Likheter mellom Magmatisk bergart og Plagioklas
Magmatisk bergart og Plagioklas har 4 ting til felles (i Unionpedia): Anortositt, Feltspat, Kalsium, Silikat.
Anortositt
Anortositt er en grovkornet (fanerittisk), lys blålig grå til brunlig magmatisk bergart. Bergarten er klart dominert av plagioklas (75-95 % plagioklas er vanlig), i 1-10 cm store krystaller, med sammensetning vanligvis mellom An70 og An40. Den kan noen ganger ha labradorisering, dvs. en lysbrytning i bergarten. Denne lysbrytningen oppstår på grunn av avblanding av lameller av to typer plagioklas, disse er små og først synlig i optisk mikroskop. Både antipertitter og Böggildlameller (An48 – An56) er vanlige, de siste skaper fargespill i plagioklas, noe som er med på å gjøre anortositt attraktivt som fasade- og prydstein. Andre karakteristiske mineraler er ortopyroksen, og olivin. Bergartene kan klassifiseres som anortositter, leukonoritter, leukogabbroer, og leukotroktolitter ut fra varierende innhold av pyroksen og olivin. Massif-type anortositter er vanligvis svært grovkornede, homogene og massive bergarter, der plagioklas kan ha en tendens til å danne en planar laminasjon. Lagning er ikke utpreget, men svak isomodal lagning kan forekomme, og man kan finne modalgradering. Disse lagningene er imidlertid lite utholdende. Orthokumulater, dvs. kumulat av ett eller flere kumulatmineral i tillegg til krystallisasjonsproduktet av interstitiell smelte, er vanlige. Opprinnelsen og dannelsesmekanismene for massiv-type anortositter er et kontroversielt tema. Teoriene om foreldremagma kan deles inn i to grupper, enten har anortosittene krystallisert fra monzonorittisk/jotunittisk smelte dannet i nedre skorpe, eller fra mantelderivert basaltsmelte som har fraksjonert ut olivin og pyroksen på dypt nivå i skorpen, muligens kontaminert med skorpemateriale. Gudvangen Stein AS i Aurland kommune produserer rundt 500 000 tonn anortositt i året. Utvinningen har pågått siden 1950-tallet. Brytingen foregår i ei underjordsgruve i Jordalsnuten og produktene selges hovedsakelig som et industrimineral til mineralullfabrikker i Europa. Det er kombinasjonen høyt innhold av aluminiumsoksid og lavt innhold av skadelige bestanddeler som gjør anortositten fra indre Sogn ettertraktet til tross for lang vei til markedene. Ved Egersund i Rogaland er det bruddvirksomhet på denne bergarten, produktene selges som lyst asfalttilslag.
Anortositt og Magmatisk bergart · Anortositt og Plagioklas ·
Feltspat
Stabilitetsdiagram av feltspat Praktfull grønn amazonitt og Evje kommunes ordførerkjede i amazonitt fra Landsverk 1 gruve. Amazonitt med pertitisering fra landsverk 1 gruve, Evje. Amazonitt med brun mikroklin fra Landsverk 1 gruve på Evje i Agder. Kabosjon i amazonitt fra Landsverk 1 gruve på Evje i Agder. Tykke, plateformete albittkrystaller med inneslutninger av rød hematitt. Feltspat Cleavelanditt, mikroklin og amazonitt fra Landsverk 1 gruve på Evje i Setesdal. Feltspatkrystaller i granitt Feltspat tilhører den viktigste bergartsdannende gruppen av mineraler og utgjør inntil 60 % av jordskorpen, og er dermed det vanligste mineralet i jordskorpa.
Feltspat og Magmatisk bergart · Feltspat og Plagioklas ·
Kalsium
Kalsium er et grunnstoff med kjemisk symbol Ca (av latin: calx) og atomnummer 20.
Kalsium og Magmatisk bergart · Kalsium og Plagioklas ·
Silikat
Silikat er i kjemien ethvert medlem av en familie av anioner som består av silisium og oksygen, vanligvis med den generelle formelen n, hvor 0 ≤ x 4−4 (x.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Magmatisk bergart og Plagioklas
- Det de har til felles Magmatisk bergart og Plagioklas
- Likheter mellom Magmatisk bergart og Plagioklas
Sammenligning mellom Magmatisk bergart og Plagioklas
Magmatisk bergart har 116 relasjoner, mens Plagioklas har 13. Som de har til felles 4, er den Jaccard indeksen 3.10% = 4 / (116 + 13).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Magmatisk bergart og Plagioklas. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: