Likheter mellom Merkur og Planet
Merkur og Planet har 82 ting til felles (i Unionpedia): Akkresjon, Aksehelning, Antikkens Hellas, Aphelium, Asteroide, Astronomisk passasje, Atmosfære, Avempace, Babylon, Bane, Baneeksentrisitet, Baneresonans, Budha, De fem elementene, Dvergplanet, Ekliptikken, Elongasjon, Episyklus, Galileo Galilei, Ganymedes (måne), Helium, Hermes, Hydrogen, India, Japan, Jern, Johannes Kepler, Jorden, Jordens magnetfelt, Jordskorpen, ..., Jupiter, Kerala-skolen for astronomi og matematikk, Kileskrift, Klaudios Ptolemaios, Komet, Magnetfelt, Magnetosfære, Mantelen, Maragha-observatoriet, Mars (planet), Månen, Merkur (gud), Merkurpassasje, MUL.APIN, NASA, Nature, Naturlig satellitt, Nebo, Neptun (planet), Nilakantha Somayaji, Oksygen, Omløpstid, Perihelium, Planetesimal, Planetkjerne, Pluto, Protostjerne, Qotb al-Din Shirazi, Radioastronomi, Retrograd og prograd bevegelse, Romerriket, Romersk mytologi, Romsonde, Science, Silikat, Solen, Solsystemet, Solvind, Stjerne, Stjernetåke, Teleskop, Terrestrisk planet, The New York Times, Tidekraft, Titan (måne), Tycho Brahe, Tychonisk system, Tyngdekraft, Uranus, Venus, Venuspassasje, Vulkan. Utvid indeks (52 mer) »
Akkresjon
Innen astrofysikk blir betegnelsen akkresjon brukt i minst to atskilte prosesser.
Akkresjon og Merkur · Akkresjon og Planet ·
Aksehelning
Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. '''Aksehelning''' ('''oblikvitet''') Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.
Aksehelning og Merkur · Aksehelning og Planet ·
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Antikkens Hellas og Merkur · Antikkens Hellas og Planet ·
Aphelium
Jordens bane rundt solen. Aphelium, eller aphel eller solfjerne, er det punkt i en planets, komets eller romsondes elliptiske solbane som er lengst fra solen (helios).
Aphelium og Merkur · Aphelium og Planet ·
Asteroide
NASA/NEAR Shoemaker-sonden. Asteroider er småplaneter, spesielt de som befinner seg i det indre solsystemet.
Asteroide og Merkur · Asteroide og Planet ·
Astronomisk passasje
Et bilde av Venus som passerer Jupiter, slik det kunne ha sett ut 3. januar 1818. En astronomisk passasje er en begivenhet hvor to himmellegemer passerer hverandre sett fra et bestemt punkt.
Astronomisk passasje og Merkur · Astronomisk passasje og Planet ·
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Atmosfære og Merkur · Atmosfære og Planet ·
Avempace
Abū-Bakr Muhammad ibn Yahya ibn al-Sāyigh (arabisk), kjent som Ibn Bājjah var en andalusisk polyhistor; en astronom, filosof, lege, fysiker, poet og vitenskapsmann.
Avempace og Merkur · Avempace og Planet ·
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Babylon og Merkur · Babylon og Planet ·
Bane
To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.
Bane og Merkur · Bane og Planet ·
Baneeksentrisitet
Baneeksentrisiteten til et astronomisk legeme er den størrelsen som dens bane avviker fra en perfekt sirkel, hvor 0 er helt sirkulært og 1,0 er en parabel og ikke lenger en lukket bane.
Baneeksentrisitet og Merkur · Baneeksentrisitet og Planet ·
Baneresonans
Skjematisk fremstilling av baneresonans med Jupiter og dets måner Baneresonans oppstår innen himmelmekanikken når to kretsende himmellegemer påvirker hverandre på en vanlig periodisk måte, vanligvis fordi at deres omløpstider er relaterte til forholdet mellom to små heltall.
Baneresonans og Merkur · Baneresonans og Planet ·
Budha
Budha Innen hinduistisk mytologi er Budha (sanskrit: बुध) navnet på planeten Merkur, en sønn av Chandra (månen) med Tara eller Rohini.
Budha og Merkur · Budha og Planet ·
De fem elementene
De fem elementene (kinesisk: 五行, pinyin: wú xing), også omtalt som De faser, De fem bevegelser, De fem stadier og De fem planeter,Zai, J. (2015):, Ultravisum er de fem grunnelementene i kinesisk filosofi som den synlige virkeligheten er bygd opp av; ild (火 huǒ), vann (水 shuǐ), tre (木 mù), metall (金 jīn), og jord (土 tǔ).
De fem elementene og Merkur · De fem elementene og Planet ·
Dvergplanet
Dawn i mai 2015. Det er den eneste dvergplaneten i asteroidebeltet. Pluto fotografert av romsonden New Horizons 13. juli 2015 Namaka. En kunstners fremstilling av Makemake Eris sett med Hubble-teleskopet En dvergplanet er i henhold til Den internasjonale astronomiske unions (IAU) definisjon et himmellegeme i direkte bane rundt solen, og som har tilstrekkelig masse til at formen kontrolleres av gravitasjonskrefter snarere enn mekaniske krefter (og dermed er en ellipsoide), men som ikke har ryddet sin egen naboregion for andre legemer.
Dvergplanet og Merkur · Dvergplanet og Planet ·
Ekliptikken
Tegning som viser ekliptikken. Jorden i sin bane rundt solen får solen til å synes som om den beveger seg langs ekliptikken (rød). Ekliptikken er den imaginære sirkelen på himmelkulen som solen beveger seg over i løpet av ett år.
Ekliptikken og Merkur · Ekliptikken og Planet ·
Elongasjon
Diagrammet viser elongasjonen (vinkelen) mellom jorden, et gitt objekt og solen Elongasjon er i astronomien en planets tilsynelatende vinkelavstand fra solen, sett fra jorden.
Elongasjon og Merkur · Elongasjon og Planet ·
Episyklus
ptolemeiske systemet; planeten beveger seg over en episyklus A hvis midtpunkt kretser over en deferent C rundt ekvanten B som ligger midt imot jorden (blå) En episyklus er en sirkelbevegelse rundt et middelpunkt som i sin tur beveger seg lang periferien på en annen, vanligvis større, sirkel.
Episyklus og Merkur · Episyklus og Planet ·
Galileo Galilei
Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.
Galileo Galilei og Merkur · Galileo Galilei og Planet ·
Ganymedes (måne)
Ganymedes, eller Jupiter III, er en av Jupiters måner.
Ganymedes (måne) og Merkur · Ganymedes (måne) og Planet ·
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Helium og Merkur · Helium og Planet ·
Hermes
Hermes som orator, men fortsatt med sin karakteristiske petasos-hjelm. Kunstneren antas å ha vært Feidias.Hermes (gresk: Ἑρμῆς) er i gresk mytologi gudenes budbringer, og gud for handel, tyveri, husdyrhold, veier, reise, herolder, gjestfrihet, diplomati, språk, skrift, overtalelse og lureri, idrett og idrettskonkurranser, treningssteder, astronomi og astrologi.
Hermes og Merkur · Hermes og Planet ·
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Hydrogen og Merkur · Hydrogen og Planet ·
India
India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.
India og Merkur · India og Planet ·
Japan
Japan er et land i Øst-Asia.
Japan og Merkur · Japan og Planet ·
Jern
Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.
Jern og Merkur · Jern og Planet ·
Johannes Kepler
Johannes Kepler (født 27. desember 1571 i den frie riksstad Weil der Stadt nær Stuttgart, død 15. november 1630 i Regensburg) var en tysk matematiker, astronom og astrolog.
