Landsknekt og Pik

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Landsknekt og Pik

Landsknekt vs. Pik

Raderingen «De fem landsknektene» av Daniel Hopfer fra omkring 1530 viser en gruppe tyske leiesoldater. Landsknektene bar tunge sverd og andre våpen, og var iført karakteristiske overdrevne, oppsplittede moteklær av fargerike stoffer, blant annet pludderbukser, oksemulesko og baretter. «Landsknekt med hustru» av Daniel Hopfer viser typiske landsknektvåpen som tohåndssverd («Bidenhänder» eller «Zweihänder») og kortsverd (en kraftig Katzbalger). Sveitsiske ''Reisläufer'' og landsknekter i kamp framstilt av Hans Holbein den yngre tidlig på 1500-tallet. Når de lange pikene låste seg fast i hverandre, oppstod «dårlig krig» (''schlecht Krieg'') og stridene fortsatte som blodige nærkamper med bruk av hellebarder og sverd. Sveitsergardister i Vatikanet iført paradeuniformer i 1500-tallsstil. Styrken består i dag av 100 sveitsiske menn som får opplæring i bruk av moderne våpen, sverd og hellebard. En landsknekt (på tysk Landsknecht) var en type leiesoldat som kjempet til fots i Europa fra slutten av 1400- til inn på 1600-tallet. Sveitsiske soldater og landsknekter har filtret pikene inn i hverandre, noe som utløste grusomme nærkamper mellom fastklemte soldater En pik eller pike er et opptil seks meter langt spydlignende stakevåpen som på 1500- og 1600-tallet ofte ble brukt av infanteri i Europa, ofte som effektivt forsvar mot kavaleri.

Gevær

britisk Lee Enfield-gevær Gevær (børse, eller dansk, bøsse), er et tohånds skytevåpen med langt løp beregnet for langholdsskyting (for eksempel over 100 meter).

Gevær og Landsknekt · Gevær og Pik · Se mer »

Harnisk

Rustningen til den frankiske riksridderen Götz von Berlichingen (1480–1562) Harnisk er en rustning, det vil si et kroppspanser av metall eller lær som i kamp brukes til å beskytte mot stikk, hogg og skudd.

Harnisk og Landsknekt · Harnisk og Pik · Se mer »

Hellebard

Gamle sveitsiske hellebarder, blankvåpen bestående av et økseblad med spydspiss montert på et langt skaft Miniatyrmaleri fra 1513 som viser sveitsiske ''Reisläufer'' på vei over Alpene etter erobringen av Cremona. Leiesoldatene er utstyrt blant annet med lange hellebarder og piker. Hellebard er et blankvåpen som består av et økseblad med en spydspiss på enden av et langt skaft.

Hellebard og Landsknekt · Hellebard og Pik · Se mer »

Hjelm

Stridshjelm av jern fra slutten på 1400-tallet med god beskyttelse av hode og nakke og med smale åpninger til å se gjennom. Denne hjelmtypen kalles ''sallet'' på engelsk og ''schaller'' på tysk og kunne også ha visir. Hjelmen var en videreføring av bascinetten («hundesnutehjelm») og en forløper for seinere lukkede visirhjelmer. Den britiske politihjelmen custodian helmet har samme opphav som lette tropehjelmer, nemlig de militære casquene fra 1800-tallet. En variant ble tidlig på 1900-tallet også brukt som politihjelm flere steder i USA. heraldiske symboler tegnet av tyskeren Albrecht Dürer i 1523. I 1943 ble det funnet en vikinghjelm på Gjermundbo i Haugsbygd på Ringerike. Det er den eneste som er funnet i Norge. Hjelmen hadde ikke horn En hjelm er et forsterket hodeplagg som skal beskytte hodet mot slag og støt og brukes for eksempel under farlig arbeid, i krig eller ved fare for fall.

Hjelm og Landsknekt · Hjelm og Pik · Se mer »

Kortsverd

Tysk landsknekt med tohåndssverd (Bidenhänder) og en kort katzbalger som reservevåpen. Et kortsverd er en fellesbetegnelse på korte sverd.

Kortsverd og Landsknekt · Kortsverd og Pik · Se mer »

Sverd

Et kraftig, sveitsisk tohånds langsverd fra 1450-tallet. Sverd er betegnelse på et blankvåpen til å hogge, kutte eller stikke med.

Landsknekt og Sverd · Pik og Sverd · Se mer »

15. århundre

oppdagelser i øst og vest.

15. århundre og Landsknekt · 15. århundre og Pik · Se mer »

17. århundre

Kolonimaktenes områder omkring 1660.

17. århundre og Landsknekt · 17. århundre og Pik · Se mer »