Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Marcus Antonius og Pompeius
Marcus Antonius og Pompeius har 34 ting til felles (i Unionpedia): Alexandria, Aristobulos II, Athen, Augustus, Cæsars borgerkrig, Den romerske republikk, Det bosporanske rike, Diktator (romersk), Gallia, Gallia Cisalpina, Hispania, Jerusalem, Johannes Hyrkanos II, Julius Cæsar, Kilikia, Kvestor, Latin, Legatus, Marcus Tullius Cicero, Middelhavet, Numidia, Partia, Plebeier, Plutark, Pompeius, Pretor, Romersk konsul, Rubicon, Sicilia, Sjørøveri, ..., Slaget ved Farsalos, Spania, Syria, Tribun. Utvid indeks (4 mer) »
Alexandria
Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.
Alexandria og Marcus Antonius · Alexandria og Pompeius ·
Aristobulos II
Aristobulos II fra «Promptuarii Iconum Insigniorum» Det hasmoneiske kongedømme under Aristobulos II Aristobulos II (født ca. 100 f.Kr., død 49 f.Kr.) var yppersteprest og konge av Judea 66-63 f.Kr., og tilhørte det hasmoneiske dynasti, en av makkabeerne.
Aristobulos II og Marcus Antonius · Aristobulos II og Pompeius ·
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Athen og Marcus Antonius · Athen og Pompeius ·
Augustus
Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.
Augustus og Marcus Antonius · Augustus og Pompeius ·
Cæsars borgerkrig
Cæsars borgerkrig (49–45 f.Kr.), også kalt for Den store romerske borgerkrigen, var en av de siste konfliktene i den romerske republikk før etableringen av det romerske prinsipatet (keiserdømmet).
Cæsars borgerkrig og Marcus Antonius · Cæsars borgerkrig og Pompeius ·
Den romerske republikk
Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.
Den romerske republikk og Marcus Antonius · Den romerske republikk og Pompeius ·
Det bosporanske rike
Tidlige greske kolonier på nordsiden av Svartehavet Det bosporanske rike, også kjent som Kongeriket kimmeriske Bosporos (gresk: Βασίλειον τοῦ Κιμμερικοῦ Βοσπόρου, Basileion tou Kimmerikou Bosporou) var en gresk statsdannelse på østsiden av Krim og på Tamanhalvøya, på hver side av Kertsjstredet, som romerne kjente som Bosporus Cimmerius, fra dets greske navn, Κιμμέριος Βόσπορος, Kimmérios Bosporos.
Det bosporanske rike og Marcus Antonius · Det bosporanske rike og Pompeius ·
Diktator (romersk)
Diktator (latin: «en som dikterer» (gir ordre); formen er en frekventativ av dicere, «å si» med et nomen agentis (et ord som er avledet av et annet som betegner en handling), det vil si «en som sier/befaler gjentatte ganger». I den romerske republikk var det en ekstraordinær magistratstilling. Andre magistrater ble underordnet vedkommende og retten til plebeiernes tribuner til å nedlegge veto mot hans beslutninger var meget begrenset. Diktatoren ble offisielt betegnet som Magister Populi, «herren over folket», Praetor Maximus, «den suverene pretor», og Magister Peditum, «herren over infanteriet». Diktatoren ble utnevnt i krisetider i stilling som gav ham absolutt makt i republikken, makt lik keiseren fikk i Romerriket. Forskjellen lå i at diktatoren kun hadde regjeringstid (imperium) i seks måneder. Diktatoren var unntaket av kollegialitetet (hver magistrat hadde en eller flere likestilte kollegaer med lik makt), som var en av grunnstenene i den romerske republikken. Det kunne aldri være mer enn én diktator utnevnt, og diktatoren kunne ikke bli stilt til rettslig ansvar for sine handlinger. Imidlertid, for å forhindre diktaturet fra å true selve staten ble det også pålagt klare begrensninger på diktatorens makt: en diktator kunne bare handle innenfor hans påtenkte sfære av autoritet, og han var forpliktet til å oppgi sin posisjon straks hans utnevnte oppgave hadde blitt oppnådd, eller at maktposisjonen uansett ble avsluttet innen seks måneder. Diktatorer ble jevnlig utnevnt fra republikkens eldste perioder og fram til andre punerkrig. Posisjonen gikk da inn i bero uten innehaver for mer enn et århundre fram til det ble gjenopptatt i en betydelig endret form, først ved Sulla og deretter av Julius Cæsar. Posisjonen som diktator ble formelt avskaffet ved Cæsars død og ikke gjenopptatt under det romerske keiserriket.