Johannes Kepler og Merkur · Johannes Kepler og Planet ·
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Jorden og Merkur · Jorden og Planet ·
Jordens magnetfelt
Skjematisk tegning over feltlinjene tilhørende jordens magnetfelt. Jordens magnetfelt er kan tilnærmes ved en magnetisk dipol med den ene polen nære den geografiske nordpolen og den andre polen nær den geografiske sydpolen.
Jordens magnetfelt og Merkur · Jordens magnetfelt og Planet ·
Jordskorpen
Tverrsnitt av jordens indre, med den ytre jordskorpa angitt i brunt og grått. Jordskorpen er den ytre del av Jorden og inngår sammen med øvre del av øvre mantel i litosfæren.
Jordskorpen og Merkur · Jordskorpen og Planet ·
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Jupiter og Merkur · Jupiter og Planet ·
Kerala-skolen for astronomi og matematikk
Kerala-skolen for astronomi og matematikk var en skole for matematikk og astronomi dannet av Madhava av Sangamagrama i Kerala, Sør-India.
Kerala-skolen for astronomi og matematikk og Merkur · Kerala-skolen for astronomi og matematikk og Planet ·
Kileskrift
Kileskriftens utvikling - fra tegning av et hode til et tegn skrevet i kileskrift. Gammelpersisk kileskrift, innledningen til Behistuninnskriftene. Kileskrift er ett av verdens eldste skriftsystemer, med opphav i Sumer.
Kileskrift og Merkur · Kileskrift og Planet ·
Klaudios Ptolemaios
Klaudios Ptolemaios (gresk: Κλαύδιος Πτολεμαίος Klaudios Ptolemaios; latin: Claudius Ptolemaeus) (født ca. 100, død 168) var en gresk-romersk borger av Egypt som skrev på gresk.
Klaudios Ptolemaios og Merkur · Klaudios Ptolemaios og Planet ·
Komet
Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.
Komet og Merkur · Komet og Planet ·
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Magnetfelt og Merkur · Magnetfelt og Planet ·
Magnetosfære
Illustrasjon av jordens magnetosfære under påvirkning av solvinden. En magnetosfære er et område rundt et himmellegeme hvor legemets magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma og plasma dannet i himmellegemets egen atmosfære (ionisert av solvinden).
Magnetosfære og Merkur · Magnetosfære og Planet ·
Mantelen
Illustrasjon av jordens lag, med mantelen angitt i lyst og mørkt oransje. Mantelen, som betyr kappe, ligger under jordskorpa og over jordens kjerne.
Mantelen og Merkur · Mantelen og Planet ·
Maragha-observatoriet
Maragha-observatoriet i dag Maragha-observatoriet (persisk:رصدخانه مراغه) er et tidligere astronomisk observatorium etablert i 1259 av Nasir al-Din al-Tusi, en iransk vitenskapsmann og astronom.
Maragha-observatoriet og Merkur · Maragha-observatoriet og Planet ·
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Mars (planet) og Merkur · Mars (planet) og Planet ·
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Månen og Merkur · Månen og Planet ·
Merkur (gud)
Statue av Merkur laget av Artus Quellinus (1609–1668). Merkur er utstyrt med merkurstav (''caduceus''), rund, bevinget petasos (solhatt) og talaria (vingesko). Skikkelsen er også iført khlamys, en vandringskappe for menn). Merkur er i romersk mytologi guden for handel, reising og inntjening, og tilsvarte i gresk mytologi til Hermes (gudenes budbringer).
Merkur og Merkur (gud) · Merkur (gud) og Planet ·
Merkurpassasje
Merkurpassasje er når man fra jorden kan se planeten Merkur bevege seg over solskiven som et lite svart punkt.
Merkur og Merkurpassasje · Merkurpassasje og Planet ·
MUL.APIN
MUL.APIN er den konvensjonelle tittelen gitt til et babylonsk kompendium som omhandler mange ulike aspekter av babylonsk astrologi.
MUL.APIN og Merkur · MUL.APIN og Planet ·
NASA
National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.
Merkur og NASA · NASA og Planet ·
Nature
Nature er et britisk naturvitenskapelig tidsskrift med høyt renommé.
Merkur og Nature · Nature og Planet ·
Naturlig satellitt
Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. satellittene til Uranus. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.
Merkur og Naturlig satellitt · Naturlig satellitt og Planet ·
Nebo
Nabu, tegning av statue på British Museum. Nebo eller Nabu var en gud i Mesopotamia som omtales som visdommens og skrivekunstens gud.
Merkur og Nebo · Nebo og Planet ·
Neptun (planet)
Neptun er den åttende og ytterste planeten i solsystemet regnet fra solen, og den eneste planeten det er umulig å se fra jorden med det blotte øyet.
Merkur og Neptun (planet) · Neptun (planet) og Planet ·
Nilakantha Somayaji
Kelallur Nilakantha Somayaji (hindi) (født 14. juni 1444, død 1544) (også referert til som Kelallur Comatiri) var en stor indisk matematiker og astronom fra Kerala-skolen for astronomi og matematikk.
Merkur og Nilakantha Somayaji · Nilakantha Somayaji og Planet ·
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Merkur og Oksygen · Oksygen og Planet ·
Omløpstid
Omløpstid er tiden et objekt i bane bruker på én runde rundt en sentral masse.
Merkur og Omløpstid · Omløpstid og Planet ·
Perihelium
Jordens bane rundt solen. Perihelium eller perihel er det punktet i en planets, asteroides, komets eller romsondes bane som ligger nærmest solen (helios).
Merkur og Perihelium · Perihelium og Planet ·
Planetesimal
Planetesimal er et asteroidelignende himmellegeme.
Merkur og Planetesimal · Planet og Planetesimal ·
Planetkjerne
Steinplanetenes indre En planetkjerne er de innerste lagene av en planet.
Merkur og Planetkjerne · Planet og Planetkjerne ·
Pluto
Pluto (småplanetnavn: 134340 Pluto; historiske symboler: eller) er en dvergplanet i Kuiperbeltet i vårt solsystem.
Merkur og Pluto · Planet og Pluto ·
Protostjerne
Spitzer Space Telescope. En protostjerne er et forstadium i en stjernes utvikling, der skyer av hydrogen, helium og kosmisk støv konsentreres inntil den når den såkalte hovedserien.
Merkur og Protostjerne · Planet og Protostjerne ·
Qotb al-Din Shirazi
Qotb al-Din Shirazi eller Qutb al-Din al-Shirazi (født 1236 i Kazerun, død 7. februar 1311 i Tabriz) var en persisk muslimsk polyhistorSayyed ʿAbd-Allāh Anwār, Encyclopedia Iranica, "QOṬB-AL-DIN ŠIRĀZI, Maḥmud b. Żiāʾ-al-Din Masʿud b. Moṣleḥ", og poet som bidro innen astronomi, matematikk, medisin, fysikk, musikkteori, filosofi og sufisme.
Merkur og Qotb al-Din Shirazi · Planet og Qotb al-Din Shirazi ·
Radioastronomi
Radioteleskopet ved Parkes Observatory i Australia. Det finnes 27 radioteleskoper ved Very Large Array. Radioastronomi er den delen av astronomien som ser på radiostråling som stammer fra fysiske prosesser i verdensrommet.
Merkur og Radioastronomi · Planet og Radioastronomi ·
Retrograd og prograd bevegelse
Retrograd bevegelse er et uttrykk som brukes i astronomien og betyr at en planet, måne, asteroide eller en komet roterer motsatt vei av det som er vanlig rotasjonsretning i et solsystem.
Merkur og Retrograd og prograd bevegelse · Planet og Retrograd og prograd bevegelse ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Merkur og Romerriket · Planet og Romerriket ·
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Merkur og Romersk mytologi · Planet og Romersk mytologi ·
Romsonde
Romsonder er ubemannede romfartøy som blir sendt bort fra jorden.
Merkur og Romsonde · Planet og Romsonde ·
Science
Science (engelsk vitenskap) er tidsskriftet til American Association for the Advancement of Science (AAAS).
Merkur og Science · Planet og Science ·
Silikat
Silikat er i kjemien ethvert medlem av en familie av anioner som består av silisium og oksygen, vanligvis med den generelle formelen n, hvor 0 ≤ x 4−4 (x.
Merkur og Silikat · Planet og Silikat ·
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Merkur og Solen · Planet og Solen ·
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Merkur og Solsystemet · Planet og Solsystemet ·
Solvind
Nordlys, som blir skapt når solvind når jorden. Diagram som viser hvordan ionehalen (blå) på en komet alltid er rettet vekk fra sola. En solvind er en strøm av ladde partikler/plasma som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne.
Merkur og Solvind · Planet og Solvind ·
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Merkur og Stjerne · Planet og Stjerne ·
Stjernetåke
Hestehodetåken En stjernetåke består av interstellart støv og forskjellige typer gass.
Merkur og Stjernetåke · Planet og Stjernetåke ·
Teleskop
Prinsipp for enkelt linseteleskop (refraktor) Et teleskop (fra gresk tele (fjern) og skopein (å se eller betrakte)) er et instrument og et optisk hjelpemiddel for å observere fjerntliggende objekter.
Merkur og Teleskop · Planet og Teleskop ·
Terrestrisk planet
De indre planetene med innbyrdes størrelsesforhold. En terrestrisk planet, tellurisk planet eller steinplanet er en planet som hovedsakelig er oppbygd av silikatbergarter.
Merkur og Terrestrisk planet · Planet og Terrestrisk planet ·
The New York Times
The New York Times er en amerikansk avis som blir utgitt i New York og distribuert over hele USA og i mange andre land.
Merkur og The New York Times · Planet og The New York Times ·
Tidekraft
Illustrasjon av retningen til tidekraften i et sirkulært område utenfor en masse ''M'' til høyre. Tidekrefter oppstår i et inhomogent gravitasjonsfelt.
Merkur og Tidekraft · Planet og Tidekraft ·
Titan (måne)
Titan (eller Saturn VI) er planeten Saturns største måne.
Merkur og Titan (måne) · Planet og Titan (måne) ·
Tycho Brahe
1662 Tycho Brahe (født Tyge Ottesen Brahe; 14. desember 1546, død; også Tyge Brahe) var en dansk vitenskapsmann som er kjent for sine grundige observasjoner av stjernene og planetene og som grunnlegger av den moderne observerende astronomien.
Merkur og Tycho Brahe · Planet og Tycho Brahe ·
Tychonisk system
Det tychoniske system var en modell for solsystemet utgitt av Tycho Brahe mot slutten av det 16.
Merkur og Tychonisk system · Planet og Tychonisk system ·
Tyngdekraft
fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.
Merkur og Tyngdekraft · Planet og Tyngdekraft ·
Uranus
Uranus er den syvende planeten fra solen.
Merkur og Uranus · Planet og Uranus ·
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Merkur og Venus · Planet og Venus ·
Venuspassasje
Venuspassasjen i 2012 fotografert fra Minneapolis. nl En venuspassasje oppstår når planeten Venus passerer mellom solen og jorden slik at Venus fra jorden fremstår som en liten svart flekk som beveger seg over solskiven.
Merkur og Venuspassasje · Planet og Venuspassasje ·
Vulkan
Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Merkur og Planet
- Det de har til felles Merkur og Planet
- Likheter mellom Merkur og Planet
Sammenligning mellom Merkur og Planet
Merkur har 240 relasjoner, mens Planet har 404. Som de har til felles 82, er den Jaccard indeksen 12.73% = 82 / (240 + 404).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Merkur og Planet. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: