Innholdsfortegnelse
197 relasjoner: Abelprisen, Abstrakt algebra, Addisjon, Adelard fra Bath, Aerodynamikk, Aksiom, Aksiomatisk-deduktivt system, Akustikk, Al-Khwârizmî, Alfred Nobel, Algebra, Algebraens fundamentalteorem, Algebraisk geometri, Algoritme, Analyse, Analytikk, Analytisk geometri, Andrew Wiles, Antikkens Hellas, Anvendt matematikk, Aristoteles, Aritmetikk, Astronomi, Atle Selberg, Augustin Louis Cauchy, Évariste Galois, Balzanprisen, Banach-rom, Bernhard Riemann, Bertrand Russell, Blaise Pascal, Boolsk algebra, Broene i Königsberg, Carl Friedrich Gauss, Clive W.J. Granger, Crafoordprisen, Dataassistert konstruksjon, David Hilbert, De frie kunstene, Deduksjon (filosofi), Definisjon, Derivasjon, Det Norske Videnskaps-Akademi, Differensialgeometri, Differensialligning, Diofantisk ligning, Diofantos, Divisjon (matematikk), Elementær algebra, Emmy Noether, ... Utvid indeks (147 mer) »
- Formalvitenskaper
Abelprisen
Niels Henrik Abel (1802–1829) Abelprisen blir utdelt årlig til internasjonale forskere som har utmerket seg innen fagfeltet matematikk.
Abstrakt algebra
Abstrakt algebra er en gren innen matematikken der man studerer algebraiske strukturer, som blant annet grupper, ringer, moduler, kropper, vektorrom og algebraer.
Se Matematikk og Abstrakt algebra
Addisjon
Addisjon er en matematisk operasjon som representerer det totale antall objekter i en samling.
Adelard fra Bath
| bilde.
Se Matematikk og Adelard fra Bath
Aerodynamikk
virvlene som oppstår over vingene på et fly. Aerodynamikk er læren om strømning i gasser.
Aksiom
Et aksiom (gresk: ἀξίωμα, aksioma, «grunnsetning») er en grunnsetning som aksepteres uten bevis, enten den er allment akseptert eller den er selvinnlysende sann.
Aksiomatisk-deduktivt system
Et aksiomatisk-deduktivt system er en betegnelse på et kunnskapsområde hvor fakta baseres på aksiomer (forutsetninger) eller deduseres fra disse eller tidligere deduserte fakta.
Se Matematikk og Aksiomatisk-deduktivt system
Akustikk
Akustikk er en klassisk disiplin innen fysikken som opprinnelige befattet seg med hørbar lyd (gr.: akuein ακουειν.
Al-Khwârizmî
Muḥammad ibn Mūsā al-Khwārizmī (persisk محمد بن موسى خوارزمي) (født ca. 790 i det som nå er Usbekistan, død ca. 840) var en persisk matematiker, astronom, astrolog og geograf.
Alfred Nobel
Alfred Bernhard Nobel (født 21. oktober 1833 i Stockholm i Sverige, død 10. desember 1896 i San Remo i Italia) var en svensk kjemiker, ingeniør, oppfinner og filantrop, mest kjent for å ha innstiftet de fem nobelprisene ved en testamentarisk gave.
Algebra
Algebra (fra arabisk: al-jabr «forening, kombinasjon») er en gren innen matematikken som kan beskrives som en generalisering og utvidelse av aritmetikken.
Algebraens fundamentalteorem
Algebraens fundamentalteorem sier at ethvert polynom i én variabel med komplekse koeffisienter har minst ett komplekst nullpunkt.
Se Matematikk og Algebraens fundamentalteorem
Algebraisk geometri
Hyperbolsk paraboloide. Algebraisk geometri er en gren av matematikk som studerer geometriske objekter som har algebraisk struktur.
Se Matematikk og Algebraisk geometri
Algoritme
En algoritme er i matematikk og informatikk en presis beskrivelse av en endelig serie operasjoner som skal utføres for å løse et eller flere problemer.
Analyse
En analyse er en nøyaktig undersøkelse av noe som er sammensatt av flere bestanddeler for å forklare et gitt problem, en gitt utviklinger en systematisk undersøkelse.
Analytikk
Analytikk er et fagfelt som omhandler systematiske beregninger og analyse av data eller statistikk.
Analytisk geometri
Analytisk geometri eller koordinatgeometri er en gren av geometri der geometriske figurer og objekt blir beskrevet ved hjelp av koordinater og der metoder fra algebra og matematisk analyse anvendes for å løse problemer.
Se Matematikk og Analytisk geometri
Andrew Wiles
Andrew John Wiles (født 11. april 1953 i Cambridge i Storbritannia) er en britisk-amerikansk matematiker.
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Se Matematikk og Antikkens Hellas
Anvendt matematikk
Anvendt matematikk er en gren av matematikken hvor en bruker matematikk og metoder fra matematikken for å studere problemer fra andre fagfelt.
Se Matematikk og Anvendt matematikk
Aristoteles
Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.
Aritmetikk
Aritmetikk (fra gresk αριθμός, arithmos.
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Atle Selberg
Atle Selberg (1917–2007) var en norsk matematiker, kjent for sitt arbeide i analytisk tallteori.
Augustin Louis Cauchy
Augustin Louis Cauchy (født 21. august 1789 i Paris, død 23. mai 1857 i Sceaux) var en fransk matematiker.
Se Matematikk og Augustin Louis Cauchy
Évariste Galois
Evariste Galois (født 25. oktober 1811 i Bourg-la-Reine i Frankrike, død 31. mai 1832 i Paris) var en fransk matematiker.
Se Matematikk og Évariste Galois
Balzanprisen
Mottagerne av Balzanprisen i 2008 viser fram sine diplomer Balzanprisen (italiensk: Premio Balzan, fransk: Prix Balzan, tysk: Preis Balzan) er en sveitsisk-italiensk pris innstiftet av Lina Balzan til minne om hennes far, avis- og forretningsmannen Eugenio Balzan.
Banach-rom
Et Banach-rom er i matematikk et komplett normert vektorrom.
Bernhard Riemann
Georg Friedrich Bernhard Riemann (født 17. november 1826, død 20. juli 1866) var en tysk matematiker som leverte viktige bidrag til matematisk analyse og differensialgeometri.
Se Matematikk og Bernhard Riemann
Bertrand Russell
Bertrand Arthur William Russell, den 3.
Se Matematikk og Bertrand Russell
Blaise Pascal
Blaise Pascal (født 19. juni 1623 i Clermont-Ferrand i Frankrike, død 19. august 1662 i Paris) var en fransk matematiker, fysiker, oppfinner, filosof og religiøs forfatter.
Se Matematikk og Blaise Pascal
Boolsk algebra
Boolsk algebra er algebra med variabler som kun kan ha to tilstander eller verdier.
Se Matematikk og Boolsk algebra
Broene i Königsberg
Eulers tid, med de syv broene markert med grønt. Broene i Königsberg er et matematisk problem innen grafteori og topologi.
Se Matematikk og Broene i Königsberg
Carl Friedrich Gauss
Carl Friedrich Gauss (tysk: Gauß, født 30. april 1777 i Braunschweig, død 23. februar 1855 i Göttingen) var en tysk matematiker, astronom, geodet og fysiker.
Se Matematikk og Carl Friedrich Gauss
Clive W.J. Granger
Clive William John Granger (født 4. september 1934 i Swansea i Wales, død 27. mai 2009 i San Diego i California i USA) var en britisk økonom og professor emeritus ved University of California, San Diego.
Se Matematikk og Clive W.J. Granger
Crafoordprisen
Kong Carl XVI Gustav deler ut Crafoordprisen for 2009 til Tadamitsu Kishimoto Crafoordprisen er en pris som skal belønne og fremme grunnleggende forskning innen vitenskapelige disipliner som havner utenfor Nobelprisens emneområder.
Se Matematikk og Crafoordprisen
Dataassistert konstruksjon
3D Utarbeidelse av 3D-modell 3D-modell Dataassistert konstruksjon, ofte forkortet DAK eller med den engelske betegnelsen CAD (Computer Aided Design), er konstruksjon (3D-modellering) og teknisk tegning som utføres ved hjelp av datamaskinbaserte programvarer og redskaper.
Se Matematikk og Dataassistert konstruksjon
David Hilbert
David Hilbert (født 23. januar 1862 i Königsberg i Øst-Preussen, død 14. februar 1943 i Göttingen) var en tysk matematiker, og professor i Göttingen 1895–1930.
Se Matematikk og David Hilbert
De frie kunstene
'''Septem artes liberales'''fra «''Hortus deliciarium''» av Herrad von Landsberg (ca. 1180) De frie kunstene eller de syv frie kunstene, på latin septem artes liberales eller bare artes liberales, er et begrep som stammer fra oldtidens fundament for de teologiske studiene.
Se Matematikk og De frie kunstene
Deduksjon (filosofi)
Deduksjon (la. de «ut» og ducere «lede, føre») beskriver innenfor filosofien og logikken en slutning der bevegelsen fra premissene til konklusjonen er slik at hvis premissene er sanne, må konklusjonen nødvendigvis være sann.
Se Matematikk og Deduksjon (filosofi)
Definisjon
Scannet utsnitt av Norges lover. § 2 omhandler definisjoner Definisjon er en setning som forklarer og avgrenser betydningsinnholdet i et ord, uttrykk eller begrep så nøyaktig som mulig.
Derivasjon
Derivasjon er en operasjon i matematikk der en bestemmer den deriverte av en funksjon.
Det Norske Videnskaps-Akademi
Vitenskapsakademiets hus sett fra hagen. Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA), ofte bare kalt Vitenskapsakademiet eller Akademiet, er en norsk organisasjon som har til formål å fremme vitenskapens plass i samfunnet.
Se Matematikk og Det Norske Videnskaps-Akademi
Differensialgeometri
Differensialgeometri er et matematisk fag som bruker teknikker i differensielle og integrale analyser, i tillegg til lineær and multilineær algebra, til å studere geometriske problemer.
Se Matematikk og Differensialgeometri
Differensialligning
En differensialligning er en ligning der det inngår en ukjent funksjon og deriverte av denne.
Se Matematikk og Differensialligning
Diofantisk ligning
Forsiden til ''Arithmetica'' fra 1621 hvor diofantiske ligninger ble beskrevet. Diofantisk ligning betegner i matematikken en eller flere polynomligninger med heltallige koeffisienter og som bare består av addisjon og multiplikasjon av de ukjente størrelsene.
Se Matematikk og Diofantisk ligning
Diofantos
Diofantos av Alexandria, også kjent som Diofant eller Diofantus (gresk: Διόφαντος ὁ Ἀλεξανδρεύς, født ca. 200/214, død ca. 284/298) var en gresk matematiker i den hellenistiske perioden.
Divisjon (matematikk)
Divisjon eller deling er innenfor matematikk, spesielt elementær aritmetikk, en regneart som er motsatsen til multiplikasjon.
Se Matematikk og Divisjon (matematikk)
Elementær algebra
Elementær algebra er en grunnleggende og relativt enkel form for algebra undervist til studenter som antas å ha liten eller ingen formell kunnskap om matematikk utover aritmetikk.
Se Matematikk og Elementær algebra
Emmy Noether
Amalie Emmy Noether (født 23. mars 1882 i Erlangen i Bayern i Tyskland, død 14. april 1935 i Bryn Mawr i Pennsylvania i USA) var en tyskfødt matematiker.
Euklid
Euklid eller Evklid (gresk: Εὐκλείδης – Eukleídēs; levde omkring 300 f.Kr.) var en gresk matematiker som virket i Alexandria.
Euklids Elementer
Forsiden til den første engelske utgaven av Euklids ''Elementer'', utgitt av Henry Billingsley i 1570. Elementer (gresk: Στοιχεῖα, Stoikheia) er et læreverk i matematikk skrevet av grekeren Euklid omkring 300 f.Kr.
Se Matematikk og Euklids Elementer
Euklidsk geometri
Euklid Euklidsk geometri er et matematisk system tilskrevet den greske matematikeren Euklid fra Alexandria.
Se Matematikk og Euklidsk geometri
Fakultet (utdanning)
Et fakultet er normalt en underavdeling av et universitet som er rettet mot forskning og undervisning i en gruppe relaterte fag, som for eksempel det juridiske fakultet eller det odontologiske fakultet.
Se Matematikk og Fakultet (utdanning)
Følge (matematikk)
En følge er i matematikk en ordnet liste av objekter i en mengde.
Se Matematikk og Følge (matematikk)
Felix Hausdorff
Felix Hausdorff (født 8. november 1868 i Breslau, død 26. januar 1942 i Bonn) var en tysk matematiker.
Se Matematikk og Felix Hausdorff
Felix Klein
Felix Christian Klein (født 25. april 1849 i Düsseldorf, Tyskland og død 22. juni 1925 i Göttingen) var en tysk matematiker.
Fermats siste teorem
Pierre de Fermat Fermats siste teorem (også benevnt som Fermats store teorem) er et av de mest berømte teoremene i matematikkens historie.
Se Matematikk og Fermats siste teorem
Fieldsmedaljen
Forsiden av Fieldsmedaljen har et bilde av Arkimedes. Medaljen er laget av Stefan Zachow. Fieldsmedaljen ble innstiftet av den internasjonale matematikkorganisasjonen International Mathematical Union ved den internasjonale matematikkongressen i 1924.
Se Matematikk og Fieldsmedaljen
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Fluidmekanikk
Fluidmekanikk eller væskemekanikk er en fysisk vitenskap som studerer bevegelsene i fluider (gasser og væsker), og hvordan fluidene påvirker andre fluider eller solider.
Se Matematikk og Fluidmekanikk
Formelt språk
Et formelt språk er en matematisk mengde ord, det vil si endelige strenger av bokstaver eller symboler.
Se Matematikk og Formelt språk
Formlikhet
To geometriske objekter kalles formlike hvis begge har samme form, eller ett av dem har samme form som speilbildet av det andre.
François Viète
François Viète (eller Vieta), også kjent som Franciscus Vieta (født 1540 i Fontenay-le-Comte i Vendée i Frankrike, død 13. februar 1603 i Paris), var en fransk matematiker.
Se Matematikk og François Viète
Funksjon (matematikk)
En funksjon f tar inn x og produserer f(x), her sammenlignet med en maskin som gjør om data I matematikk er en funksjon en relasjon mellom to mengder, slik at det til ethvert element i den første mengden (funksjonsargument, uavhengig variabel, x-verdi) blir tilordnet ett element i den andre mengden (funksjonsverdi, avhengig variabel, y-verdi).
Se Matematikk og Funksjon (matematikk)
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Galileo Galilei
Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.
Se Matematikk og Galileo Galilei
Gösta Mittag-Leffler
Magnus Gustaf (Gösta) Mittag-Leffler (født 16. mars 1846 i Stockholm, død 7. juli 1927 i Djursholm) var en svensk matematiker.
Se Matematikk og Gösta Mittag-Leffler
Geometri
Geometri (gresk γεωμετρία; geo.
Georg Cantor
Georg Ferdinand Ludwig Philipp Cantor (født i St. Petersburg, død 6. januar 1918 i Halle) var en tysk matematiker; professor i Halle.
George Gabriel Stokes
George Gabriel Stokes, 1.