Diktator (romersk) og Marcus Antonius · Diktator (romersk) og Pompeius ·
Gallia
Gallia (Latin: Gallia, gresk: Galatia) var på sitt meste et område i Vest-Europa, som i dag er Frankrike, Belgia, i tillegg til de vestlige deler av Sveits, Po-sletten i Nord-Italia, og delene av Nederland og Tyskland på vestsiden av Rhinen.
Gallia og Marcus Antonius · Gallia og Pompeius ·
Gallia Cisalpina
Gallia Cisalpina (latin: «Gallia på denne siden av Alpene») var en provins i den romerske republikk, i Emilia og Lombardia i dagens nordlige Italia.
Gallia Cisalpina og Marcus Antonius · Gallia Cisalpina og Pompeius ·
Hispania
Den iberiske halvøy, dagens Portugal og Spania: erobringen av Hispania fra 220 f.Kr. til 19 f.Kr. og provinsgrensene. De territoriale framgangene og provinsgrensene er ikke nøyaktige, men illustrative. Hispania var det romerske navnet på Den iberiske halvøy det som er de moderne statene Portugal og Spania.
Hispania og Marcus Antonius · Hispania og Pompeius ·
Jerusalem
Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.
Jerusalem og Marcus Antonius · Jerusalem og Pompeius ·
Johannes Hyrkanos II
Johannes Hyrkanos II var jødisk yppersteprest og konge av Judea på 100-tallet f.Kr.
Johannes Hyrkanos II og Marcus Antonius · Johannes Hyrkanos II og Pompeius ·
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Julius Cæsar og Marcus Antonius · Julius Cæsar og Pompeius ·
Kilikia
Kart over Anatolia, inkludert anvisning av Kilikia Provinsen Kilikia 125 e.Kr. Kilikia (gresk: Κιλικία; tyrkisk: Kilikya; armensk: Կիլիկիա, middelpersisk: klkyʾy; partisk: kylkyʾ) var den sørlige kystregionen av Anatolia (Lilleasia), sør for det sentrale anatoliske platå, i dagens Adana, Osmaniye og Mersin.
Kilikia og Marcus Antonius · Kilikia og Pompeius ·
Kvestor
Kvestor (latin: quaestor, etterforsker) var en offentlig embetsmann i antikkens Roma.
Kvestor og Marcus Antonius · Kvestor og Pompeius ·
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Latin og Marcus Antonius · Latin og Pompeius ·
Legatus
Legatus (legat, som opprinnelig betydde som betyr utsending, sendemann) var i romersk tid en embetstittel for en militær leder, tilsvarende dagens generaloffiser, i den romerske hær.
Legatus og Marcus Antonius · Legatus og Pompeius ·
Marcus Tullius Cicero
Marcus Tullius Cicero (ble sannsynligvis uttalt /ˈkikeroː/ på klassisk latin; født 3. januar 106 f.Kr., død 7. desember 43 f.Kr.) var en romersk politiker, jurist, taler og skribent, alminnelig ansett som den største latinske prosaist.
Marcus Antonius og Marcus Tullius Cicero · Marcus Tullius Cicero og Pompeius ·
Middelhavet
Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.
Marcus Antonius og Middelhavet · Middelhavet og Pompeius ·
Numidia
Kart over Numidia 220 f.Kr. Numidia (berbisk: Inumiden) var et berberrike i Nord-Afrika i antikken, i tiden 202 f.Kr.
Marcus Antonius og Numidia · Numidia og Pompeius ·
Partia
Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.
Marcus Antonius og Partia · Partia og Pompeius ·
Plebeier
Plebeier (fra latin av plebs «allmennhet», «folket») var i Romerriket betegnelsen på en borger som i svært begrenset grad hadde anledning til å delta i det politiske og militære samfunnsliv; i motsetning til patrisiere.
Marcus Antonius og Plebeier · Plebeier og Pompeius ·
Plutark
Plutark (ca. 46-120) skrev ''Moralia'' og flere andre verk innen historie og biografi. Plutark (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en gresk historiker, biograf og essayist.
Marcus Antonius og Plutark · Plutark og Pompeius ·
Pompeius
Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr., død 28. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen. Pompeius' umiddelbare suksess som general mens han fortsatt var svært ung gjorde det mulig å avansere direkte til hans første konsulskap uten å møte de normale kravene for posisjonen. Pompeius utmerket seg første gang som militær leder under Sullas diktatorstyre. For sine militære triumfer fikk han tilnavnet «Magnus» («den store»). Han var konsul tre ganger og feiret tre triumfer. Pompeius bidro deretter til å slå ned Spartacus' slaveopprør. For å styrke sin stilling ytterligere allierte Pompeius seg med Julius Cæsar og Marcus Crassus i det første triumvirat. Avtalen ble forseglet da Pompeius giftet seg med Cæsars eneste datter, Julia. Triumviratet ble imidlertid kortvarig; etter at Crassus ble drept i slag i 53 f.Kr., prøvde Pompeius å utmanøvrere Cæsar for å få kontroll over republikken. Dette utløste en borgerkrig mellom Cæsar og Pompeius. Krigen endte i slaget ved Farsalos der Pompeius ble slått og måtte flykte til Egypt. Der ble Pompeius forrådt og drept av Ptolemaios XIII av Egypt.
Marcus Antonius og Pompeius · Pompeius og Pompeius ·
Pretor
Pretor (latin: Praetor, av praeire, «gå foran») var en tittel gitt i den romerske republikk i antikken til embetsmenn i en av to offisielle posisjoner: som kommandant av en hær (på slagmarken eller, mer ofte, før hæren ble mønstret); eller som en valgt ''magistratus'' (øvrighetsperson), utnevnt til ulike plikter (som varierte ved forskjellige perioder i Romas historie).
Marcus Antonius og Pretor · Pompeius og Pretor ·
Romersk konsul
Konsul (latin consul, forkortelse cos.) var den høyeste valgte embetsmann i antikkens Roma under republikken.
Marcus Antonius og Romersk konsul · Pompeius og Romersk konsul ·
Rubicon
Rubicon (lat. Rubico, it: Rubicone, til 1933 kalt Fiumicino) er navnet på en grunn elv i Nord-Italia.
Marcus Antonius og Rubicon · Pompeius og Rubicon ·
Sicilia
Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.
Marcus Antonius og Sicilia · Pompeius og Sicilia ·
Sjørøveri
Det tradisjonelle piratflagget, på engelsk kalt «Jolly Roger». Det romantiske bildet av en sjørøver. Mange av legendene om piratlivet har oppstått via piratenes kulturelle ikonstatus. Romaner og filmer har gjennom tidene ofte spilt på uhistoriske myter som den ikke dokumenterte straffen «å gå planken». Illustrasjon av Howard Pyle. Piraten Stede Bonnet fra England, hengt for piratvirksomhet i 1718. Sjørøveri er overfall på skip med den hensikt å plyndre dem.
Marcus Antonius og Sjørøveri · Pompeius og Sjørøveri ·
Slaget ved Farsalos
Slaget ved Farsalos var et avgjørende slag i Cæsars borgerkrig.
Marcus Antonius og Slaget ved Farsalos · Pompeius og Slaget ved Farsalos ·
Spania
Spania, offisielt Kongeriket Spania, er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa.
Marcus Antonius og Spania · Pompeius og Spania ·
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Marcus Antonius og Syria · Pompeius og Syria ·
Tribun
En tribun, eller folketribun, var en tillitsvalgt romersk embetsmann.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Marcus Antonius og Pompeius
- Det de har til felles Marcus Antonius og Pompeius
- Likheter mellom Marcus Antonius og Pompeius
Sammenligning mellom Marcus Antonius og Pompeius
Marcus Antonius har 128 relasjoner, mens Pompeius har 155. Som de har til felles 34, er den Jaccard indeksen 12.01% = 34 / (128 + 155).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Marcus Antonius og Pompeius. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
