Likheter mellom Leros og Rhodos
Leros og Rhodos har 28 ting til felles (i Unionpedia): Adelsrepublikken Genova, Aleksander den store, Arkeologi, Athen, Østromerriket, Den italiensk-tyrkiske krig, Det osmanske rike, Dodekanesene, Dorere, Fønikia, Hellas, Hellas’ periferier, Islam, Italia, Karia, Kreta, Lausannetraktaten, Malteserordenen, Milet, Neolittisk tid, Peloponneskrigen, Romerriket, Sørlige egeiske øyer, Sparta, Storbritannia, Suleiman I den store, Tysklands historie (1933–1945), 13. århundre.
Adelsrepublikken Genova
Adelsrepublikken Genovas flagg Kart over Italia i 1796 Adelsrepublikken Genova (italiensk: Serenissima Repubblica di Genova; engelsk: Most Serene Republic of Genoa) var en uavhengig italiensk bystat i Liguria ved Italias nordvestkyst, som eksisterte fra 1000-tallet og fram til 1797 da den ble invadert av revolusjonære, franske styrker under ledelse av Napoléon Bonaparte.
Adelsrepublikken Genova og Leros · Adelsrepublikken Genova og Rhodos ·
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Leros · Aleksander den store og Rhodos ·
Arkeologi
Arkeologi (fra gresk αρχαίος.
Arkeologi og Leros · Arkeologi og Rhodos ·
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Athen og Leros · Athen og Rhodos ·
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Østromerriket og Leros · Østromerriket og Rhodos ·
Den italiensk-tyrkiske krig
Den italiensk-tyrkiske krig (tyrkisk: Trablusgarp Savaşı, «den tripolitanske krig»; italiensk: Guerra di Libia, «den libyske krig») ble utkjempet mellom kongedømmet Italia og det osmanske riket fra 29. september 1911 til 18. oktober 1912.
Den italiensk-tyrkiske krig og Leros · Den italiensk-tyrkiske krig og Rhodos ·
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Det osmanske rike og Leros · Det osmanske rike og Rhodos ·
Dodekanesene
Dodekanesene (gresk: Δωδεκάνησα, Dodekánisa) er en øygruppe i Egeerhavet mellom Hellas og Tyrkia.
Dodekanesene og Leros · Dodekanesene og Rhodos ·
Dorere
Hoplitt (tungt bevæpnet soldat) fra 400-tallet f.Kr., muligens den spartanske kongen Leonidas, en dorer som døde mens han stand i slaget ved Thermopylene. Dorere (gresk: Δωριεῖς, Dōrieis, entall Δωριεύς, Dōrieus) var den ene av de fire hovedstammene som oldtidens grekere i antikken inndelte seg selv i. Dorere er bortimot alltid referert til ganske enkelt «dorere», slik de er i de tidligste litterære benevnelser av dem er Odysseen, hvor de nevnes som innbyggere av øya Kreta.
Dorere og Leros · Dorere og Rhodos ·
Fønikia
Fønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne.
Fønikia og Leros · Fønikia og Rhodos ·
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Hellas og Leros · Hellas og Rhodos ·
Hellas’ periferier
Dette er en liste over de tretten periferiene (gresk: περιφέρειες, perifériës, entall περιφέρεια, periféria; «region/-er») i Hellas.
Hellas’ periferier og Leros · Hellas’ periferier og Rhodos ·
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Islam og Leros · Islam og Rhodos ·
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Italia og Leros · Italia og Rhodos ·
Karia
Beliggenheten til Karia Kart fra 15. århundre som viser Karia Karia var et oldtidsrike lengst sørvest i Anatolia – det nåværende Tyrkia.
Karia og Leros · Karia og Rhodos ·
Kreta
Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet.
Kreta og Leros · Kreta og Rhodos ·
Lausannetraktaten
Grenser som ble trukket etter traktaten Lausanne-traktaten, undertegnet 24. juli 1923, var en fredstraktat underskrevet i Lausanne, som avgjorde Anatolia-delen etter oppdelingen av Det osmanske rike ved å annullere Sèvres-traktaten underskrevet av Det osmanske rike etter første verdenskrig, som følge av Den tyrkiske frigjøringskrigen mellom de allierte fra første verdenskrig (Ententemaktene) og Den tyrkiske nasjonalbevegelsen.
Lausannetraktaten og Leros · Lausannetraktaten og Rhodos ·
Malteserordenen
Malteserordenen (Den suverene militære hospitallerordenen av Sankt Johannes av Jerusalem av Rhodos og av Malta, Sovrano Militare Ordine Ospedaliero di San Giovanni di Gerusalemme di Rodi e di Malta) er en geistlig ridderorden som i dag fungerer som en veldedig organisasjon.
Leros og Malteserordenen · Malteserordenen og Rhodos ·
Milet
Miletos eller Milet (gresk: Μίλητος, Milētos; latin: Miletus) var en antikk gresk havneby ved vestkysten av Anatolia (i hva som i dag er den tyrkiske provinsen Aydın), i nærheten av munningen av elven Menderes, antikkens Maiandros (dagens Büyük Menderes), i oldtidens rike Karia.
Leros og Milet · Milet og Rhodos ·
Neolittisk tid
Neolittisk tid eller neolitikum, er en historisk betegnelse på bondesteinalderen eller yngre steinalder.
Leros og Neolittisk tid · Neolittisk tid og Rhodos ·
Peloponneskrigen
Kart over det athenske sjøforbundet ved begynnelsen av Peloponneskrigen Peloponneskrigen var en serie av konflikter mellom det athenske sjøforbundet, og det peloponnesiske forbundet, ledet av Sparta.
Leros og Peloponneskrigen · Peloponneskrigen og Rhodos ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Leros og Romerriket · Rhodos og Romerriket ·
Sørlige egeiske øyer
Sørlige egeiske øyer (eller Sør-Egeerhavet, gresk: Νότιο Αιγαίο, Nótio Egéo) er en av tretten periferier i Hellas og utgjør den sørlige delen av Egeerhavet.
Leros og Sørlige egeiske øyer · Rhodos og Sørlige egeiske øyer ·
Sparta
Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.
Leros og Sparta · Rhodos og Sparta ·
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Leros og Storbritannia · Rhodos og Storbritannia ·
Suleiman I den store
Suleiman I den store (moderne tyrkisk: Süleyman, arabisk:سليمان Sulaymān, født 6. november 1494 i Trapezunt, falt i kamp 7. september 1566 ved Szigetvár i Ungarn) var sultan over Det osmanske riket fra 1520 til sin død.
Leros og Suleiman I den store · Rhodos og Suleiman I den store ·
Tysklands historie (1933–1945)
Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.
Leros og Tysklands historie (1933–1945) · Rhodos og Tysklands historie (1933–1945) ·
13. århundre
Europa i 13. århundre.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Leros og Rhodos
- Det de har til felles Leros og Rhodos
- Likheter mellom Leros og Rhodos
Sammenligning mellom Leros og Rhodos
Leros har 85 relasjoner, mens Rhodos har 148. Som de har til felles 28, er den Jaccard indeksen 12.02% = 28 / (85 + 148).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Leros og Rhodos. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: