Innholdsfortegnelse
82 relasjoner: Aksiom, Artefakt, Autoritær, Bertrand Russell, Bilde, Charles S. Peirce, Datamaskin, Dataprogram, Diagram, Empiri, Empirisme, Erfaring, Erkjennelsesteori, Faktum, Følelser, Filosofi, Forklaring, Immanuel Kant, Informasjon, Intelligente agenter, Intersubjektivitet, Introspeksjon, Irak, Kjeruber, Knop (knute), Kommunikasjon, Kommunisme, Konklusjon, Kontekst, Kroppsspråk, Kunnskap, Kunnskapsdepartementet, Kunstig intelligens, Læring, Logikk, Lyd, Maskin, Massesentrum, Matematikk, Mekanikk, Menneske, Meta, Metode, Mystikk, Naturvitenskap, Nervesystem, Nigeria, Objektivitet, Observasjon, Paradigme, ... Utvid indeks (32 mer) »
- Dyder
- Intelligens
- Mentalt innhold
Aksiom
Et aksiom (gresk: ἀξίωμα, aksioma, «grunnsetning») er en grunnsetning som aksepteres uten bevis, enten den er allment akseptert eller den er selvinnlysende sann.
Artefakt
To artefakter - kniv og øks - fra steinalderen. En artefakt (fra latin arte factum, «gjort ved håndverk, kunst») er en gjenstand skapt av et menneske.
Autoritær
Autoritær (fransk, av latin auctoritas, myndighet) betegnes den som uten saklig grunnlag eller uten å gi saklig begrunnelse, bestemmer over andre.
Bertrand Russell
Bertrand Arthur William Russell, den 3.
Se Kunnskap og Bertrand Russell
Bilde
forestilling en «ser inne i seg». Et bilde er et synsinntrykk, altså det vi ser.
Charles S. Peirce
Charles Sanders Peirce (født 10. september 1839, død 19. april 1914) var en amerikansk matematiker, filosof og logiker.
Se Kunnskap og Charles S. Peirce
Datamaskin
IBM 2250 Mod 2 En LINC-8 computer utstilt på Uppsala universitet, Uppsala, Sverige. En datamaskin er en digital elektronisk maskin som kan programmerers til å utføre sekvenser av aritmetiske og logiske operasjoner.
Dataprogram
LibreOffice Writer Dataprogram, ofte bare kalt program (engelsk: application og computer program), er en samling av en rekke forhåndsprogrammerte instrukser til datamaskinen.
Diagram
Diagram (fra gresk διάγραμμα (diagramma), «tegning» el. «skjema») er en skjematisk tegning eller grafisk fremstilling av informasjon, som for eksempel sammenhengen mellom ulike mengder og variabler.
Empiri
Empiri (fra gresk empeirikós.
Empirisme
John Locke, en ledende engelsk filosof innenfor britisk empirisme. Empirisme er en filosofisk erkjennelsesteori som betoner erfaringens rolle i etableringen av kunnskap.
Erfaring
Erfaring er den kunnskap eller viten man får gjennom egne opplevelser.
Erkjennelsesteori
Erkjennelsesteori eller epistemologi (fra gresk επιστήμη (episteme), «fornuft» og λόγος (logos), «vitenskap») er læren om viten og erkjennelse.
Se Kunnskap og Erkjennelsesteori
Faktum
Faktum, i flertall fakta, er et saksforhold som ikke logisk kan motsies.
Følelser
Glede er en av de grunnleggende menneskelige følelsene. Følelser eller emosjoner er subjektive erfaringer kjennetegnet av en viss grad av behag eller ubehag.
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Forklaring
Forklaring er en meddelelse som peker på grunner, sammenhenger, og konsekvenser av noen objekter, prosesser, hendelser og videre som sammen med regler eller lover som forbinder disse til objektet.
Immanuel Kant
Immanuel Kant (født 22. april 1724 i Königsberg i Preussen, død sammesteds 12. februar 1804) var en tysk filosof, og regnes som en sentral tenker innen moderne filosofi.
Informasjon
I dagligtalen har informasjon å gjøre med opplysning, etterretning, underretning, neddelelse, beskjed, tilbakemelding, opplæring, undervisning og viten.
Intelligente agenter
I kunstig intelligens, er intelligent agent (IA) en selvstendig entitet som observerer miljøet og handler ut ifra de observasjonene som er gjort.
Se Kunnskap og Intelligente agenter
Intersubjektivitet
Intersubjektivitet (Fra latin: Inter, som betyr mellom, og subjekt som rent bokstavelig betyr underkastelse) betegner det forhold at noe er tilgjengelig for flere enn ett subjekt.
Se Kunnskap og Intersubjektivitet
Introspeksjon
Introspeksjon er en metode for å observere egne tanker og følelser.
Irak
Irak, offisielt Republikken Irak, er et land i Midtøsten.
Kjeruber
En kjerub fra middelalderen, rundt 1156 Kjeruber er mytologiske blandingsvesener, oftest avbildet som mennesker eller dyr med vinger, og kjent fra alle oldtidskulturene i Midtøsten, omtalt også i Bibelen, der Gud satte «kjerubene øst for Edens hage og det flammende sverdet som svinges uten stans.
Knop (knute)
Knuter.1. Vantskjøt med båtmannsknop. 2. Fallrepsknop. 3. Kjerringknute. 4. Taljerepsknop 5. Sjauerknop. 6. Kronstikkskjøt i stag eller vant 7. Tyrkerknop på logg- eller loddline. 8. Burknop og åttetallsknop. 9. Båtsmannsknop. 10. To halvstikk til fortøyning.
Kommunikasjon
Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») har betydninger som «å melde, meddele, underrette om, stå i forbindelse med» og er en betegnelse på overføring eller utveksling av informasjon eller kunnskap mellom ulike mennesker og dyr.
Kommunisme
Kommunisme er en revolusjonær sosialistisk ideologi, basert på teoriene til Karl Marx og Friedrich Engels.
Konklusjon
En konklusjon er en slutning tatt på grunnlag av en rekke premisser overveielser, observasjoner eller undersøkelser.
Kontekst
Kontekst (fra latin: contextus, «sammenveving») er begrepet for omstendighetene omkring en hendelse eller en tilstand.
Kroppsspråk
Ulv som viser dominans Kroppsspråk (eller ikke-verbalt språk) er en betegnelse på fysisk kommunikasjon der individet uttrykker seg ved hjelp av sin egen kropp.
Kunnskap
Kunnskap er kjennskap til, oppmerksomhet om, forståelse av eller ferdigheter knyttet til noe eller noen.
Kunnskapsdepartementet
Kunnskapsdepartementets lokaler i Oslo Kunnskapsdepartementet (forkortet KD) er et norsk departement som har ansvaret for barnehager, grunnskole, videregående opplæring, fagskole, høyere utdanning og forskning.
Se Kunnskap og Kunnskapsdepartementet
Kunstig intelligens
Kunstig intelligens kan benyttes for å styre roboter, som eksempelvis ASIMO. Kunstig intelligens (KI), også kalt AI (fra engelsk: artificial intelligence), er en teknikk man bruker for å gi datamaskiner og dataprogrammer en mest mulig intelligent respons.
Se Kunnskap og Kunstig intelligens
Læring
Læring er en relativt varig endring (eller potensiell endring) i atferd som følge av erfaring.
Logikk
Logikk er læren om lovene og reglene som gjør tenkningen, resonneringen og argumentasjonen gyldig («logisk»).
Lyd
Lyd er hurtige endringer av luftens statiske trykk som brer seg som bølger og er en energitransport gjennom luften.
Maskin
Michael Reeve En maskin er en teknisk innretning laget av mennesker som kan overføre eller omforme energi slik at de kan utføre eller hjelpe til med en oppgave.
Massesentrum
Massefellespunktet (også kalt tyngdepunktet) til et system med partikler er et spesifikt punkt hvor systemet i mange tilfeller oppfører seg som om systemets masse var konsentrert i ett punkt.
Matematikk
Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.
Mekanikk
Mekanikk er den grenen av fysikken som omhandler bevegelse, forskyvninger, spenninger og stabilitet av partikler og legemer.
Menneske
* ? H. s. denisova.
Meta
Meta- er et prefiks som kommer fra gresk og betyr mellom, etter eller over En metadiskusjon er en diskusjon om en diskusjon.
Metode
Metode kan vise til.
Mystikk
Mystikk eller mystisisme (fra gresk μυστικός mysticos, «som hører til mysteriene», «hemmelighetsfull»; av myein «å lukke», «være taus») er en tradisjon innenfor flere av religionene; som representerer en personlig, subjektiv og direkte opplevelse av det guddommelige, eller som en nærhet til Gud eller enhet med Gud.
Naturvitenskap
Naturvitenskapene er empiriske vitenskaper som søker å forklare hendelser og lovmessige sammenhenger (naturlover) i den levende og ikke-levende naturen.
Nervesystem
Skjematisk bilde av nervesystemet til et menneske. Nervesystemet hos dyr koordinerer aktiviteten til musklene, overvåker organene, modellerer og prosesserer input fra sansesystemene, og initierer handlinger (se sentralnervesystemet).
Nigeria
Nigeria, offisielt Forbundsrepublikken Nigeria (engelsk: Federal Republic of Nigeria), er en føderal republikk bestående av 36 delstater i tillegg til hovedstaden Abuja.
Objektivitet
Objektivitet eller objektiv kan bety.
Observasjon
En observatør overvåker himmelen over London under slaget om Storbritannia. St. Pauls katedral i bakgrunnen. Observasjon, NAOB betyr iakttagelse, enten en aktivitet hvorved et levende vesen (så som et menneske) mottar kunnskap om omverdenen gjennom sansene.
Paradigme
Paradigme (gresk παράδειγμα, paradeigma) betyr forbilde, mønster, mønstergyldig eksempel.
Pålestikk
Pålestikk. Pålestikk er en type knute som danner løkke på tauenden uten å utvide seg.
Perspektiv
Synlige lysbølger går i rette linjer fra gjenstanden og gjennom bildeplanet før de treffer øyet. Dette er grunnlaget for det grafiske perspektivet som forsøker å gjengi en tredimensjonal virkelighet i et flatt, todimensjonalt projektivt plan. Perspektiv (av latin perspicere, «se gjennom, se tydelig») er en visuell betraktnings- og framstillingsmåte som brukes i billedkunst og arkitektur for å gjengi og forklare virkeligheten og vise dybde i et bilde.
Piktogram
stiliserte mannsfiguren som brukes i litt forskjellig utforming på toalettdører er et typisk moderne piktogram. Piktogram er et enkelt grafisk symbol som skal symbolisere et ord, et objekt eller en idé.
Platon
Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.
Prototyp
200px En prototyp eller prototype (av gresk, «førsteinntrykk») er en foreløpig utgave av et produkt.
Rasjonalitet
Rasjonalitet brukes også innenfor matematikken, se Rasjonal funksjon Det som er rasjonelt er i samsvar med fornuften.
Realisme (erkjennelsesteori)
Realisme er den epistemologiske posisjonen at våre sanser og erkjennelser inneholder informasjon om virkeligheten.
Se Kunnskap og Realisme (erkjennelsesteori)
Refleksjon
Refleksjon.
Resonnement
Et resonnement (fra fransk raisonnement) er en tankerekke som logisk fører til en slutning/konklusjon.
Ressurs
Ressurs er en kilde til forsyninger som kan anvendes til å skape goder eller nytte.
Sakprosa
Sakprosa er i hverdagslig språkbruk alle tekster som ikke er skjønnlitteratur – alle de tekstene i samfunnet som ikke uten videre kan kalles romaner, noveller, dramatikk eller lyrikk.
Samarbeid
Katalanske ''castellers samarbeider for å nå et felles mål. Samarbeid er å jobbe sammen med andre for å oppnå felles mål.
Samfunnsvitenskap
Samfunnsvitenskap er en fellesbetegnelse for vitenskaper som empirisk studerer samfunnet og forhold mellom mennesker.
Se Kunnskap og Samfunnsvitenskap
Sannhet
Sannhet er et sentralt filosofisk begrep, men ikke desto mindre vanskelig å definere nøyaktig.
Sansesystem
Sansesystem beskriver de deler av et nervesystem som formidler signaler fra individets mottaksapparat (reseptororganer) for inntrykk fra indre eller ytre miljø til behandling og eventuell reaksjon i andre deler av nervesystemet.
Sosialisering
Sosialisering er en prosess der medlemmer av et samfunn lærer sosiale og intellektuelle normer og verdier, gjennom innlemming i sine respektive sosiale roller og samhandling med andre individer.
Språk
skriftlig språk, men muntlig språk regnes å være flere titusener av år eldre enn skriftspråket. Et språk er et dynamisk sett av synlige, hørbare eller følbare symboler for kommunikasjon og elementer som brukes for å manipulere dem.
Subjektivitet
Subjektivitet viser til en persons perspektiv eller mening, spesielt følelser, tro og ønsker.
Sunn fornuft
Sunn fornuft (eller ganske enkelt fornuft) er en sunn, praktisk vurdering angående hverdagslige saker, eller en grunnleggende evne til å oppfatte, forstå og dømme på en måte som deles av (altså er «felles for») nesten alle mennesker.
Sykling
Landeveissykling. Banesykling. Terrengsykling. Sykling eller sykkelsport er en aktivitet der en person ved hjelp av en sykkel tar seg fram ved egen muskelkraft.
Tanke
Personifikasjon av tanke (Gresk ''Εννοια'') i Celsusbiblioteket i Efesos i Tyrkia Tenke, tenking eller tanke er en mental prosess som tillater individer å modellere verden og hanskes med den effektivt ifølge deres objekter, planer, slutninger eller begjær.
Taus kunnskap
Med taus kunnskap menes den erfaringsbaserte kunnskap og viten man får i utøvelse av en aktivitet, et fag eller yrke og som ofte ikke lar seg forklare med ord.
Tautologi
Tautologi har flere betydninger.
Teori
Teori er i vitenskapen en testet antagelse om virkeligheten, en forklaring på et fenomen eller en sammenheng i naturen.
Thomas Kuhn
Thomas Samuel Kuhn (født 18. juli 1922 i Cincinnati, død 17. juni 1996 i Cambridge i Massachusetts) var en amerikansk fysiker, vitenskapsteoretiker og historiker.
Ting
Ting har flere betydninger.
Utdannelse
Barn i et barnehagerom i USA. Barn i grunnskoleen i Xinjiang, Kina Piker i en videregående skole i Irak En forelesningssal i New York Jan Steen (1672) Protest i Hongkong mot nasjonalt innhold i utdanning. Utdannelse eller utdanning refererer til spesifikke ferdigheter og kunnskaper, foruten å utøve «god dømmekraft» som oppnås via læring og mestring.
Validitet
I vitenskapelig forskning er validitet eller gyldighet en betegnelse på hvor godt man klarer å måle det man har til hensikt å måle eller undersøke.
Virksomhet
Virksomhet eller foretak er betegnelser for en juridisk person eller en organisasjon som produserer varer eller tjenester.
Vitenskap
Vitenskap er et systematisk foretak som gjennom kritisk undersøkelse organiserer kunnskap og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan både metoder og observasjoner skal forstås.
Vitenskapelig metode
Enkel figur av stegene i hypotetisk deduktiv metode. Vitenskapelig metode er en samling teknikker for å undersøke fenomener, finne ny kunnskap eller å samordne og integrere gammel kunnskap.
Se Kunnskap og Vitenskapelig metode
Wikipedia
Wikipedia er en internasjonal internettbasert encyklopedi med fritt tilgjengelig innhold som skrives og vedlikeholdes av frivillige bidragsytere, gjennom det wiki-baserte redigeringssystemet.
Se også
Dyder
- Ære
- Ærlighet
- Altruisme
- Ansvar
- De syv dyder
- De tre teologale dyder
- Disiplin
- Dyd
- Etos
- Eudaimonia
- Fred
- Fronesis
- Gavmildhet
- Godhetsposering
- Håp (dyd)
- Høflighet
- Kardinaldyd
- Kjærlighet
- Kunnskap
- Kyskhet
- Lojalitet
- Måtehold
- Medfølelse
- Medlidenhet
- Mot (egenskap)
- Nysgjerrighet
- Opplysningstiden
- Paramita
- Personlig integritet
- Plikt
- Prøyssiske dyder
- Renhet
- Respekt
- Rettferdighet
- Sannhet
- Selvkontroll
- Solidaritet
- Sparsomhet
- Stillhet
- Sympati
- Tilgivelse
- Veldedighet
- Visdom
Intelligens
- Analyse
- Fronesis
- Geni
- IQ
- Intelligens
- Kunnskap
- Læring
- Nerd
- Vidunderbarn
Mentalt innhold
- Begrep
- Ekstase
- Intuisjon
- Kunnskap
- Tabula rasa
- Tanke
Også kjent som Kunnskaper, Lærdom, Viten.