Se Matematikk og George Gabriel Stokes
George Pólya
George Pólya (født 13. desember 1887, død 7. september 1985) var en ungarsk matematiker.
Goldbachs formodning
Goldbachs formodning er et av de eldste uløste problemene i matematikk.
Se Matematikk og Goldbachs formodning
Gottfried Leibniz
Gottfried Wilhelm von Leibniz (født i Leipzig i Sachsen, død 14. november 1716 i Hannover) var en tysk polyhistor.
Se Matematikk og Gottfried Leibniz
Gottlob Frege
Friedrich Ludwig Gottlob Frege (født 8. november 1848 i Wismar i Tyskland, død 26. juli 1925 i Bad Kleinen i Tyskland) var en tysk matematiker, logiker og filosof, som anses som en av opphavsmennene til matematisk logikk og analytisk filosofi.
Se Matematikk og Gottlob Frege
Gruppe (matematikk)
De mulige permutasjonene til Rubiks kube utgjør en gruppe. En gruppe i matematikken er en mengde elementer sammen med en binæroperasjon.
Se Matematikk og Gruppe (matematikk)
Hypotese
En hypotese er en usikker teori (en forhåndsforestilling som ikke er undersøkt nærmere) om sammenhenger som lar seg teste empirisk.
Hypotesetest
En hypotesetest er en statistisk testmetode av en antakelse eller påstand om egenskaper ved en eller flere populasjoner.
Ikke-euklidsk geometri
Atferd hos linjer med felles ortogonal linje i hver av de tre geometritypene. I ikke-euklidsk geometri gjelder ikke Euklids femte aksiom, det såkalte parallellaksiomet (velger man å godta parallellaksiomet får man euklidsk geometri).
Se Matematikk og Ikke-euklidsk geometri
Imre Lakatos
Imre Lakatos (uttales «lakatåsj»; født 9. november 1922 i Debrecen, død 2. februar 1974 i London) var en ungarsk matematiker og vitenskapsfilosof.
Ingeniør
NASA Ingeniør er en yrkestittel som brukes av de som har høyere teknisk utdannelse i ingeniørfag.
Integrasjon
Det bestemte integralet av f(x) i intervallet a,b er lik arealet S mellom kurva og x-aksen. Integrasjon er en matematisk operasjon som utføres på en matematisk funksjon.
Isaac Newton
Isaac Newton (født, død) var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof.
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Jakob Bernoulli
Jakob Bernoulli (født i Basel i Sveits, død 16. august 1705) er en av åtte prominente matematikere fra Bernoulli-familien.
Se Matematikk og Jakob Bernoulli
Johannes Kepler
Johannes Kepler (født 27. desember 1571 i den frie riksstad Weil der Stadt nær Stuttgart, død 15. november 1630 i Regensburg) var en tysk matematiker, astronom og astrolog.
Se Matematikk og Johannes Kepler
John Forbes Nash jr.
John Forbes Nash jr. (født 13. juni 1928 i Bluefield i Vest-Virginia, død 23. mai 2015 i Monroe Township i Middlesex County i New Jersey) var en amerikansk matematiker som jobbet innenfor spillteori.
Se Matematikk og John Forbes Nash jr.
John von Neumann
John von Neumann (Neumann János Lajos) (født 28. desember 1903 i Budapest, død 8. februar 1957) var en ungarskfødt amerikansk matematiker med betydelige bidrag innenfor et vidt spekter av fagfelt, inkludert kvantemekanikk, mengdelære, økonomi, datateknologi og datavitenskap.
Se Matematikk og John von Neumann
Joseph Fourier
Jean Baptiste Joseph Fourier (født 21. mars 1768 i Auxerre i Burgund, død 16. mai 1830 i Paris) var en fransk matematiker og fysiker.
Se Matematikk og Joseph Fourier
Kakuro
En enkel kakurooppgave Kakuro (japansk カックロ) er et slags tallkryssord der man skal plassere siffer inne i et rutemønster.
Karl Pearson
Karl Pearson (født 1857, død 1936) var en britisk matematiker og genetiker.
Karl Weierstrass
Av R. von Voigtländer Av Conrad Fehr Av Conrad Fehr Karl Theodor Wilhelm Weierstrass (tysk Weierstraß, født 31. oktober 1815 i Ostenfelde i Münsterland som i dag er en del av Nordrhein-Westfalen, død 19. februar 1897 i Berlin) var en tysk matematiker som først og fremst er kjent for å ha gitt analysen et logisk fundament.
Se Matematikk og Karl Weierstrass
Klassisk mekanikk
Diagram over viser en satellitt som går i bane rundt jorden, akselerasjons pilen viser retningen av kraftsummen på satellitten Mekanikken er den delen av fysikken som befatter seg med deformasjon eller bevegelse (eller manglende bevegelse) av materie ved påvirkning av krefter.
Se Matematikk og Klassisk mekanikk
Kompleks analyse
Kompleks analyse er den delen av matematikk som omhandler studier av funksjoner med komplekse variable.
Se Matematikk og Kompleks analyse
Komplekst tall
vektor i det komplekse planet. Et komplekst tall er i matematikk et tall på formen a + bi, der a og b er reelle tall, og i er den imaginære enheten med egenskapen i^2.
