Mandsjuer og Mandsjuria

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Mandsjuer og Mandsjuria

Mandsjuer vs. Mandsjuria

Baturu Zhanyinbao, en av Qianlongkeiserens livvakter (1760). Mandsjuene er et tungusisk folk i Mandsjuria i nåværende nordøstre Kina. Et av de tidligste europeiske kart som benyttet begrepet ''Mandsjuria'' (Mandchouria) (John Tallis, 1851). Tidligere brukte man oftest betegnelsen ''Kinesisk Tartaria'' om hele området Mandsjuria og Mongolia. Mandsjuria (kinesisk: 滿洲; pinyin: Mǎnzhōu) er en stor kulturgeografisk region som tilsvarer omtrent dagens kinesiske region Dōngběi), et område på 790 000 km² nordøst i Kina med ca. 110 millioner innbyggere. De fleste innbyggerne er han-kinesiske, men noen få prosent er mandsjuer. Mandsjuria var tradisjonelt hjemsted også for andre grupper enn mandsjuene, fremfor alt xianbei-, khitan- og jursjen-folkene. Området blir i noen grad også referert til som Amurland, i det elven Amur er sentral for dette distriktet. Før 1860-årene betegnet Mandsjuria et dobbelt så stort område; det omfattet da store områder som nå ligger i Russland. Mandsjuria var fra begynnelsen av 1930-årene til slutten av andre verdenskrig et japansk lydrike – fra 1934 et keiserrike – med navnet Mandsjukuo. Området er rikt på mineraler og den betydelige industrialisering som fant sted under japanernes okkupasjon, fortsatte i etterkrigstiden.

Amur

Amur (fra evensk: Tamur, «Store Elv»; russisk: Амур; kinesisk: 黑龙江; pinyin: Hēilóng jiāng, «Den sorte dragens flod») er en elv i det sørøstligste Sibir og i Kina.

Amur og Mandsjuer · Amur og Mandsjuria · Se mer »

Beijing

Beijing (kinesisk: 北京; pinyin: Běijīng; Wade-Giles: Pěi-chīng; Kinesisk postalromanisering: Peking; – Beidjing) er hovedstaden i Folkerepublikken Kina.

Beijing og Mandsjuer · Beijing og Mandsjuria · Se mer »

Daur

Daur (egenbetegnelse: daor; khalkisk: Дагуур/daguur; tradisjonell kinesisk: 達斡爾族, forenklet kinesisk: 达斡尔族, pinyin: dáwò'ěrzú) er en mongolsktalende etnisk gruppe i det nordøstlige Kina.

Daur og Mandsjuer · Daur og Mandsjuria · Se mer »

Jursjenerne

Steinskilpadde, opprinnelig installert ca. 1193 over høvdinggraven Wanyan Asikui (完颜 阿思魁) i nærheten av Ussurijsk, utstilt i museet i Khabarovsk. Bodhisattvastatue av tre, Jin-dynastiet (1125–1234). Jursjenerne var et tungusisktalende folk som holdt til i deler av Mandsjuria og det nordlige Korea frem til 1600-tallet, da de ble kjent som mandsju, og under dette nye navn erobret Kina og ledet landet (Qing-dynastiet).

Jursjenerne og Mandsjuer · Jursjenerne og Mandsjuria · Se mer »

Khitanerne

Khitanerne (fra 契丹; pinyin: Qìdān) var en etnisk gruppe som dominerte meget av Mandsjuria.

Khitanerne og Mandsjuer · Khitanerne og Mandsjuria · Se mer »

Kina

Kina, offisielt Folkerepublikken Kina, er det største landet i Øst-Asia og pr.

Kina og Mandsjuer · Kina og Mandsjuria · Se mer »

Qing-dynastiet

Qing-dynastiet, før skrevet Ching-dynastiet (kinesisk: 清朝 pinyin: Qīng cháo, Wade-Giles: Ch'ing ch'ao; Mandsjuisk: 12px Daicing gurun; mongolsk: Манж Чин Улс), også kjent som Mandsju-dynastiet, var det siste keiserlige dynasti i Kina som regjerte fra 1644 til 1912.

Mandsjuer og Qing-dynastiet · Mandsjuria og Qing-dynastiet · Se mer »

17. århundre

Kolonimaktenes områder omkring 1660.

17. århundre og Mandsjuer · 17. århundre og Mandsjuria · Se mer »