Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Kristendom og Teologi
Kristendom og Teologi har 20 ting til felles (i Unionpedia): Åpenbaring, Buddhisme, Dåp, Den hellige ånd, Den hellige treenighet, Eskatologi, Gresk, Gud, Guds rike, Hinduisme, Immanuel Kant, Jesus Kristus, Kristologi, Monoteisme, Nattverd, Polyteisme, Sakrament, Synd, Synkretisme, Trosbekjennelse.
Åpenbaring
«Åpenbarings-skrift», første utkast til en tavle av Bahá'u'lláh (1817–1892), grunnleggeren av bahaireligionen. Åpenbaring er det som viser eller åpenbarer seg, særlig syner, visjoner og beskjeder fra guddommer, ånder eller forfedre.
Åpenbaring og Kristendom · Åpenbaring og Teologi ·
Buddhisme
Stående Buddha, en av de tidligste kjente figurer av Buddha Buddhisme er en ikke-teistisk religion, eller filosofi, som er basert på læren fra Buddha (Siddharta Gautama) som levde fra ca.
Buddhisme og Kristendom · Buddhisme og Teologi ·
Dåp
Den hl. Augustin av Hippo lar seg døpe. Dåp (fra lavtysk dope, 'å dyppe', etter gresk baptizein med samme betydning) er en religiøs seremoni i kristne kirkesamfunn som markerer den kristnes inntreden i kirken.
Dåp og Kristendom · Dåp og Teologi ·
Den hellige ånd
Glassmaleri av Gian Lorenzo Bernini, ca. 1660 Den hellige ånd, på latin Spiritus Sanctus, er innen kristen teologi den tredje personen i Den hellige treenighet.
Den hellige ånd og Kristendom · Den hellige ånd og Teologi ·
Den hellige treenighet
Den hellige treenighet, (også Triniteten, Treenigheten eller Den treenige Gud) er i kristen doktrine en betegnelse på Gud.
Den hellige treenighet og Kristendom · Den hellige treenighet og Teologi ·
Eskatologi
gjenoppståtte Jesus Kristus, omgitt av Jomfru Maria og helgener, som dømmer levende og døde fra dødsriket til evig liv eller evig fortapelse. norrøne endetidsslaget Ragnarok skal guden Tor slåss mot Midgardsormen. Maleri av Johann Heinrich Fussli fra 1790. Eskatologi er den teologiske læren om de siste tider, verdens undergang og eventuell fornyelse.
Eskatologi og Kristendom · Eskatologi og Teologi ·
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Gresk og Kristendom · Gresk og Teologi ·
Gud
Michelangelo som en streng, eldre mann med skjegg. Detalj fra fresken ''Skapelsen av solen og månen'' (1512) i det Sixtinske kapell, Vatikanet. En gud eller guddom er en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende.
Gud og Kristendom · Gud og Teologi ·
Guds rike
Guds rike eller Guds herredømme (gr. - «basileia tou theou») er et sentralt begrep i Jesus fra Nasarets eskatologiske forkynnelse om frelse, ifølge de synoptiske evangelier.
Guds rike og Kristendom · Guds rike og Teologi ·
Hinduisme
Shiva Nataraja skaper verden gjennom sin dans. Hinduisme er en av de store verdensreligionene med mellom 950 millioner og én milliard tilhengere.
Hinduisme og Kristendom · Hinduisme og Teologi ·
Immanuel Kant
Immanuel Kant (født 22. april 1724 i Königsberg i Preussen, død sammesteds 12. februar 1804) var en tysk filosof, og regnes som en sentral tenker innen moderne filosofi.
Immanuel Kant og Kristendom · Immanuel Kant og Teologi ·
Jesus Kristus
Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.
Jesus Kristus og Kristendom · Jesus Kristus og Teologi ·
Kristologi
Kristologi (fra gresk, «læren om Kristus») er et avgjørende felt innenfor kristen teologi som befatter seg med spørsmålet om hvem Jesus Kristus var og er.
Kristendom og Kristologi · Kristologi og Teologi ·
Monoteisme
Monoteisme (fra nylatin monotheismus; av monos, «alene, eneste», og en avledning av gresk theos, «gud»), NAOB, Online Etymology Dictionary er den religiøse troen og forestillingen på at det bare er én guddom, et all-høyeste vesen som er universelt referert til som Gud.
Kristendom og Monoteisme · Monoteisme og Teologi ·
Nattverd
Maleri av Juan de Juanes fra 1500-tallet. Nattverd (av norrønt náttverðr, «kveldsmåltid, kveldsmat», sammensatt av nátt, «natt» og verðr, «måltid, mat» «aftensmåltid») eller eukaristi (gresk: εὐχαριστία, eukharistia, fra verbet εὐχαριστέω, eukharisteo, «gi takksigelse») er en kristen liturgisk handling som bygger på Jesu Kristi siste måltid med disiplene før korsfestelsen.
Kristendom og Nattverd · Nattverd og Teologi ·
Polyteisme
Polyteisme er troen på, eller dyrkelsen av, flere guder.
Kristendom og Polyteisme · Polyteisme og Teologi ·
Sakrament
Et sakrament (fra latin sacrare, 'å hellige') er et kristent rituale som inngyder eller symboliserer guddommelig nåde.
Kristendom og Sakrament · Sakrament og Teologi ·
Synd
erotisk postkort fra 1910-tallet. Synd (norrønt: synd), Bokmålsordboka er i religiøs sammenheng en handling som er en overtredelse av Guds lov, det vil si tanker, ord og/eller handlinger som står i et motsetningsforhold til det guddommelige vesen, virkelighet og vilje, det vil si til Guds hellighet.
Kristendom og Synd · Synd og Teologi ·
Synkretisme
hellenistisk terrakottakopp fra romersk tid. Staatliches Museum Ägyptischer Kunst, München Synkretisme (via nylatin syncretismus, fra gresk συγκρητισμός, synkretismos, avledet av synkretizein), NAOB er et teknisk, teologisk begrep som betyr religionsblanding og sammensmeltning av elementer fra forskjellige religioner.
Kristendom og Synkretisme · Synkretisme og Teologi ·
Trosbekjennelse
En trosbekjennelse er en tekst som uttrykker de grunnleggende og viktigste sidene ved en religion/religiøs tro.
Kristendom og Trosbekjennelse · Teologi og Trosbekjennelse ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Kristendom og Teologi
- Det de har til felles Kristendom og Teologi
- Likheter mellom Kristendom og Teologi
Sammenligning mellom Kristendom og Teologi
Kristendom har 604 relasjoner, mens Teologi har 59. Som de har til felles 20, er den Jaccard indeksen 3.02% = 20 / (604 + 59).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Kristendom og Teologi. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
