Latinxua Sin Wenz og Romanisering

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Latinxua Sin Wenz og Romanisering

Latinxua Sin Wenz vs. Romanisering

Avisen Dazhung Bao (大眾报, pinyin: ''Dazhong Bao''), publisert på Latinxua i 1932 Latinxua Sin Wenz (拉丁化新文字; pinyin: Lādīnghuà Xīn Wénzì) også kjent som Sin Wenz, Latinxua Sinwenz, Zhongguo Latinxua Sin Wenz, Beifangxua Latinxua Sin Wenz eller Latinxua) er et lite benyttet system for romanisering av mandarin. Den ble som regel skrevet uten tonetegn ut fra formodningen om at rett tone fremgå av konteksten. Systemet har i sitt bokstavvalg meget til felles med pinyin. Men palatale frikativer skrives med samme bokstaver som velare plosiver, slik at Beijing blir skrevet «Beiging» på Sin Wenz. Blant andre avvik er at x benyttes både for lyden og lyden, slik at tegnene 畫 (pinyin: huà) og 下 (pinyin: xià) skrives som «xua» og «xia». Latinxua er historisk interessant blant annet fordi dette romaniseringssystemet var benyttet istedenfor kinesiske tegn av personer som er oppvokst med kinesisk som førstespråk. Det ble utviklet av Sovjetunionen og benyttet av kinesiske innvandrere i landet. Arbeidet med systemet begynte i Russland i 1928. Det ble raskt konkludert at det latinske alfabet tjente hensikten bedre enn kyrillisk skrift. En prototype av systemet ble lansert i 1929 i Moskva av den kinesiske lærde Qu Qiubai (1899–1935) og den russiske lingvist V.S. Kolokolov (1896–1979). Systemet forelå i sin endelige form i 1931, og ble støttet av en rekke kinesiske intellektuelle, som Guo Moruo og Lu Xun. Det ble benyttet blant 100.000 kinesiske gjestearbeidere i Sovjetunionen i en periode på fem år. Senere ble det fra 1940 til 1942 benyttet i det kommunistiskkonrollerte området som omfattet grenseområdene mellom Shaanxi, Gansu og Ningxia i det nordlige Kina. Det ble benyttet i over 300 publikasjoner med et opplag på ca. en halv million, men ble så på det nærmeste henlagt i 1933. Senere var det en kortere periode i bruk igjen; i november 1949 tok jernbanene i det nordøstre Kina i bruk Latinxua Sin Wenz for alle sine telekommunikasjoner. Til slutt avskaffet Folkerepublikken Kina bruken. Kategori:Romaniseringssystemer for mandarin Kategori:Fonetikk. Romanisering eller latinisering er en prosess hvor ord og språk som vanligvis benytter andre alfabeter eller tegnsystemer enn det latinske, konverteres/translittereres til latinske bokstaver slik at folk som ikke kjenner kildespråket kan lese språkets lyder.

Pinyin

Pinyin (Hanzi: 拼音; pīnyīn) er den offisielle metode i Kina for å transkribere mandarin, og har siden 1950-årene i Folkerepublikken Kina, og siden senest 1980-årene i resten av verden, vært den mest brukte metode for å skrive kinesisk som lydskrift.

Latinxua Sin Wenz og Pinyin · Pinyin og Romanisering · Se mer »