Likheter mellom Marju Lauristin og Sovjetunionen
Marju Lauristin og Sovjetunionen har 7 ting til felles (i Unionpedia): Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk, Estland, Gulag, NKVD, Sovjetunionens kommunistiske parti, Statsuniversitetet i Moskva, Tallinn.
Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk
Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk var en delrepublikk i Sovjetunionen som omfattet det sovjetiskokkuperte Estland fra 1940 til 1941 og fra 1944 til 1990.
Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk og Marju Lauristin · Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk og Sovjetunionen ·
Estland
Republikken Estland er et land i Nord-Europa.
Estland og Marju Lauristin · Estland og Sovjetunionen ·
Gulag
Kartskisse over Gulag i Sovjetunionen GULag (fra russisk ГУЛаг: Главное управление лагерей – Glavnoje upravlenije lagerej, offisielt også Главное управление исправительно-трудовыхлагерей – Glavnoje upravlenije ispravitelno-trudovykh lagerej, «Hovedadministrasjon for (forbedringsarbeids)-leirene») er en akronymisk betegnelse på den del av Sovjetunionens maktapparat som foresto et etter hvert svært omfattende system av slavearbeids- og konsentrasjonsleirer.
Gulag og Marju Lauristin · Gulag og Sovjetunionen ·
NKVD
NKVD (Narodnyj kommissariat vnutrennikh del, russisk: НКВД, Народный комиссариат внутреннихдел; Folkekommissariatet for innenriksanliggender) var Sovjetunionens sikkerhetstjeneste og hemmelige politi fra 1934 til 1946.
Marju Lauristin og NKVD · NKVD og Sovjetunionen ·
Sovjetunionens kommunistiske parti
Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) var Sovjetunionens statsbærende parti og moderpartiet for den internasjonale kommunistbevegelsen inntil 1960-tallet, da maoismen og eurokommunismen ble selvstendige retninger. Fra før var trotskismen (etter Lev Trotskij) en egen retning i opposisjon til det stalinistiske sovjetiske kommunistpartiet, men uten et internasjonalt sentrum. På samme måte oppstod titoismen ved bruddet mellom den jugoslaviske kommunistlederen Josip Broz Tito og sovjetlederen Stalin. SUKP oppstod som en fløy av Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet (RSDAP) i 1903, den såkalte bolsjevikfløya under ledelse av Vladimir Lenin. Etter 1912 ble bolsjevikene stadig mer uavhengige av resten av partiet, og opererte i stor grad som eget parti, under namnet RSDAP(b). Den 7. november 1917 tok bolsjevikene makta i hovedstaden Petrograd ved et væpna kupp (oktoberrevolusjonen) mot Kerenskijs regjering (tsarveldet hadde blitt styrtet i februar). I 1918 skiftet partiet navn til Det russiske kommunistpartiet (bolsjevikene), RKP (b). Alle partier som ville være med i Den kommunistiske Internasjonalen som ble dannet i 1919, måtte etter 1920 skifte navn og kalle seg «kommunistisk». Det norske Arbeiderpartiet var medlem i Komintern til 1923, men nektet å skifte navn. Et mindretall brøt ut og etablerte Norges Kommunistiske Parti. Etter borger- og intervensjonskrigen, gikk de kommunistiske sovjetrepublikkene (den russiske, den hviterussiske, den ukrainske, osv.) sammen i Unionen av sosialistiske sovjetrepublikker (USSR/SSSR/Sovjetunionen) i 1922. Fra da av kalte partiet seg Sovjetunionens Kommunistiske Parti (SUKP); på norsk ble det gjerne kalt Det sovjetiske kommunistpartiet. Partiet ble oppløst i 1991, sammen med staten det skapte. Arvtakeren er Den russiske føderasjons kommunistparti, KPRF. Dette partiet har tidvis hatt stor oppslutning i det etterkommunistiske Russland, fordi mange er blitt skuffet over utviklingen siden Sovjetunionens fall. SUKPs ungdomsorganisasjon het Komsomol.
Marju Lauristin og Sovjetunionens kommunistiske parti · Sovjetunionen og Sovjetunionens kommunistiske parti ·
Statsuniversitetet i Moskva
Lomonosov-universitetets hovedbygning på Spurvehøyden Statsuniversitetet i Moskva (Московский государственный университет имени М. В. Ломоносова («Moskva statsuniversitet M. V. Lomonosov»), ofte forkortet МГУ, MGU) er Russlands største universitet og et av de eldste.
Marju Lauristin og Statsuniversitetet i Moskva · Sovjetunionen og Statsuniversitetet i Moskva ·
Tallinn
Ralf Roletschek Tallinn (tidligere også Reval, gammelsvensk: Lindanäs, gammeldansk: Lyndanisse) er hovedstaden og den største havnebyen i Estland.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Marju Lauristin og Sovjetunionen
- Det de har til felles Marju Lauristin og Sovjetunionen
- Likheter mellom Marju Lauristin og Sovjetunionen
Sammenligning mellom Marju Lauristin og Sovjetunionen
Marju Lauristin har 23 relasjoner, mens Sovjetunionen har 444. Som de har til felles 7, er den Jaccard indeksen 1.50% = 7 / (23 + 444).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Marju Lauristin og Sovjetunionen. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: