Likheter mellom København og Klassisistisk arkitektur
København og Klassisistisk arkitektur har 5 ting til felles (i Unionpedia): C.F. Hansen, Første verdenskrig, Frederik V (rytterstatue), Middelalderen, Vor Frue kirke (København).
C.F. Hansen
Sorgenlos Tomasz Sienicki Tyke C.F. Hansens Christiansborg og slottskirke på en tegning av H.G.F. Holm fra 1837. Christian Frederik Hansen (født 29. februar 1756 i København, død 10. juli 1845 på Rolighed, Frederiksberg) var en dansk klassisistisk arkitekt, kongelig hoff­byggmester, professor og direktør for Kunstakademiet.
C.F. Hansen og København · C.F. Hansen og Klassisistisk arkitektur ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og København · Første verdenskrig og Klassisistisk arkitektur ·
Frederik V (rytterstatue)
Rytterstatuen av Frederik V på Amalienborg Slotsplads er et verk av den franske billedhuggeren Jacques-François-Joseph Saly.
Frederik V (rytterstatue) og København · Frederik V (rytterstatue) og Klassisistisk arkitektur ·
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
København og Middelalderen · Klassisistisk arkitektur og Middelalderen ·
Vor Frue kirke (København)
Stikk av Jonas Haas etter tidligere tegning som viser hvordan Vor Frue kirke så ut i 1520. Spiret på Vor Frue brenner under engelskmennenes angrep på byen i 1807. Rundetårn og Trinitatis-komplekset sees til venstre for Vor Frue kirke. Samtidig maleri av Christoffer Wilhelm Eckersberg. Frederik II krones i koret i Vor Frue kirke 13. august 1559. Medlemmer av Riksrådet setter kronen på kongens hode for å vise at det var Riksrådet som overtok makten ved kongens død og overdro den til den nye kongen i forbindelse med kroningen.Stikk etter Caspar Ens.Fra Det Kongelige Bibliotek Vor Frue kirke i København er domkirke i Københavns stift.
København og Vor Frue kirke (København) · Klassisistisk arkitektur og Vor Frue kirke (København) ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes København og Klassisistisk arkitektur
- Det de har til felles København og Klassisistisk arkitektur
- Likheter mellom København og Klassisistisk arkitektur
Sammenligning mellom København og Klassisistisk arkitektur
København har 566 relasjoner, mens Klassisistisk arkitektur har 90. Som de har til felles 5, er den Jaccard indeksen 0.76% = 5 / (566 + 90).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom København og Klassisistisk arkitektur. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: