Likheter mellom Kurdistan og Tyrkia
Kurdistan og Tyrkia har 18 ting til felles (i Unionpedia): Abdullah Öcalan, Ararat, Den europeiske union, Det osmanske rike, Ententemaktene, Første verdenskrig, Freden i Sèvres, Irak, Iran, Kurdere, Kurdistan, Kurdistans arbeiderparti, Lausannetraktaten, Midtøsten, Rettferdighets- og utviklingspartiet, Sultan, Syria, USA.
Abdullah Öcalan
Abdullah «Apo» Öcalan (født i 4. april 1948 eller 1949 i Ömerli i Tyrkia) er en kurdisk aktivist, politiker, forfatter og ideolog fra Tyrkia.
Abdullah Öcalan og Kurdistan · Abdullah Öcalan og Tyrkia ·
Ararat
Ararat sett fra Jerevan i Armenia Ağrı (armensk: Արարատ; persisk: آرارات; hebraisk) er det høyeste fjellet i Tyrkia Det er en snødekt, inaktiv vulkan i det nordøstre Tyrkia, 16 kilometer vest for den iranske grensa og 32 kilometer sørøst for den armenske.
Ararat og Kurdistan · Ararat og Tyrkia ·
Den europeiske union
Den europeiske union (EU) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa.
Den europeiske union og Kurdistan · Den europeiske union og Tyrkia ·
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Det osmanske rike og Kurdistan · Det osmanske rike og Tyrkia ·
Ententemaktene
Ententemaktene er en betegnelse på de landene som kjempet mot sentralmaktene under første verdenskrig.
Ententemaktene og Kurdistan · Ententemaktene og Tyrkia ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Kurdistan · Første verdenskrig og Tyrkia ·
Freden i Sèvres
Delingen av Tyrkia etter freden i Sèvres Freden i Sèvres var fredsavtalen etter første verdenskrig mellom Det osmanske riket og de allierte 10. august 1920.
Freden i Sèvres og Kurdistan · Freden i Sèvres og Tyrkia ·
Irak
Irak, offisielt Republikken Irak, er et land i Midtøsten.
Irak og Kurdistan · Irak og Tyrkia ·
Iran
Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia/Midtøsten. Landet grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan autonome republikk) og Armenia i nord og Tyrkia og Irak (Kurdistans regionale regjering) i vest. Iran har kystlinje langs Persiagulfen og Omanbukta i sør og Det kaspiske hav i nord.https://gov.krd/english/ -->.
Iran og Kurdistan · Iran og Tyrkia ·
Kurdere
Kurderne er en iransk etnisk gruppe i Midtøsten.
Kurdere og Kurdistan · Kurdere og Tyrkia ·
Kurdistan
Kurdistans flagg Kart over kurdiske områder Kurdistan er diffust avgrensede landområder i Midtøsten der kurdere holder til.
Kurdistan og Kurdistan · Kurdistan og Tyrkia ·
Kurdistans arbeiderparti
Abdullah Öcalan var PKKs grunnlegger Kurdistans arbeiderparti – Partîya Karkerên Kurdîstan (PKK) er en militær og politisk organisasjon blant kurdere i Tyrkia med røtter i den marxist-leninistiske studentbevegelsen i Ankara i 1970-årene.
Kurdistan og Kurdistans arbeiderparti · Kurdistans arbeiderparti og Tyrkia ·
Lausannetraktaten
Grenser som ble trukket etter traktaten Lausanne-traktaten, undertegnet 24. juli 1923, var en fredstraktat underskrevet i Lausanne, som avgjorde Anatolia-delen etter oppdelingen av Det osmanske rike ved å annullere Sèvres-traktaten underskrevet av Det osmanske rike etter første verdenskrig, som følge av Den tyrkiske frigjøringskrigen mellom de allierte fra første verdenskrig (Ententemaktene) og Den tyrkiske nasjonalbevegelsen.
Kurdistan og Lausannetraktaten · Lausannetraktaten og Tyrkia ·
Midtøsten
miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.
Kurdistan og Midtøsten · Midtøsten og Tyrkia ·
Rettferdighets- og utviklingspartiet
Valgmøte for AKP i 2007 Rettferds- og utviklingspartiet eller Rettferdighets- og utviklingspartiet (tyrkisk, AK Parti eller AKP) er det styrende tyrkiske politiske parti som beskriver seg selv som sentrum-høyre og konservativ.
Kurdistan og Rettferdighets- og utviklingspartiet · Rettferdighets- og utviklingspartiet og Tyrkia ·
Sultan
Ḥusayn Kāmil, sultan av Egypt 1914-1917. Sultan (arabisk: سلطان) er en muslimsk tittel, med mange historiske betydninger.
Kurdistan og Sultan · Sultan og Tyrkia ·
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Kurdistan og Syria · Syria og Tyrkia ·
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Kurdistan og Tyrkia
- Det de har til felles Kurdistan og Tyrkia
- Likheter mellom Kurdistan og Tyrkia
Sammenligning mellom Kurdistan og Tyrkia
Kurdistan har 87 relasjoner, mens Tyrkia har 191. Som de har til felles 18, er den Jaccard indeksen 6.47% = 18 / (87 + 191).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Kurdistan og Tyrkia. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: