Likheter mellom Kärnten og Sveits
Kärnten og Sveits har 27 ting til felles (i Unionpedia): Alpin skiidrett, Anschluss, Østerrike, Bartrær, Benito Mussolini, Den europeiske union, Den internasjonale olympiske komité, Den store depresjonen, Det tysk-romerske rike, Edelweiss, Eikeslekta, EM i fotball 2008, Første verdenskrig, Fotball, Frankerriket, Hare, Huset Habsburg, Inn, Ishockey, Italia, Jugoslavia, Julius Cæsar, Keltere, Napoléon Bonaparte, Tredveårskrigen, Tysk, Tyskland.
Alpin skiidrett
Michaela Kirchgasser i Aspen Spor av alpint i Bariloche (Argentina) Alpin skiidrett er en fellesbetegnelse for skiidrett med ulike former for kjøring i bratt terreng og er karakterisert ved at hele støvelen er fastspent til skien, i motsetning til nordiske disipliner, der hælen kan vippe på skien.
Alpin skiidrett og Kärnten · Alpin skiidrett og Sveits ·
Anschluss
Grensevakter og soldater fjerner grensebommene mellom Tyskland og Østerrike mars 1938 Anschluss, også skrevet Anschluß («tilslutning, anknytning eller forening»), også kalt Anschluss Österreichs («Østerrikes innlemmelse eller gjenforening»), var det nasjonalsosialistiske Tysklands annektering av nabolandet Østerrike 13. mars 1938.
Anschluss og Kärnten · Anschluss og Sveits ·
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Østerrike og Kärnten · Østerrike og Sveits ·
Bartrær
* apeskrekkfamilien.
Bartrær og Kärnten · Bartrær og Sveits ·
Benito Mussolini
Benito Amilcare Andrea Mussolini (født 29. juli 1883 i Dovia di Predappio i provinsen Forlì i regionen Emilia-Romagna i Italia, død 28. april 1945 Giulino di Mezzegra i provinsen Como i Lombardia) var Italias statsminister og det italienske fascistpartiet Partito Nazionale Fascistas leder («il Duce», «leder» eller «fører») fra slutten av 1922 frem til 8.
Benito Mussolini og Kärnten · Benito Mussolini og Sveits ·
Den europeiske union
Den europeiske union (EU) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa.
Den europeiske union og Kärnten · Den europeiske union og Sveits ·
Den internasjonale olympiske komité
Den internasjonale olympiske komité (offisielt navn (fransk): Comité international olympique; på norsk ofte forkortet IOK eller IOC) er en internasjonal organisasjon stiftet i 1894 etter forslag fra franskmannen Pierre de Coubertin og basert i Lausanne i Sveits.
Den internasjonale olympiske komité og Kärnten · Den internasjonale olympiske komité og Sveits ·
Den store depresjonen
Dorothea Langes ''Migrant Mother'' viser fattige landarbeidere i California, på bildet er Florence Owens Thompson, en 32 år gammel syvbarnsmor Den store depresjonen, også kalt den store verdenskrisen eller på norsk «de harde trettiåra», var en verdensomfattende økonomisk nedgangsperiode i første del av 1930-årene.
Den store depresjonen og Kärnten · Den store depresjonen og Sveits ·
Det tysk-romerske rike
Det tysk-romerske rike (formelt Det hellige romerske rike, senere Det hellige romerske rike av den tyske nasjon; latin Sacrum Imperium Romanum Nationis Germanicae, tysk Heiliges Römisches Reich, ofte forkortet HRR), var riket og statsdannelsen som oppsto som en følge av at det karolingiske Øst-Frankerriket ble dannet gjennom traktaten i Verdun i 843.
Det tysk-romerske rike og Kärnten · Det tysk-romerske rike og Sveits ·
Edelweiss
Edelweiss (Leontopodium alpinum), en av de mest kjente europeiske fjellblomster, tilhører kurvplantefamilien.
Edelweiss og Kärnten · Edelweiss og Sveits ·
Eikeslekta
se egen seksjon Eikeslekten (Quercus) er en slekt i bøkefamilien.
Eikeslekta og Kärnten · Eikeslekta og Sveits ·
EM i fotball 2008
Europamesterskapet i fotball 2008 (Euro 2008) ble arrangert i Sveits og Østerrike, i perioden 7. juni til 29. juni 2008.
EM i fotball 2008 og Kärnten · EM i fotball 2008 og Sveits ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Kärnten · Første verdenskrig og Sveits ·
Fotball
Rick Dikeman I fotball er fansens grunnleggende formål å oppmuntre laget sitt under kampen. Fotball er en ballidrett mellom to lag, hvert bestående av elleve spillere, hvor formålet er å få ballen flest ganger inn i motstanderlagets mål.
Fotball og Kärnten · Fotball og Sveits ·
Frankerriket
Diakronisk framstilling av Frankerriket med hovedstad i Tournai (431–508) og fra Paris (508–768) Frankerriket (latin: Regnum Francorum), også omtalt som Frankia, henviser til kongeriket til frankerne i senantikken og tidlig middelalder.
Frankerriket og Kärnten · Frankerriket og Sveits ·
Hare
Hare (Lepus timidus) er en dyreart i harefamilien.
Hare og Kärnten · Hare og Sveits ·
Huset Habsburg
Huset Habsburg er et av Europas fyrstehus.
Huset Habsburg og Kärnten · Huset Habsburg og Sveits ·
Inn
Inn (latin: Aenus; retoromansk: En) er en elv i Alpene som fra sine kilder i Sveits, renner nordøstover gjennom Østerrike og Tyskland, hvor den møter Donau i Passau.
Inn og Kärnten · Inn og Sveits ·
Ishockey
Et ishockeymål med målvakt og spillere Ishockey er et lagspill som spilles på en islagt bane der de to lagene med køller forsøker å få en puck inn i motstanderens mål.
Ishockey og Kärnten · Ishockey og Sveits ·
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Italia og Kärnten · Italia og Sveits ·
Jugoslavia
Jugoslavia etter oppdelingen Jugoslavia blir brukt om tre etterfølgende, men separate stater som eksisterte i størstedelen av det 20. århundre på Balkan i Europa.
Jugoslavia og Kärnten · Jugoslavia og Sveits ·
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Julius Cæsar og Kärnten · Julius Cæsar og Sveits ·
Keltere
Irland. Keltere er et moderne begrep for å beskrive de stammer i Europa som snakket et keltisk språk.
Kärnten og Keltere · Keltere og Sveits ·
Napoléon Bonaparte
Jacques-Louis Davids berømte maleri fra 1801 av Napoléon som krysser Sankt Bernhard. Napoléon Bonaparte (1769–1821) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene.
Kärnten og Napoléon Bonaparte · Napoléon Bonaparte og Sveits ·
Tredveårskrigen
Tredveårskrigen eller trettiårskrigen var en serie militære konflikter utkjempet mellom Europas stater på de tysktalende småstatenes jord.
Kärnten og Tredveårskrigen · Sveits og Tredveårskrigen ·
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Kärnten og Tysk · Sveits og Tysk ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Kärnten og Sveits
- Det de har til felles Kärnten og Sveits
- Likheter mellom Kärnten og Sveits
Sammenligning mellom Kärnten og Sveits
Kärnten har 303 relasjoner, mens Sveits har 349. Som de har til felles 27, er den Jaccard indeksen 4.14% = 27 / (303 + 349).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Kärnten og Sveits. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: