Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Marduk og Skapelsesmyte
Marduk og Skapelsesmyte har 18 ting til felles (i Unionpedia): Akkadisk, An (gud), Babylon, Enki, Enlil, Enuma Elish, Etymologi, Eufrat, Gresk, Hebraisk, Jødedom, Kileskrift, Mesopotamia, Ninhursag, Shamash, Sippar, Tiamat, Vann.
Akkadisk
Akkadisk er et utdødd semittisk språk.
Akkadisk og Marduk · Akkadisk og Skapelsesmyte ·
An (gud)
An eller Anu (sumerisk An, Stephens (2013). akkadisk Anu og Anum) var den guddommelige personifiseringen av himmelen, den øverste guddom, gudenes far og stamfar til alle guddommer i oldtidens mesopotamisk og sumerisk mytologi, han var en tilbaketrukket guddom, uten noen aktiv kult, bortsett fra å være skytsgud av byene Uruk og Der.
An (gud) og Marduk · An (gud) og Skapelsesmyte ·
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Babylon og Marduk · Babylon og Skapelsesmyte ·
Enki
Enki (detalj fra Adda-seglet, British Museum 89115) Enki (sumerisk: dEN.KI(G)) er i henhold til sumerisk mytologi en gud, senere kjent som Ea i akkadisk og babylonsk mytologi.
Enki og Marduk · Enki og Skapelsesmyte ·
Enlil
Enlil (med oksehover) og Ninlil. Enlil (EN.
Enlil og Marduk · Enlil og Skapelsesmyte ·
Enuma Elish
Marduk kjemper mot Tiamat. Enuma Elish er en samling av myter fra oldtidens Mesopotamia.
Enuma Elish og Marduk · Enuma Elish og Skapelsesmyte ·
Etymologi
''The story of a word'' fra den nederlandske-amerikanske forfatteren Hendrik Willem van Loons '' The Story of Mankind'' (1921) viser den antatte spredningen av ordet ''ma'', «mor», i ulike indoeuropeiske språk. navnene på delstatene i USA er hentet fra. Shuowen_jiezi er det første tegnleksikonet for kinesisk skrift. Boka viser og forklarer det «etymologiske» opphavet til 9353 skrifttegn. Etymologi (fra gresk ἔτυμος, étymos, «virkelig, sann» og -λογία, -logía, «lære») er ordhistorie, altså studiet av hvordan ord har kommet inn i språket eller utviklet seg fra tidligere språkstadier.
Etymologi og Marduk · Etymologi og Skapelsesmyte ·
Eufrat
Eufrat er en elv i Midtøsten, i det sydvestlige Asia.
Eufrat og Marduk · Eufrat og Skapelsesmyte ·
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Gresk og Marduk · Gresk og Skapelsesmyte ·
Hebraisk
Hebraisk (, ‘ivrit) er et semittisk språk i den afro-asiatiske språkfamilien.
Hebraisk og Marduk · Hebraisk og Skapelsesmyte ·
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Jødedom og Marduk · Jødedom og Skapelsesmyte ·
Kileskrift
Kileskriftens utvikling - fra tegning av et hode til et tegn skrevet i kileskrift. Gammelpersisk kileskrift, innledningen til Behistuninnskriftene. Kileskrift er ett av verdens eldste skriftsystemer, med opphav i Sumer.
Kileskrift og Marduk · Kileskrift og Skapelsesmyte ·
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Marduk og Mesopotamia · Mesopotamia og Skapelsesmyte ·
Ninhursag
Ninhursag (Ninḫursag eller Ninkharsag) Clay, Albert T. (1999):, The Book Tree, s. 100 var en modergudinne assosiert med fjellene, hennes epitet var «Fjellets frue», og en av sju store guddommer i Sumer og i sumersk mytologi.
Marduk og Ninhursag · Ninhursag og Skapelsesmyte ·
Shamash
Shamash på et assyrisk relieff fra ca. 900 f.Kr. Shamash var i mesopotamisk mytologi en solgud, og også den som hadde rollen som en gud for lov og orden.
Marduk og Shamash · Shamash og Skapelsesmyte ·
Sippar
Sippar er det akkadiske navnet på en oldtidsby i Mesopotamia.
Marduk og Sippar · Sippar og Skapelsesmyte ·
Tiamat
Tiamat var i mesopotamisk mytologi et kvinnelig uhyre, inkarnasjonen av urtidens kaos.
Marduk og Tiamat · Skapelsesmyte og Tiamat ·
Vann
En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Marduk og Skapelsesmyte
- Det de har til felles Marduk og Skapelsesmyte
- Likheter mellom Marduk og Skapelsesmyte
Sammenligning mellom Marduk og Skapelsesmyte
Marduk har 41 relasjoner, mens Skapelsesmyte har 220. Som de har til felles 18, er den Jaccard indeksen 6.90% = 18 / (41 + 220).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Marduk og Skapelsesmyte. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