Se Matematikk og Komplekst tall
Kryptografi
Tatjana van Vark's enigma-inspirerte rotorbaserte krypteringsmaskin Kryptografi er læren om språklige og matematiske teknikker for å sikre informasjon mot innsyn eller modifikasjon, som oftest i forbindelse med kommunikasjon.
Kurve
En skrulinje eller heliks er en typisk kurve. En kurve i matematikk kan beskrives som et endimensjonalt geometrisk objekt, en kontinuerlig samling av punkt i det reelle rommet Rn eller i det komplekse rommet Cn.
Kvadratrot
I matematikken er kvadratroten til et tall a det tallet som multiplisert med seg selv gir a som resultat.
Lemma (matematikk)
Et lemma (flertall lemma eller lemmaer) er i matematikk en mindre hjelpesetning som brukes til å bevise et større teorem.
Se Matematikk og Lemma (matematikk)
Leonardo Fibonacci
Gravmonument for Leonardo Fibonacci ved domkirken i Pisa. Leonardo Fibonacci (utt: Fibånatsji, født omkring 1170, død omkring 1250) var en italiensk matematiker fra Pisa i Nord-Italia.
Se Matematikk og Leonardo Fibonacci
Leonhard Euler
type.
Se Matematikk og Leonhard Euler
Leonid Hurwicz
Leonid «Leo» Hurwicz (1917–2008) var en amerikansk professor i matematikk som mottok Sveriges Riksbanks økonomipris i 2007, sammen med Eric S. Maskin og Roger Myerson.
Se Matematikk og Leonid Hurwicz
Leroy P. Steele-prisen
Leroy P. Steele-prisen er en pris som deles ut hvert år av American Mathematical Society, innstiftet i 1970.
Se Matematikk og Leroy P. Steele-prisen
Ligning
Ligning (eller likning) har flere betydninger.
Lineær algebra
Lineær algebra er den delen av matematikken som omhandler vektorer og vektorrom, samt lineære transformasjoner.
Se Matematikk og Lineær algebra
Lineært ligningssystem
Et lineært ligningssystem er i matematikk et system av to eller flere lineære ligninger som inneholder de samme variablene.
Se Matematikk og Lineært ligningssystem
Linjestykke
Linjestykket ''b''.
Liste over uløste matematiske gåter
Denne artikkelen inneholder en liste over uløste gåter i matematikken.
Se Matematikk og Liste over uløste matematiske gåter
Logikk
Logikk er læren om lovene og reglene som gjør tenkningen, resonneringen og argumentasjonen gyldig («logisk»).
Marin Mersenne
Marin Mersenne (1588–1648) var en fransk katolsk prest og munk, teolog, matematiker, musikkteoretiker og en betydelig formidler av vitenskapelige oppdagelser på første halvdel av 1600-tallet.
Se Matematikk og Marin Mersenne
Matematiker
En matematiker er en person med omfattende kunnskaper i matematikk som bruker disse kunnskapene i sitt arbeid, vanligvis for å løse matematiske problemer.
Matematikkdidaktikk
Matematikkdidaktikk har fokus på spørsmål knyttet til læring og undervisning i matematikk. Bildet viser en forelesning i matematikk ved Tekniska högskolan i Helsingfors. Matematikkdidaktikk, eller matematikkens fagdidaktikk, er et fagområde som har tette bånd til både matematikk og didaktikk.
Se Matematikk og Matematikkdidaktikk
Matematikkens historie
Fra ''Al-jabr'', et av mesterverkene i arabisk matematikk. Matematikkens historie går flere tusen år tilbake i tid, lenge før ordet matematikk oppstod.
Se Matematikk og Matematikkens historie
Matematikkvansker
Matematikkvansker brukes som regel om barn som ikke får tilstrekkelig utbytte av undervisningen i matematikk.
Se Matematikk og Matematikkvansker
Matematisk analyse
Matematisk analyse (eller bare analyse) er den grenen av matematikken som behandler uendelige prosesser, grenser og grenseverdier, spesielt i forbindelse med integrasjon og derivasjon.
Se Matematikk og Matematisk analyse
Matematisk bevis
Et matematisk bevis er en logisk påvisning av en sant utsagn på grunnlag av en rekke argumenter.
Se Matematikk og Matematisk bevis
Matematisk logikk
Matematisk logikk er et begrep som kan brukes i flere, noe ulike betydninger.
Se Matematikk og Matematisk logikk
Matematisk modell
En matematisk modell er en vitenskapelig modell uttrykt i et formelt matematisk språk.
Se Matematikk og Matematisk modell
Matematiske symboler
Matematiske symboler brukes innen matematikk for å angi bestemte operasjoner.
Se Matematikk og Matematiske symboler
Matrise
''(n'' × ''m)''-matrise med elementer a_ij En matrise i matematikk er et rektangulært sett av elementer, ordnet i rekker og kolonner.
Max Born
Max Born (født 11. desember 1882 i Breslau, død 5. januar 1970 i Göttingen) var en tysk matematiker og fysiker.
Mengde
En mengde er i matematikk en veldefinert samling ulike objekter, betraktet som en helhet.
Mengdelære
Mengdelære er den matematiske teorien om mengder, som representerer samlinger av abstrakte objekter.
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Se Matematikk og Middelalderen
Millenniumprisproblem
Millenniumprisproblemene er syv problemer innen matematikk, som ble satt av Clay Mathematics Institute i år 2000.
Se Matematikk og Millenniumprisproblem
Minste kvadraters metode
Minste kvadraters metode er en estimeringsmetode for å finne sammenhengen mellom en eller flere forklaringsvariabel og en responsvariabel.
Se Matematikk og Minste kvadraters metode
Multiplikasjon
Multiplikasjon eller ganging er en av de fire grunnleggende regneartene (operasjonene) innenfor aritmetikken.
Se Matematikk og Multiplikasjon
Naturvitenskap
Naturvitenskapene er empiriske vitenskaper som søker å forklare hendelser og lovmessige sammenhenger (naturlover) i den levende og ikke-levende naturen.
Se Matematikk og Naturvitenskap
Niccolò Fontana Tartaglia
Niccolò Fontana Tartaglia (født 1499 i Brescia, død 13. desember 1557 i Venezia) var en italiensk matematiker, ingeniør, landmåler og bokholder.
Se Matematikk og Niccolò Fontana Tartaglia
Niels Henrik Abel
Niels Henrik Abel (født 5. august 1802 i Nedstrand eller på Finnøy i Ryfylke, død 6. april 1829 på Froland verk i Agder) var en norsk matematiker.
Se Matematikk og Niels Henrik Abel
Nobelprisen
Nobelprisene er fem priser innstiftet av industrimannen Alfred Nobel og prisene utdeles årlig som anerkjennelse av kulturelle, vitenskapelige og politiske fremskritt.
Nobelprisen i litteratur
Nobelprisen i litteratur (svensk: Nobelpriset i litteratur) er den viktigste litteraturprisen i verden, både når det gjelder anseelse og pengebeløp.
Se Matematikk og Nobelprisen i litteratur
Norsk matematisk forening
Norsk matematisk forening er en forening for norske matematikere og matematikkinteresserte.
Se Matematikk og Norsk matematisk forening
Norsk Regnesentral
Norsk Regnesentral (NR) er et norsk forskningsinstitutt som utfører oppdragsforskning for næringsliv og offentlig sektor i Norge og internasjonalt.
Se Matematikk og Norsk Regnesentral
Norwegian Research Centre
NORCE Norwegian Research Centre AS er et norsk forskningsinstitutt som driver grunnforskning og anvendt forskning innen miljø og naturressurser, klimaendringer, olje, gass og fornybar energi, teknologi, særlig maritim teknologi og satellitteknologi, helse og samfunn.
Se Matematikk og Norwegian Research Centre
Numerisk analyse
Numerisk analyse er en gren av matematikk der en studerer metoder og algoritmer for å utføre beregninger med tall.
Se Matematikk og Numerisk analyse
Numerisk værvarsling
hPa fra en numerisk værmodell. Numerisk værvarsling er en metode å varsle været på ved hjelp av en matematisk modell som bruker de siste (nyeste) værobservasjoner til å regne ut været fremover i tid.
Se Matematikk og Numerisk værvarsling
Operasjon (matematikk)
En operasjon er i matematikk en framgangsmåte eller prosedyre som resulterer i en ny verdi, bestemt ut fra en eller flere kjente størrelser.
Se Matematikk og Operasjon (matematikk)
Parallellprosessering
Parallellprosessering er et begrep innen IT.
Se Matematikk og Parallellprosessering
Partielle differensialligninger
Partielle differensialligninger er en type differensialligning som inneholder en ukjent funksjon (eller funksjoner) av flere uavhengige variabler og funksjonens partiellderiverte med hensyn på disse variablene.
Se Matematikk og Partielle differensialligninger
Peanos aksiomer
Peano-aksiomene fra 1889, også kjent som Dedekind-Peano-aksiomene eller Peano-postulatene, er en liste av aksiomer for de naturlige tallene som ble utarbeidet av den italienske matematikeren Giuseppe Peano.
Se Matematikk og Peanos aksiomer
Pierre de Fermat
Pierre de Fermat (født 17. august 1601 i Beaumont-de-Lomagne, død 12. januar 1665 i Castres) var en fransk advokat og matematiker.
Se Matematikk og Pierre de Fermat
Pierre-Simon Laplace
Pierre-Simon, marquis de Laplace (født den 23. mars 1749 i Beaumont-en-Auge i Normandie i kongeriket Frankrike, død den 5. mars 1827 i Paris) var en fransk matematiker og astronom.
Se Matematikk og Pierre-Simon Laplace
Platon
Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.
Polygon
Eksempler på polygoner En polygon eller mangekant er i geometri en plan lukket kurve, sammensatt av et endelig antall rette linjesegment.
Primtall
Et primtall er et naturlig tall større enn 1, som bare er delelig med seg selv og 1.
Problemløsning
Problemløsning eller problemløsing er å analysere og omforme et problem, løse det og vurdere gyldigheten.
Se Matematikk og Problemløsning
Punkt
En mengde punkter i et kartesisk plan Et punkt er et geometrisk objekt uten utstrekning i noen retning.
Pytagoras
Pytagoras (gresk: Πυθαγόρα&sigmaf) (født ca. 570 f.Kr. på Samos, død ca. 490 f.Kr. i Kroton i Calabria) var en gresk filosof, mystiker og matematiker, samt grunnlegger av den pytagoreiske skolen, et filosofisk, matematisk og religiøst brorskap i Kroton.
Pytagoras’ læresetning
En rettvinklet trekant med de to katetene a og b og hypotenusen c. Pytagoras’ læresetning eller den pytagoreiske læresetning er i euklidsk geometri et fundamentalt teorem om sammenhengen mellom sidelengdene i en rettvinklet trekant: De to katetene er de korteste sidene i trekanten, og hypotenusen er den lengste.
Se Matematikk og Pytagoras’ læresetning
Realfag
Realfag er en norsk og dansk betegnelse på eksakte vitenskaper, slik som naturvitenskap og matematikk.
Reelt tall
De reelle tallene svarer til alle punktene på en tallinje og inkluderer tall som -1, \frac12, \sqrt2, e og \pi. Reelle tall (R eller \mathbb) betegnes i matematikken alle tall som kan representere punkter på en uendelig lang tallinje.
Rekke (matematikk)
En rekke er i matematikk en sum av ledd i en følge.
Se Matematikk og Rekke (matematikk)
Ren matematikk
Ren matematikk er den delen av matematikken som ikke fokuserer på anvendelser.
Se Matematikk og Ren matematikk
René Descartes
René Descartes (latinif. Cartesius) (født 31. mars 1596 i La Haye en Touraine (nå Descartes) i Frankrike, død 11. februar 1650 i Stockholm i Sverige) var en fransk filosof og matematiker.
Se Matematikk og René Descartes
Renessansen
Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Santa Maria Novella i Firenze, Eksempel på renessansearkitektur ''Damen med røyskatten'' (1490-91) er malt av Leonardo da Vinci og henger i Czartoryski Museum i Kraków.
Riemann-hypotesen
Den reelle (rød) og imaginære delen (blå) av Riemanns zeta-funksjon langs den kritiske linjen Re(''s'').
Se Matematikk og Riemann-hypotesen
Riemanns zetafunksjon
komplekse planet. Den divergerer i punktet ''s''.
Se Matematikk og Riemanns zetafunksjon
Ring (matematikk)
En ring er i matematikk en algebraisk struktur definert med to binæroperasjoner, addisjon og multiplikasjon, som har mange av de samme egenskapene som vi finner hos heltallene.
Se Matematikk og Ring (matematikk)
Risikoanalyse
En risikoanalyse utføres for å avdekke risikoen knyttet til et tiltak, en aktivitet, et system eller en situasjon.
Se Matematikk og Risikoanalyse
Romertall
Romertall (romerske numeraler) er i historisk tid det mest utbredte tallsystem i Europa.
Ronald Fisher
Ronald Aylmer Fisher (født 17. februar 1890, død 29. juli 1962) var en britisk statistiker, evolusjonsbiolog, genetiker, jordbruksforsker og eugeniker.
Se Matematikk og Ronald Fisher
Samfunnsøkonomi
Samfunnsøkonomi, også kjent som sosialøkonomi, statsøkonomi, nasjonaløkonomi eller bare økonomi, er en samfunnsvitenskap som studerer hvordan det økonomiske liv i samfunnet fungerer.
Se Matematikk og Samfunnsøkonomi
Sannsynlighet
Sannsynlighet er innen matematikk en numerisk beskrivelse av hvor sannsynlig det er at en hendelse vil inntreffe.
Se Matematikk og Sannsynlighet
Sannsynlighetsteori
Utfallsrommet man forsøker å beregne sannsynligheten for kan illustreres ved bruk av et Venn-diagram Sannsynlighetsteori er en matematisk disiplin som er utviklet for å beskrive og kvantifisere sannsynlighet.
Se Matematikk og Sannsynlighetsteori
Shawprisen
Shawprisen er en internasjonal forskningspris etablert i 2002 av Run Run Shaw fra Hongkong.
Siméon Denis Poisson
Siméon Denis Poisson (født 21. juni 1781 i Pithiviers, død 25. april 1840 i Paris) var en fransk matematiker og fysiker.
Se Matematikk og Siméon Denis Poisson
SINTEF
SINTEF er et norsk forskningsinstitutt, organisert som en frittstående allmennyttig stiftelse.
Sophus Lie
Marius Sophus Lie (født 17. desember 1842 på Nordfjordeid, død 18. februar 1899 i Kristiania) var en norsk matematiker.
Spesialpedagogikk
Spesialpedagogikk (ofte forkortet spesped) er et fagområde som har fokus på mennesker som faller utenfor de normale rammene til pedagogikken.
Se Matematikk og Spesialpedagogikk
Spillteori
John von Neumann er den matematiske spillteoriens opphavsmann. John F. Nash ga viktige bidrag til spillteorien og introduserte den for den økonomiske forskning. Spillteori er en matematisk teori som anvendes for å simulere atferd og valgsituasjoner for aktører som står overfor gitte handlingsalternativer, og hvordan de velger i møte med på forhånd kjente konsekvenser av ulike valgutfall.
Statistikk
Normalfordelingen er i statistikk den viktigste av flere sannsynlighetsfordelinger Statistikk er tallfestede innsamlede opplysninger, samt faget som omhandler innsamling, bearbeiding, analyse og presentasjon av tallfestede opplysninger.
Stefan Banach
Stefan Banach (født 30. mars 1892 i Kraków, død 31. august 1945 i Lvov i Ukrainske SSR i Sovjetunionen) var en dyktig matematiker fra Polen.
Se Matematikk og Stefan Banach
Stokastisk prosess
En stokastisk prosess er et matematisk objekt som anvendes for å beskrive tilfeldige (stokastiske) forandringer.
Se Matematikk og Stokastisk prosess
Subtraksjon
Subtraksjon er en av de grunnleggende regneartene (operasjonene) innenfor aritmetikken og kalles ofte også minus.
Sudoku
Et eksempel på sudoku med enkel vanskelighetsgrad Sudoku, også kalt su doku, er et tallspill som går ut på å plassere sifre i rutemønstre.
Tall
Tall er aritmetikkens grunnbegrep og et tall er en abstrakt matematisk enhet som beskriver en størrelse, måling eller opptelling.
Tallkropp
I matematikken betegner en kropp (på engelsk field) en mengde elementer (for eksempel tall) hvor man kan utføre operasjonene addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, samt at alle elementer i mengden har en multiplikativ invers.
Tallteori
Tallteori er en gren av ren matematikk, og kan beskrives som læren om de naturlige tallene (1, 2, 3, 4, 5,...). Når vi snakker om tall i tallteori er det altså de naturlige tallene vi mener.
Tensor
spenningstensoren ''σij '' angir kraften i retning ''i'' som virker på en side med normal i retning ''j''. En tensor er et matematisk objekt som er sentralt i lineær algebra og differensialgeometri.
Teorem
Et teorem er en læresetning med en bevist gyldighet.
Topologi
Topologi (fra gresk topos, 'sted' og logos, 'lære') er en gren av moderne geometri.
Trigonometri
Trigonometriske funksjoner definert for en vinkel θ Trigonometri (fra gresk trigonon.
Tullio Levi-Civita
Tullio Levi-Civita (født 29. mars 1873 i Padova, død 29. desember 1941 i Roma) var en italiensk matematiker som ga viktige bidrag til teoretisk fysikk.
Se Matematikk og Tullio Levi-Civita
Ugyldige bevis
I matematikk er det et utvalg av uekte eller falske beviser av åpenbare motsigelser.
Se Matematikk og Ugyldige bevis
Universalgeni
Maleren, billedhoggeren, arkitekten, oppfinneren og vitenskapsmann Leonardo da Vinci (1452–1519) blir ansett som kroneksempelet på et mangesidig universalgeni (en polyhistor) såvel som et «renessansemenneske». Universalgeni (fra latin genius universalis), universalist (Homo universalis), generalist, polyhistor (gresk for «megetviter»), polymath («meget lærd») eller allviter er en lærd person med usedvanlig brede kunnskaper innen de forskjelligste områder innen vitenskapene og ofte også kunstene.
Se Matematikk og Universalgeni
Variabel
En variabel er et symbol som representerer et vilkårlig tall eller element i en mengde.
Vektor
Vektor kommer av latin ve'ctor, «bærer».
Vektoranalyse
Illustrasjon av det todimensjonale vektorfeltet '''V'''(''x,y'').
Se Matematikk og Vektoranalyse
Vektorrom
Et vektorrom eller et lineært rom er i matematikken en struktur med en mengde av elementer kalt vektorer og en tilhørende mengde av skalarer, sammen med operasjoner som gjør at vektorene kan skaleres og adderes.
Videospill
En Nintendo GameCube, en spillkonsoll fra starten av 2000-tallet. Bruk av Wii Videospill eller dataspill (ofte også kalt TV-spill) er spill der deltakeren bruker elektronisk utstyr og en bildeskjerm.
Viggo Brun
Viggo Brun (født 13. oktober 1885 i Lier, død 15. august 1978 i Drøbak) var en norsk matematiker kjent for bidrag til tallteori, spesielt primtall.
Wolfprisen
Wolfprisen (engelsk: Wolf Prize) er en pris som siden 1978 tildeles forskere og kunstnere av Wolf Foundation i Israel.
17. århundre
Kolonimaktenes områder omkring 1660.
18. århundre
Kolonimaktenes områder 1754 Det 18.
19. århundre
Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.
20. århundre
Allierte (grønt) og aksemakter (oransje) ved starten av Første verdenskrig 4. august 1914. Kolonier i lys grønn og gult. Allierte i grønt. Land som tilsluttet seg etter angrepet på Pearl Harbor i lysegrønt. Aksemaktene i oransje. Alliansefrie land i grått.
Se også
Formalvitenskaper
- Analytikk
- Eksakt vitenskap
- Formell vitenskap
- Informasjonsteori
- Informasjonsutvinning
- Informatikk
- Køteori
- Kryptografi
- Kunstig intelligens
- Logikk
- Mønstergjenkjenning
- Matematikk
- Spillteori
- Statistikk
- Teoretisk lingvistikk
Også kjent som Matematikken, Matematikkens grunnlag, Matematisk, Matematiske, Matematiske fag.