andre verdenskrig og fjerde deling av Polen 1939. Generalguvernementet (tysk: Generalgouvernement für die besetzten polnischen Gebiete, Generalguvernementet for de okkuperte polske områder) var betegnelsen brukt om myndighetene i de områdene av Polen som var okkupert av Tyskland under andre verdenskrig, men ikke direkte innlemmet i det tyske riket.
Generalguvernementet og Kraków · Generalguvernementet og Polens historie ·
Hertugdømmet Warszawa
Hertugdømmet Warszawa (noen ganger også omtalt som Storhertugdømmet Warszawa) var en polsk stat som eksisterte mellom 1807 og 1813.
Hertugdømmet Warszawa og Kraków · Hertugdømmet Warszawa og Polens historie ·
Huset Piast
Huset Piast eller Det piastiske dynasti (polsk Piastowie; Dynastia Piastów) var et dynasti av konger og hertuger som styrte Polen fra dets begynnelser som selvstendig stat og frem til 1370.
Huset Piast og Kraków · Huset Piast og Polens historie ·
Johannes Paul II
Pave Johannes Paul II (født 18. mai 1920 i Wadowice nær Kraków, Polen, død 2. april 2005 i Vatikanstaten) ble valgt til pave den 16. oktober 1978.
Johannes Paul II og Kraków · Johannes Paul II og Polens historie ·
Kasimir III av Polen
Kasimir III den store (polsk Kazimierz III Wielki, født 30. april 1310, død 5. november 1370) var konge av Polen fra 1333 til 1370.
Kasimir III av Polen og Kraków · Kasimir III av Polen og Polens historie ·
Kommunisme
Kommunisme er en revolusjonær sosialistisk ideologi, basert på teoriene til Karl Marx og Friedrich Engels.
Kommunisme og Kraków · Kommunisme og Polens historie ·
Konsentrasjonsleir
Kvinner og barn i en britisk-drevet konsentrasjonsleir under Boerkrigen Konsentrasjonsleir er en leir for samling av bestemte grupper av personer, for eksempel opposisjonelle eller etniske grupper.
Konsentrasjonsleir og Kraków · Konsentrasjonsleir og Polens historie ·
Kyiv
Dnipro, byens kastanjetrær, katedralene og innbyggernes kjærlighet.https://fedoriv.com/work/kyiv-logo/ Om Kyiv-logoen Kyiv (eller Kiev) er hovedstaden og den største byen i Ukraina, samt administrasjonssentrum i Kyiv oblast.
Kraków og Kyiv · Kyiv og Polens historie ·
Mieszko I av Polen
Mieszko I (født 922–945, død 25. mai 992) var den første historiske representant for huset Piast.
Kraków og Mieszko I av Polen · Mieszko I av Polen og Polens historie ·
Pave
Frans Paven er biskop av Roma og er i egenskap av dette både leder av Den katolske kirke og monark i Vatikanstaten.
Kraków og Pave · Pave og Polens historie ·
Polen
Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).
Kraków og Polen · Polen og Polens historie ·
Polen-Litauens tre delinger
Polens tre delinger; russiske deler i rødt, østerrikske deler i grønt, prøyssiske deler i blått Polen-Litauens tre delinger er hvordan monarki-republikken Polen-Litauen mot slutten av 1700-tallet ble delt mellom Preussen, Russland og Østerrike.
Kraków og Polen-Litauens tre delinger · Polen-Litauens tre delinger og Polens historie ·
Preussen
Preussen var en geografisk region som lå på det meste av det nordeuropeiske lavlandet, men omfattet også sørlige og østlige regioner.
Kraków og Preussen · Polens historie og Preussen ·
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Kraków og Russland · Polens historie og Russland ·
Sosialisme
Sosialisme (fra latin socius – følgesvenn, kamerat) er en politisk ideologi som ønsker at produksjonsmidlene er eid av et fellesskap, enten gjennom det offentlige, staten eller samvirker (eller en kombinasjon av disse).
Kraków og Sosialisme · Polens historie og Sosialisme ·
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Kraków og Sovjetunionen · Polens historie og Sovjetunionen ·
Vladislav II Jagello av Polen
Vladislav II Jagello (polsk Władysław II Jagiełło, litauisk Jogaila, (født ca. 1351/1362, død 1. juli 1434) var storfyrste av Litauen og konge av Polen. Han regjerte i Litauen fra 1377, først sammen med sin onkel Kęstutis. I 1386 konverterte han til kristendommen, ektet elleveårige dronning Hedvig, og ble kronet til polsk konge under navnet Władysław Jagiełło. Hans styre i Polen varte i 48 år og la grunnlaget for den århundrelange polsk-litauiske unionen. Han var også stamfar for det jagellonske dynasti som regjerte i begge statene frem til 1572 og ble et av de mest innflytelsesrike dynastiene i middelalderens Europa. Jagiełło var den siste hedenske leder av Litauen. Som konge av Polen gikk han inn for en nær allianse med Litauen mot Den tyske orden. De alliertes seier i slaget ved Tannenberg i 1410, etterfulgt av den første freden i Toruń, sikret de polske og litauiske grensene og markerte den polsk-litauiske alliansen som europeisk stormakt. Vladislav II Jagello utvidet de polsk-litauiske grensene, og hans regjeringstid er blitt sett på som begynnelsen til den polske gullalderen. Hans egentlige navn var Jogaila (Jagiełło) og hans dåpsnavn var Wladislaus (polsk Władysław, men også Vladislaus, Ladislaus, Ladislas og Vladislav er registrert).
Kraków og Vladislav II Jagello av Polen · Polens historie og Vladislav II Jagello av Polen ·
Warszawa
Warszawa (historisk norsk Varsjava og Warschau) er hovedstad og største by i Polen.
Kraków og Warszawa · Polens historie og Warszawa ·
Wienerkongressen
Representantene til Wienkongressen i 1814-1815 Wienerkongressen fant sted i Wien i Østerrike fra oktober 1814 til juni 1815 for å regulere og restaurere (gjenopprette) Europas politiske forhold etter Napoleonskrigene.
Kraków og Wienerkongressen · Polens historie og Wienerkongressen ·
Wisła
Wisła i Toruń Wisła, (tysk: Weichsel) er en 1 022 kilometer lang elv i Polen.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Kraków og Polens historie
- Det de har til felles Kraków og Polens historie
- Likheter mellom Kraków og Polens historie
Sammenligning mellom Kraków og Polens historie
Kraków har 148 relasjoner, mens Polens historie har 141. Som de har til felles 26, er den Jaccard indeksen 9.00% = 26 / (148 + 141).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Kraków og Polens historie. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
