Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Matematikk og Vitenskap
Matematikk og Vitenskap har 18 ting til felles (i Unionpedia): Aksiom, Aksiomatisk-deduktivt system, Aristoteles, Astronomi, Deduksjon (filosofi), Emmy Noether, Euklid, Filosofi, Fysikk, Galileo Galilei, Hypotese, Ingeniør, Isaac Newton, Logikk, Middelalderen, Naturvitenskap, Platon, Pytagoras.
Aksiom
Et aksiom (gresk: ἀξίωμα, aksioma, «grunnsetning») er en grunnsetning som aksepteres uten bevis, enten den er allment akseptert eller den er selvinnlysende sann.
Aksiom og Matematikk · Aksiom og Vitenskap ·
Aksiomatisk-deduktivt system
Et aksiomatisk-deduktivt system er en betegnelse på et kunnskapsområde hvor fakta baseres på aksiomer (forutsetninger) eller deduseres fra disse eller tidligere deduserte fakta.
Aksiomatisk-deduktivt system og Matematikk · Aksiomatisk-deduktivt system og Vitenskap ·
Aristoteles
Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.
Aristoteles og Matematikk · Aristoteles og Vitenskap ·
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Astronomi og Matematikk · Astronomi og Vitenskap ·
Deduksjon (filosofi)
Deduksjon (la. de «ut» og ducere «lede, føre») beskriver innenfor filosofien og logikken en slutning der bevegelsen fra premissene til konklusjonen er slik at hvis premissene er sanne, må konklusjonen nødvendigvis være sann.
Deduksjon (filosofi) og Matematikk · Deduksjon (filosofi) og Vitenskap ·
Emmy Noether
Amalie Emmy Noether (født 23. mars 1882 i Erlangen i Bayern i Tyskland, død 14. april 1935 i Bryn Mawr i Pennsylvania i USA) var en tyskfødt matematiker.
Emmy Noether og Matematikk · Emmy Noether og Vitenskap ·
Euklid
Euklid eller Evklid (gresk: Εὐκλείδης – Eukleídēs; levde omkring 300 f.Kr.) var en gresk matematiker som virket i Alexandria.
Euklid og Matematikk · Euklid og Vitenskap ·
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Filosofi og Matematikk · Filosofi og Vitenskap ·
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Fysikk og Matematikk · Fysikk og Vitenskap ·
Galileo Galilei
Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.
Galileo Galilei og Matematikk · Galileo Galilei og Vitenskap ·
Hypotese
En hypotese er en usikker teori (en forhåndsforestilling som ikke er undersøkt nærmere) om sammenhenger som lar seg teste empirisk.
Hypotese og Matematikk · Hypotese og Vitenskap ·
Ingeniør
NASA Ingeniør er en yrkestittel som brukes av de som har høyere teknisk utdannelse i ingeniørfag.
Ingeniør og Matematikk · Ingeniør og Vitenskap ·
Isaac Newton
Isaac Newton (født, død) var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof.
Isaac Newton og Matematikk · Isaac Newton og Vitenskap ·
Logikk
Logikk er læren om lovene og reglene som gjør tenkningen, resonneringen og argumentasjonen gyldig («logisk»).
Logikk og Matematikk · Logikk og Vitenskap ·
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Matematikk og Middelalderen · Middelalderen og Vitenskap ·
Naturvitenskap
Naturvitenskapene er empiriske vitenskaper som søker å forklare hendelser og lovmessige sammenhenger (naturlover) i den levende og ikke-levende naturen.
Matematikk og Naturvitenskap · Naturvitenskap og Vitenskap ·
Platon
Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.
Matematikk og Platon · Platon og Vitenskap ·
Pytagoras
Pytagoras (gresk: Πυθαγόρα&sigmaf) (født ca. 570 f.Kr. på Samos, død ca. 490 f.Kr. i Kroton i Calabria) var en gresk filosof, mystiker og matematiker, samt grunnlegger av den pytagoreiske skolen, et filosofisk, matematisk og religiøst brorskap i Kroton.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Matematikk og Vitenskap
- Det de har til felles Matematikk og Vitenskap
- Likheter mellom Matematikk og Vitenskap
Sammenligning mellom Matematikk og Vitenskap
Matematikk har 197 relasjoner, mens Vitenskap har 123. Som de har til felles 18, er den Jaccard indeksen 5.62% = 18 / (197 + 123).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Matematikk og Vitenskap. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
