Likheter mellom Lydrikesläran og Mossekonvensjonen
Lydrikesläran og Mossekonvensjonen har 13 ting til felles (i Unionpedia): Jamlikhetsteorin, Kielfreden, Ludvig Aubert, Norge, Novembergrunnloven, Oscar Alin, Parlamentarisme, Sverige, Torkel Halvorsen Aschehoug, Unionstiden, Uppsala universitet, 17. mai-grunnloven, 1880-årene.
Jamlikhetsteorin
Jamlikhetsteorin, eller på norsk Likestillingsteorien, var en skole og en tendens innenfor svensk og norsk juridisk tenkning i siste halvdel av 1800-tallet, formulert opprinnelig av rettsprofessoren Herman Ludvig Rydin ved Uppsalas universitet i 1863, og etter hvert av professor Hans Forssell.
Jamlikhetsteorin og Lydrikesläran · Jamlikhetsteorin og Mossekonvensjonen ·
Kielfreden
Kong Frederik VI førte en ''offensiv nøytralitetspolitikk'' som i 1814 endte med avståelse av Norge til den svenske krone. Allerede ved freden i Tilsit 1807 ga Tsar Aleksander russisk støtte til at Sverige underla seg Norge. Under blokadene 1807-09 og 1812-14 tok Herman Wedel Jarlsberg initiativer for å skaffe Norge korn, og kom til at bare allianse med Sverige kunne få Norge ut av en ødeleggende krig med våre viktigste handelspartnere. Etter Flåteranet i København høsten 1807 ble danskekongen drevet i enda sterkere allianse med Napoleons Frankrike. Europa i 1811, fransk maktsfære i blått. Danmarks frykt var å bli helt oppslukt av Napoleons styrker, og valgte en franskvennlig «nøytralitet» som britene ikke godtok. Karl Johans nordhær over Napoleon, og la grunnlaget for å kreve Norge. Godseier Carsten Anker var danskenes sterkeste støttespiller i Norge, og mente Norge skulle avvise Sverige for siden å gå inn igjen i forening med Danmark. Prins Christian Frederik i 1813, året hvor han ble dansk stattholder i Norge med ungdomsvennen Carsten Anker som viktig rådgiver og støttespiller. Russiske kosakker krysser Elben i 1814. I januar hadde de okkupert Jylland opp til Kolding, og bidro til at danskekongen avsto Norge for å redde sitt danske kongerike. Kielfreden inngått ved Kieltraktaten av 1814, var en fredsavtale inngått mellom svenskenes tronarving Karl Johan og den dansk-norske kongen Frederik VI i den da danske byen Kiel den 14. januar 1814.
Kielfreden og Lydrikesläran · Kielfreden og Mossekonvensjonen ·
Ludvig Aubert
Ludvig Mariboe Benjamin Aubert (født 22. november 1838 i Christiania, død 5. februar 1896 i samme by) var en norsk jurist.
Ludvig Aubert og Lydrikesläran · Ludvig Aubert og Mossekonvensjonen ·
Norge
Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.
Lydrikesläran og Norge · Mossekonvensjonen og Norge ·
Novembergrunnloven
Forsiden til Norges grunnlov av 4. november 1814 (Novembergrunnloven), som befinner seg i Stortingsarkivet. Novembergrunnloven, (Kongeriget Norges Grundlov: given i Rigsforsamlingen paa Eidsvold den 17de Mai 1814 og nu, i Anledning Norges og Sveriges Rigers Forening, nærmerebestemt i Norges overordentlige Storthing i Christiania / og andtagen / den 4de November 1814).
Lydrikesläran og Novembergrunnloven · Mossekonvensjonen og Novembergrunnloven ·
Oscar Alin
Oscar Josef Alin (født 22. desember 1846 i Falun, død 31. desember 1900 i Stockholm) var en svensk historiker, statsviter, riksdagsmann, professor i historie og rettsfilosofi, æresdoktor i jus, og rektor ved Uppsala universitet.
Lydrikesläran og Oscar Alin · Mossekonvensjonen og Oscar Alin ·
Parlamentarisme
Parlamentarisme er en politisk styreform som innebærer at det er parlamentet som avgjør hvilken regjering som skal lede den utøvende makt.
Lydrikesläran og Parlamentarisme · Mossekonvensjonen og Parlamentarisme ·
Sverige
Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy.
Lydrikesläran og Sverige · Mossekonvensjonen og Sverige ·
Torkel Halvorsen Aschehoug
Torkel Halvorsen Aschehoug (født 27. juni 1822 i Idd i Smaalenenes amt, død 20. januar 1909 i Kristiania) var en fremtredende norsk rettsfilosof, sosialøkonom og politiker.
Lydrikesläran og Torkel Halvorsen Aschehoug · Mossekonvensjonen og Torkel Halvorsen Aschehoug ·
Unionstiden
Unionstiden er et begrep som beskriver perioden mellom 1814 til 1905 da Norge var i union med Sverige.
Lydrikesläran og Unionstiden · Mossekonvensjonen og Unionstiden ·
Uppsala universitet
Uppsala universitet er et universitet i Uppsala i Sverige.
Lydrikesläran og Uppsala universitet · Mossekonvensjonen og Uppsala universitet ·
17. mai-grunnloven
Tidlig utgave av Grunnloven fra mai 1814. «Eidsvold 1814» ble malt av Oscar Wergeland 70 år etter riksforsamlingen og gitt til Stortinget i 1885. Motivet viser Christian Magnus Falsen som leser fra Grunnloven, mens sorenskriver Wilhelm Frimann Koren Christie sitter ved siden av. 17.
17. mai-grunnloven og Lydrikesläran · 17. mai-grunnloven og Mossekonvensjonen ·
1880-årene
-- 1880 -- 1881 -- 1882 -- 1883 -- 1884 -- 1885 -- 1886 -- 1887 -- 1888 -- 1889 ---- Tiårsoversikt Kategori:Tiår på 1800-tallet.
1880-årene og Lydrikesläran · 1880-årene og Mossekonvensjonen ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Lydrikesläran og Mossekonvensjonen
- Det de har til felles Lydrikesläran og Mossekonvensjonen
- Likheter mellom Lydrikesläran og Mossekonvensjonen
Sammenligning mellom Lydrikesläran og Mossekonvensjonen
Lydrikesläran har 29 relasjoner, mens Mossekonvensjonen har 53. Som de har til felles 13, er den Jaccard indeksen 15.85% = 13 / (29 + 53).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Lydrikesläran og Mossekonvensjonen. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: