Likheter mellom Martin Heidegger og Nasjonalsosialisme
Martin Heidegger og Nasjonalsosialisme har 10 ting til felles (i Unionpedia): Antisemittisme, Blut und Boden, Første verdenskrig, Hitlerhilsen, Machtergreifung, Marxisme, Platon, Sosialdemokrati, Tyskland, Tysklands historie (1933–1945).
Antisemittisme
det nasjonalsosialistiske Tyskland og tyskokkuperte områder under andre verdenskrig. Slike jødestjerner har siden blitt et av 1900-tallets mest kjente symboler på antisemittisme. Antisemittisme er fordommer mot, hat mot, eller diskriminering av jøder som en etnisk eller religiøs folkegruppe.
Antisemittisme og Martin Heidegger · Antisemittisme og Nasjonalsosialisme ·
Blut und Boden
Blut und Boden (uttales blot ont båden, tysk for «blod og grunn» eller «ætt og jord») var en ideologisk retning og et politisk uttrykk som ble slagord i den tyske, nasjonalsosialistiske propagandaen før og under andre verdenskrig.
Blut und Boden og Martin Heidegger · Blut und Boden og Nasjonalsosialisme ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Martin Heidegger · Første verdenskrig og Nasjonalsosialisme ·
Hitlerhilsen
Deutsches Bundesarchiv Hitlerhilsen (etter tysk Hitlergruß), kalt tysk hilsen (Deutscher Gruß) i nazistisk språkbruk, også omtalt som nazihilsen, Heil Hitler-hilsen og liknende, er en nazistisk hilsen utført med utstrakt høyrearm og ordene Sieg Heil! («Seier, vær hilset!») eller Heil Hitler!.
Hitlerhilsen og Martin Heidegger · Hitlerhilsen og Nasjonalsosialisme ·
Machtergreifung
Bundesarchiv Bundesarchiv Die Machtergreifung («makttakingen, maktbeslaget»), også mer korrekt kalt Machtübernahme («maktovertakelse») eller Machtübergabe («maktoverlevering»), er en tysk betegnelse for den politiske prosessen i Tyskland i de første månedene av 1933 som endte med nasjonalsosialistenes fulle politiske kontroll over landet.
Machtergreifung og Martin Heidegger · Machtergreifung og Nasjonalsosialisme ·
Marxisme
Det røde flagget symboliserer sosialisme. Marxisme er en betegnelse for en rekke politiske og filosofiske teorier utarbeidet av de tyske filosofene Karl Marx (1818–1883) og Friedrich Engels (1820–1895), og senere tolkninger og videreføringer av disse teoriene.
Martin Heidegger og Marxisme · Marxisme og Nasjonalsosialisme ·
Platon
Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.
Martin Heidegger og Platon · Nasjonalsosialisme og Platon ·
Sosialdemokrati
Knyttneven og rosen er siden 1969 brukt som symbol av mange sosialdemokratiske partier. Sosialdemokrati er en politisk ideologi på venstresiden i politikken.
Martin Heidegger og Sosialdemokrati · Nasjonalsosialisme og Sosialdemokrati ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Martin Heidegger og Tyskland · Nasjonalsosialisme og Tyskland ·
Tysklands historie (1933–1945)
Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.
Martin Heidegger og Tysklands historie (1933–1945) · Nasjonalsosialisme og Tysklands historie (1933–1945) ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Martin Heidegger og Nasjonalsosialisme
- Det de har til felles Martin Heidegger og Nasjonalsosialisme
- Likheter mellom Martin Heidegger og Nasjonalsosialisme
Sammenligning mellom Martin Heidegger og Nasjonalsosialisme
Martin Heidegger har 72 relasjoner, mens Nasjonalsosialisme har 177. Som de har til felles 10, er den Jaccard indeksen 4.02% = 10 / (72 + 177).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Martin Heidegger og Nasjonalsosialisme. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: