Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Krimkrigen og Slaget ved Waterloo

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Krimkrigen og Slaget ved Waterloo

Krimkrigen vs. Slaget ved Waterloo

Krimkrigen, 1853–1856, var en krig mellom Russland på den ene siden og «Europas syke mann», Det osmanske riket med sine forbundsfeller Frankrike, Storbritannia, Sardinia på den andre. Slaget ved Waterloo ble utkjempet 18. juni 1815, nær Waterloo i dagens Belgia, da en del av Det forente kongeriket Nederlandene.

Likheter mellom Krimkrigen og Slaget ved Waterloo

Krimkrigen og Slaget ved Waterloo har 19 ting til felles (i Unionpedia): Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington, Artilleri, British Army, Den hellige allianse, Det østerrikske keiserrike, Det forente kongerike Storbritannia og Irland, Det russiske keiserdømmet, Første verdenskrig, Frankrike, Hertugdømmet Nassau, Kavaleri, Kongeriket Preussen, Muskett, Napoleonskrigene, Preussen, Storbritannia, The Times, Vilhelm I av Tyskland, Wienerkongressen.

Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington

Arthur Wellesley, 1.

Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Krimkrigen · Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og Slaget ved Waterloo · Se mer »

Artilleri

thumb Artilleri er opprinnelig maskineri for å kaste prosjektiler, slik som beleiringsmaskiner og kanoner.

Artilleri og Krimkrigen · Artilleri og Slaget ved Waterloo · Se mer »

British Army

British Army er Storbritannias hær.

British Army og Krimkrigen · British Army og Slaget ved Waterloo · Se mer »

Den hellige allianse

De tre grunnleggere av Den hellige allianse: Russland (grønn), Østerrike (gul) og Preussen (grå) Den hellige allianse var en allianse som ble inngått mellom Russland, Østerrike og Preussen i 1815 på initiativ av tsar Aleksander I av Russland.

Den hellige allianse og Krimkrigen · Den hellige allianse og Slaget ved Waterloo · Se mer »

Det østerrikske keiserrike

Det østerrikske keiserrike eksisterte i perioden fra 1804 til 1918, var et keiserdømme, og omfattet både området som i dag har navnet Østerrike og flere andre land og områder.

Det østerrikske keiserrike og Krimkrigen · Det østerrikske keiserrike og Slaget ved Waterloo · Se mer »

Det forente kongerike Storbritannia og Irland

Det forente kongerike Storbritannia og Irland var en suveren stat som ble opprettet 1. januar 1801, da kongeriket Storbritannia og kongeriket Irland ble slått sammen til en felles stat ved Unionsloven av 1800.

Det forente kongerike Storbritannia og Irland og Krimkrigen · Det forente kongerike Storbritannia og Irland og Slaget ved Waterloo · Se mer »

Det russiske keiserdømmet

Det russiske keiserdømmet, eller Det russiske imperiet (russisk: Российская Империя, Rossijskaya Imperija) var en statsdannelse som etterfulgte Tsar-Russland.

Det russiske keiserdømmet og Krimkrigen · Det russiske keiserdømmet og Slaget ved Waterloo · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Første verdenskrig og Krimkrigen · Første verdenskrig og Slaget ved Waterloo · Se mer »

Frankrike

Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.

Frankrike og Krimkrigen · Frankrike og Slaget ved Waterloo · Se mer »

Hertugdømmet Nassau

Hertugdømmet Nassau, med kortformen Nassau, var en liten suveren stat i Vest-Europa som eksisterte fra 1806 til 1866, men som hadde røtter i en stat som hadde eksistert siden 1100-tallet i ulike former.

Hertugdømmet Nassau og Krimkrigen · Hertugdømmet Nassau og Slaget ved Waterloo · Se mer »

Kavaleri

Fransk tungt kavaleri, såkalte kyrassérer iført brystpanser og blanke fjærhjelmer, i Paris august 1914 Kavaleri er en våpenart underlagt en armé.

Kavaleri og Krimkrigen · Kavaleri og Slaget ved Waterloo · Se mer »

Kongeriket Preussen

Kongeriket Preussen var en statsdannelse som ble opprettet den 18.

Kongeriket Preussen og Krimkrigen · Kongeriket Preussen og Slaget ved Waterloo · Se mer »

Muskett

Musketter på fregatten «Grand Turk» En muskett er et gevær med glattboret, langt løp som lades fra munningen.

Krimkrigen og Muskett · Muskett og Slaget ved Waterloo · Se mer »

Napoleonskrigene

Napoleonskrigene (1803–1815) er betegnelsen på en serie store globale konflikter i kjølvannet av den franske revolusjon som satte det franske imperiet og dets allierte, ledet av Napoléon Bonaparte, opp mot en varierende rekke europeiske stater dannet i forskjellige koalisjoner.

Krimkrigen og Napoleonskrigene · Napoleonskrigene og Slaget ved Waterloo · Se mer »

Preussen

Preussen var en geografisk region som lå på det meste av det nordeuropeiske lavlandet, men omfattet også sørlige og østlige regioner.

Krimkrigen og Preussen · Preussen og Slaget ved Waterloo · Se mer »

Storbritannia

Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.

Krimkrigen og Storbritannia · Slaget ved Waterloo og Storbritannia · Se mer »

The Times

The Times er en britisk dagsavis med hovedkvarter i London, grunnlagt i 1785 av John Walter.

Krimkrigen og The Times · Slaget ved Waterloo og The Times · Se mer »

Vilhelm I av Tyskland

Vilhelm I Fredrik Ludvig, også kalt Vilhelm den store, (tysk: Wilhelm I Friedrich Ludwig) (født 22. mars 1797 i Berlin, død 9. mars 1888 Berlin) var konge av Preussen fra 1861 og den første tyske keiser fra 1871 til sin død i 1888.

Krimkrigen og Vilhelm I av Tyskland · Slaget ved Waterloo og Vilhelm I av Tyskland · Se mer »

Wienerkongressen

Representantene til Wienkongressen i 1814-1815 Wienerkongressen fant sted i Wien i Østerrike fra oktober 1814 til juni 1815 for å regulere og restaurere (gjenopprette) Europas politiske forhold etter Napoleonskrigene.

Krimkrigen og Wienerkongressen · Slaget ved Waterloo og Wienerkongressen · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Krimkrigen og Slaget ved Waterloo

Krimkrigen har 273 relasjoner, mens Slaget ved Waterloo har 201. Som de har til felles 19, er den Jaccard indeksen 4.01% = 19 / (273 + 201).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Krimkrigen og Slaget ved Waterloo. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »