Likheter mellom Lviv og Vilnius
Lviv og Vilnius har 27 ting til felles (i Unionpedia): Andre verdenskrig, Østersjøen, Edward Rydz-Śmigły, Første verdenskrig, Folkeforbundet, Fransk, Gotisk arkitektur, Hovedstad, Invasjonen av Polen, Jøder, Latin, Litauisk, Magdeburg-rettighetene, Middelalderen, Molotov–Ribbentrop-pakten, Moskva, Polen, Polen-Litauen, Polsk, Russisk, Sovjetunionen, Tatarer, Tysk, Ukraina, Ukrainere, Vilnius, Warszawa.
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Lviv · Andre verdenskrig og Vilnius ·
Østersjøen
Østersjøen er et innhav mellom Sverige, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Russland, Polen, Tyskland og Danmark.
Østersjøen og Lviv · Østersjøen og Vilnius ·
Edward Rydz-Śmigły
Edward Rydz-Śmigły (født 11. mars 1886 i Brzeżany nær Tarnopol i Galicia i Østerrike-Ungarn, død 2. desember 1941 i Warszawa) var en polsk general, og polsk øverstkommanderende under felttoget i Polen i 1939.
Edward Rydz-Śmigły og Lviv · Edward Rydz-Śmigły og Vilnius ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Lviv · Første verdenskrig og Vilnius ·
Folkeforbundet
USAs president Woodrow Wilson blir regnet som Folkeforbundets opphavsmann Palais des Nations i Genève var Folkeforbundets hovedkontor Høykommissær for flyktninger Fridtjof Nansen ble tildelt Nobels fredspris for sitt humanitære hjelpearbeid med krigsfanger, flyktninger og sultende i Russland. Folkeforbundet, også kjent som Nasjonenes Forbund, var en internasjonal organisasjon som ble grunnlagt 10.
Folkeforbundet og Lviv · Folkeforbundet og Vilnius ·
Fransk
Fransk (fr. français) er et romansk språk med bakgrunn i latin som snakkes som førstespråk i Frankrike, regionen Romandie i Sveits, regionene Vallonia og Brussel i Belgia, fyrstedømmet Monaco, provinsen Québec og området Acadia i Canada, delstaten Louisiana i USA, og i flere andre samfunn.
Fransk og Lviv · Fransk og Vilnius ·
Gotisk arkitektur
Katedralen i Chartres Sideskip i katedralen i Amiens, fransk høygotikk. Arkadene bæres av knippesøyler Sainte-Chapelle, Paris. Vinduene dekker nesten hele veggflaten Det mektige hvelvet i Eglise-des-Jacobins, Toulouse Gotisk arkitektur eller gotikk betegner fellestrekk ved monumentale byggverk i den arkitektoniske perioden som dominerte det katolske Vest-Europa i middelalderen, fra ca.
Gotisk arkitektur og Lviv · Gotisk arkitektur og Vilnius ·
Hovedstad
Tokyo er hovedstad i Japan og en av verdens største byer. En hovedstad er den byen i en stat, eller en annen politisk enhet, der den politiske sentraladministrasjonen holder til.
Hovedstad og Lviv · Hovedstad og Vilnius ·
Invasjonen av Polen
Invasjonen av Polen var den Det nasjonalsosialistiske Tysklands og Sovjetunionens invasjonen av Polen i 1939, startskuddet til andre verdenskrig i Europa.
Invasjonen av Polen og Lviv · Invasjonen av Polen og Vilnius ·
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Jøder og Lviv · Jøder og Vilnius ·
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Latin og Lviv · Latin og Vilnius ·
Litauisk
Litauisk er et indoeuropeisk språk av den østbaltiske språkgruppe.
Litauisk og Lviv · Litauisk og Vilnius ·
Magdeburg-rettighetene
Minnesmerket over magdeburgrettighetene i Kiev. Magdeburg-rettighetene (eller Magdeburg-loven) var lover i den frie riksstaden Magdeburg gjennom mange århundrer i Det tysk-romerske rike, og trolig de viktigste tyske middelalderske bylovene.
Lviv og Magdeburg-rettighetene · Magdeburg-rettighetene og Vilnius ·
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Lviv og Middelalderen · Middelalderen og Vilnius ·
Molotov–Ribbentrop-pakten
Molotov–Ribbentrop-pakten, også kalt Hitler–Stalin-pakten, egentlig Den tysk-sovjetiske ikke–angrepspakten, var en ikke-angrepspakt mellom Tyskland og Sovjetunionen.
Lviv og Molotov–Ribbentrop-pakten · Molotov–Ribbentrop-pakten og Vilnius ·
Moskva
Moskva er Russlands hovedstad.
Lviv og Moskva · Moskva og Vilnius ·
Polen
Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).
Lviv og Polen · Polen og Vilnius ·
Polen-Litauen
Polen-Litauen (egentlig Det polsk-litauiske samvelde, også kjent som «Tonasjonsrepublikken»: på polsk, Rzeczpospolita Obojga Narodów; på litauisk, Žečpospolita eller Abiejų tautų respublika; på latin, Regnum Serenissimum Poloniae; på belarusisk, Рэч Паспалі́тая eller Рэч Паспалітая АбодвухНародаў) var en føderal monarki-republikk dannet av Kongedømmet Polen og Storfyrstedømmet Litauen i 1569.
Lviv og Polen-Litauen · Polen-Litauen og Vilnius ·
Polsk
Polsk (język polski, polszczyzna) er det offisielle språket i Polen.
Lviv og Polsk · Polsk og Vilnius ·
Russisk
Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.
Lviv og Russisk · Russisk og Vilnius ·
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Lviv og Sovjetunionen · Sovjetunionen og Vilnius ·
Tatarer
Maleri av tartarherskeren Sujumbike av Kazan og sønnen hennes. Tatarer (tatarisk: tatarlar, med kyrillisk skrift: татарлар) er en tyrkisk folkegruppe som har tatarisk som morsmål.
Lviv og Tatarer · Tatarer og Vilnius ·
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Lviv og Tysk · Tysk og Vilnius ·
Ukraina
Ukraina er et land i Øst-Europa.
Lviv og Ukraina · Ukraina og Vilnius ·
Ukrainere
300x300pk Et portrett av en ukrainsk jente i folkedrakt (19. århundre). Ukrainere (ukrainsk: українці – ukrajintsi) er et østslavisk folkeslag.
Lviv og Ukrainere · Ukrainere og Vilnius ·
Vilnius
Vilnius er Litauens hovedstad.
Lviv og Vilnius · Vilnius og Vilnius ·
Warszawa
Warszawa (historisk norsk Varsjava og Warschau) er hovedstad og største by i Polen.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Lviv og Vilnius
- Det de har til felles Lviv og Vilnius
- Likheter mellom Lviv og Vilnius
Sammenligning mellom Lviv og Vilnius
Lviv har 149 relasjoner, mens Vilnius har 241. Som de har til felles 27, er den Jaccard indeksen 6.92% = 27 / (149 + 241).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Lviv og Vilnius. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: