Raskere tilgang enn browser!
40 relasjoner: Aggregattilstand, Albert Einstein, Antimaterie, Atom, Baryon, Bose-Einstein-kondensasjon, Boson, Elektron, Elementærpartikkel, Faststoff, Fermion, Foton, Fundamentalkraft, Fysikk, Gass, Gravitasjon, Grunnstoff, Hadron, Kjemisk forbindelse, Kokepunkt, Kvark, Legering, Lepton, Lysets hastighet, Masse, Masseenergiloven, Materiale, Materialisme, Materiell, Måleenhet, Mørk energi, Mørk materie, Meson, Nøytron, Plasma (fysikk), Polymer, Proton, Subatomær partikkel, Superfluiditet, Temperatur.
Aggregattilstand
Et stoff observeres normalt i fire grunnleggende aggregattilstander: fast stoff, væske, gass og plasma.
Ny!!: Materie og Aggregattilstand · Se mer »
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Ny!!: Materie og Albert Einstein · Se mer »
Antimaterie
Antimaterie kan beskrives som materie der innholdet er antipartikler i stedet for partikler.
Ny!!: Materie og Antimaterie · Se mer »
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Ny!!: Materie og Atom · Se mer »
Baryon
Et baryon er i partikkelfysikken en subatomær partikkel bestående av tre kvarker.
Ny!!: Materie og Baryon · Se mer »
Bose-Einstein-kondensasjon
Bose-Einstein-kondensasjon eller Bose-Einstein-kondensat er en faseovergang som skjer ved lav temperatur i kvantemekaniske systemer, beskrevet i Bose-Einstein-statistikk.
Ny!!: Materie og Bose-Einstein-kondensasjon · Se mer »
Boson
Boson (og fermion) betegner to forskjellige grupper partikler innen kvantemekanikken.
Ny!!: Materie og Boson · Se mer »
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Ny!!: Materie og Elektron · Se mer »
Elementærpartikkel
Elementærpartikkel brukes i partikkelfysikk om partikler som ikke har en kjent delstruktur; de består altså ikke av mindre partikler, ifølge vitenskapen.
Ny!!: Materie og Elementærpartikkel · Se mer »
Faststoff
Strukturen i en krystall av natriumklorid. Det superlette faste stoffet aerogel. Faststoff er en aggregattilstand eller fase karakterisert ved motstand mot deformasjon og endringer i volum.
Ny!!: Materie og Faststoff · Se mer »
Fermion
Fermioner, oppkalt etter Enrico Fermi, er partikler som former fullstendig-antisymmetriske sammensatte kvantetilstander.
Ny!!: Materie og Fermion · Se mer »
Foton
Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Materie og Foton · Se mer »
Fundamentalkraft
Skisse over fundamentale krefter i standardmodellen Fundamentalkrefter eller fundamentalvekselvirkninger er navnet på grunnleggende krefter eller vekselvirkninger i naturen.
Ny!!: Materie og Fundamentalkraft · Se mer »
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: Materie og Fysikk · Se mer »
Gass
Driftende røykpartikler er et ledetråd for bevegelsen til den omkringliggende gassen. Gass er en aggregattilstand hvor stoffer består av fritt bevegelige molekyler og/eller atomer.
Ny!!: Materie og Gass · Se mer »
Gravitasjon
Bevegelsen til hver planet rundt Solen er bestemt av gravitasjonskrefter mellom disse himmellegemene. Gravitasjon er et generelt fenomen hvor alle objekter med masse eller ren energi, fra de minste elementærpartikler til de største galaksehoper, trekkes eller graviterer mot hverandre.
Ny!!: Materie og Gravitasjon · Se mer »
Grunnstoff
Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer.
Ny!!: Materie og Grunnstoff · Se mer »
Hadron
Hadroner er partikler som er bygget opp av kvarker.
Ny!!: Materie og Hadron · Se mer »
Kjemisk forbindelse
Et vannmolekyl er et eksempel på en kjemisk sammensetning, det består av to deler hydrogen og en del oksygen. En kjemisk forbindelse er en ren kjemisk substans som består av to eller flere ulike kjemiske elementer som kan bli separert til enklere substanser ved kjemiske reaksjoner.
Ny!!: Materie og Kjemisk forbindelse · Se mer »
Kokepunkt
Kokepunkt er den temperaturen hvor et stoff går over fra flytende fase til gassfase.
Ny!!: Materie og Kokepunkt · Se mer »
Kvark
Kvarker er, sammen med leptonene (for eksempel elektroner) de minste byggesteinene vi kjenner til i naturen i dag.
Ny!!: Materie og Kvark · Se mer »
Legering
En legering er en kombinasjon av to eller flere grunnstoffer, hvorav minst ett skal være et metall.
Ny!!: Materie og Legering · Se mer »
Lepton
Lepton er i fysikk en partikkel hvis det har spinn 1/2 og ikke erfarer fargekraft.
Ny!!: Materie og Lepton · Se mer »
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Ny!!: Materie og Lysets hastighet · Se mer »
Masse
Masse er en av fysikkens grunnenheter.
Ny!!: Materie og Masse · Se mer »
Masseenergiloven
Albert Einstein med sin formel på et tysk frimerke utgitt i Einstein-året 2005. Masseenergiloven relaterer energien E til et legeme eller et system av partikler til en ekvivalent masse m. Omvendt kan man for en gitt masse regne ut en ekvivalent mengde energi.
Ny!!: Materie og Masseenergiloven · Se mer »
Materiale
Materiale brukes for å fremstille et produkt.
Ny!!: Materie og Materiale · Se mer »
Materialisme
krefter som virker på disse. Bildet viser et lithium-atom. Materialisme er en monistisk filosofisk retning som hevder at materien, som menneskene kan erfare gjennom sine sanser og utforske gjennom vitenskapelige undersøkelser, er det eneste som eksisterer.
Ny!!: Materie og Materialisme · Se mer »
Materiell
Materiell betyr i seg selv stofflig, legemlig; fysisk; sanselig; og konkret.
Ny!!: Materie og Materiell · Se mer »
Måleenhet
NIST ble tidligere brukt som måleenhet for masse. Måleenhet eller målenhet er en gjenstand eller definisjon som brukes for å kunne angi størrelsen av en fysisk egenskap.
Ny!!: Materie og Måleenhet · Se mer »
Mørk energi
I kosmologi er mørk energi en hypotetisk form for energi som gjennomsyrer alt rom og bidrar til å øke universets ekspansjonsrate.
Ny!!: Materie og Mørk energi · Se mer »
Mørk materie
Mørk materie er en betegnelse innen astrofysikk for materie som ikke gir fra seg, eller reflekterer, nok elektromagnetisk stråling til å kunne oppdages direkte.
Ny!!: Materie og Mørk materie · Se mer »
Meson
I partikkelfysikken er meson et sterkt vekselvirkende boson, noe som betyr at det er et hadron med heltallig spinn.
Ny!!: Materie og Meson · Se mer »
Nøytron
Et nøytron er en subatomær hadronpartikkel med symbolet n eller n0, uten elektrisk ladning og med en masse som er marginalt større enn protonet.
Ny!!: Materie og Nøytron · Se mer »
Plasma (fysikk)
Mircea Madau Plasma er regnet som den fjerde aggregattilstand og er oftest en gassaktig substans.
Ny!!: Materie og Plasma (fysikk) · Se mer »
Polymer
Syndiotaktisk polypropylen Polymer er et stoff som består av molekyler med stor molekylmasse med repeterende strukturell enhet, eller monomerer, forbundet med kovalent kjemisk binding.
Ny!!: Materie og Polymer · Se mer »
Proton
Et proton er en partikkel i en atomkjerne.
Ny!!: Materie og Proton · Se mer »
Subatomær partikkel
En subatomær partikkel er en partikkel som er mindre enn et atom; det kan dreie seg om en elementærpartikkel eller en sammensatt partikkel.
Ny!!: Materie og Subatomær partikkel · Se mer »
Superfluiditet
Superfluiditet er en stofflig fase som karakteriseres ved at fluidet er viskositetsfritt, dvs.
Ny!!: Materie og Superfluiditet · Se mer »
Temperatur
Temperatur (fra latin temperatura, grunnbetydning «passende blanding») er den fysiske egenskapen som er det viktigste grunnlaget for om en gjenstand oppfattes som varm eller kald.
Ny!!: Materie og Temperatur · Se mer »
