Kullgass og Syntesegass

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Kullgass og Syntesegass

Kullgass vs. Syntesegass

Kullgass er en brennbar syntesegass som oppstår ved forgassing eller forbrenning av kull. Syntesegass eller syngas er det viktigste mellomproduktet i konverteringsprosesser av naturgass til mer foredlede produkter som ammoniakk, metanol, olefiner (MTO)) og syntetisk bensin og diesel (GTL, for eksempel Fischer-Tropsch-prosessen). Syngass fra oljeraffineri brukes i enkelte moderne gasskraftverk som innsatsfaktor (brensel) i kraftproduksjonen.

Ammoniakk

Ammoniakk har den kjemiske betegnelsen NH3 og er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.

Ammoniakk og Kullgass · Ammoniakk og Syntesegass · Se mer »

Gasskraftverk

Montering av gassturbin i et tysk gasskraftverk Gasskraftverk er et kraftverk som produserer elektrisk energi ved hjelp av gasskraft.

Gasskraftverk og Kullgass · Gasskraftverk og Syntesegass · Se mer »

Hydrogen

Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.

Hydrogen og Kullgass · Hydrogen og Syntesegass · Se mer »

Karbondioksid

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.

Karbondioksid og Kullgass · Karbondioksid og Syntesegass · Se mer »

Karbonmonoksid

Karbonmonoksid, også kalt kullos og karbonoksid, er en fargeløs, tilnærmet luktfri, brennbar og svært giftig gass.

Karbonmonoksid og Kullgass · Karbonmonoksid og Syntesegass · Se mer »

Metan

Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.

Kullgass og Metan · Metan og Syntesegass · Se mer »

Naturgass

Oversikt over land som produserer naturgass, 2013 Naturgass eller tørrgass er petroleum i gassform primært bestående av metan, men med varierende mengder hydrogensulfid og ikke brennbare gasser som karbondioksid, nitrogen og vanndamp.

Kullgass og Naturgass · Naturgass og Syntesegass · Se mer »

Oksygen

Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.

Kullgass og Oksygen · Oksygen og Syntesegass · Se mer »