Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Medere og Sasanideriket
Medere og Sasanideriket har 17 ting til felles (i Unionpedia): Afghanistan, Akamenidedynastiet, Aleksander den store, Armenia, Aserbajdsjan, Hellenisme, Iran, Jøder, Mesopotamia, Ninive, Partia, Perserriket, Satrap, Sentral-Asia, Svartehavet, Syria, Zoroastrisme.
Afghanistan
Afghanistan (dari/pashto), er en innlandsstat på grensen mellom Sentral-Asia og Sør-Asia.
Afghanistan og Medere · Afghanistan og Sasanideriket ·
Akamenidedynastiet
Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia.
Akamenidedynastiet og Medere · Akamenidedynastiet og Sasanideriket ·
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Medere · Aleksander den store og Sasanideriket ·
Armenia
Republikken Armenia er en stat i Sør-Kaukasus i den nordlige delen av Vest-Asia, mellom Svartehavet og Kaspihavet.
Armenia og Medere · Armenia og Sasanideriket ·
Aserbajdsjan
Aserbajdsjan (aserbajdsjansk: Azərbaycan), offisielt Republikken Aserbajdsjan (aserbajdsjansk: Azərbaycan Respublikası), er en republikk i Kaukasus.
Aserbajdsjan og Medere · Aserbajdsjan og Sasanideriket ·
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Hellenisme og Medere · Hellenisme og Sasanideriket ·
Iran
Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia/Midtøsten. Landet grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan autonome republikk) og Armenia i nord og Tyrkia og Irak (Kurdistans regionale regjering) i vest. Iran har kystlinje langs Persiagulfen og Omanbukta i sør og Det kaspiske hav i nord.https://gov.krd/english/ -->.
Iran og Medere · Iran og Sasanideriket ·
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Jøder og Medere · Jøder og Sasanideriket ·
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Medere og Mesopotamia · Mesopotamia og Sasanideriket ·
Ninive
Ninive (arabisk: نينوى) er en ruinby i dagens Irak.
Medere og Ninive · Ninive og Sasanideriket ·
Partia
Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.
Medere og Partia · Partia og Sasanideriket ·
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Medere og Perserriket · Perserriket og Sasanideriket ·
Satrap
Satrap (gresk σατράπης satrápēs, fra gammelpersisk xšaθrapā(van), dvs «beskytter av landet») var navnet som ble gitt til guvernørene i provinsene i de antikke persiske Akamenide- og Sassanideimperiene.
Medere og Satrap · Sasanideriket og Satrap ·
Sentral-Asia
Kart over Sentral-Asia som i oransje viser én mulig avgrensning Sentral-Asias plassering på verdenskartet Sentral-Asia er en region i Asia uten kystlinjer, som historisk sett har vært tett koblet sammen med sine nomadiske folkegrupper og handelsstrekningen silkeveien.
Medere og Sentral-Asia · Sasanideriket og Sentral-Asia ·
Svartehavet
Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca.
Medere og Svartehavet · Sasanideriket og Svartehavet ·
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Medere og Syria · Sasanideriket og Syria ·
Zoroastrisme
Faravahar er et symbol på zoroastrismen Zoroastrismen utbredelse i verden Zoroastrismen, eller zarathustrismen, hevdes å være en reformering av en gammel iransk religion.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Medere og Sasanideriket
- Det de har til felles Medere og Sasanideriket
- Likheter mellom Medere og Sasanideriket
Sammenligning mellom Medere og Sasanideriket
Medere har 94 relasjoner, mens Sasanideriket har 156. Som de har til felles 17, er den Jaccard indeksen 6.80% = 17 / (94 + 156).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Medere og Sasanideriket. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
