Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Midgard og Skapelsesmyte
Midgard og Skapelsesmyte har 14 ting til felles (i Unionpedia): Bibelen, Dverg (mytologi), Epos, Etymologi, Ginnungagap, Gresk, Heimdall, Jorden, Jotun, Nivlheim, Norrøn, Norrøn mytologi, Ragnarok, Yme.
Bibelen
Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.
Bibelen og Midgard · Bibelen og Skapelsesmyte ·
Dverg (mytologi)
Dverger i form av tomtar eller nisser, tegnet av den svenske eventyrillustratøren John Bauer 1909. I Disneys berømte tegnefilm ''Snehvit og de syv dverger'' fra 1937 har den svenske tegneren Gustaf Tenggren gitt hver enkelt eventyrdverg en egen personlighet. Dverger er et særegent vesen i germansk og norrøn mytologi, eventyr og fantasilitteratur.
Dverg (mytologi) og Midgard · Dverg (mytologi) og Skapelsesmyte ·
Epos
Leirtavle som inneholder et fragment av eposet ''Gilgamesj'' Epos eller episk diktning (epikk) (avledet fra det greske adjektiv ἐπικός (epikos), fra ἔπος (epos) «ord, fortelling, dikt», eller «et uttalt ord, utsagn»Aarnes, Asbjørn (1977): Litterært leksikon, 3. utg., Tanum. ISBN 82-518-0541-4. s. 57) er et lengre fortellende dikt som omhandler heroiske dåder og hendelser som har en viss storhet og er av betydning for en kultur eller nasjon.
Epos og Midgard · Epos og Skapelsesmyte ·
Etymologi
''The story of a word'' fra den nederlandske-amerikanske forfatteren Hendrik Willem van Loons '' The Story of Mankind'' (1921) viser den antatte spredningen av ordet ''ma'', «mor», i ulike indoeuropeiske språk. navnene på delstatene i USA er hentet fra. Shuowen_jiezi er det første tegnleksikonet for kinesisk skrift. Boka viser og forklarer det «etymologiske» opphavet til 9353 skrifttegn. Etymologi (fra gresk ἔτυμος, étymos, «virkelig, sann» og -λογία, -logía, «lære») er ordhistorie, altså studiet av hvordan ord har kommet inn i språket eller utviklet seg fra tidligere språkstadier.
Etymologi og Midgard · Etymologi og Skapelsesmyte ·
Ginnungagap
Ginnungagap (det vidåpne gap) er i den norrøne mytologien den dype kløften som strekker seg mellom Nivlheim og Muspelheim.
Ginnungagap og Midgard · Ginnungagap og Skapelsesmyte ·
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Gresk og Midgard · Gresk og Skapelsesmyte ·
Heimdall
Frøya. Maleri fra 1846 av den svenske kunstneren Nils Johan Olsson Blommér (1816–1853). Heimdall var i den norrøne mytologien vokteren av Bifrost, regnbuebroen mellom Åsgard og Midgard, som er den viktigste veien inn i gudenes rike.
Heimdall og Midgard · Heimdall og Skapelsesmyte ·
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Jorden og Midgard · Jorden og Skapelsesmyte ·
Jotun
Mårten Eskil Winges «Tors strid med jättarna» fra 1872 viser tordenguden Tors kamp mot jotner. Jotnen Surt (Surtr) som vokter Muspellsheimen med ildsverd framstilt i en britisk bokillustrasjon 1909. En jotun eller jotne (flertall jotner), også kalt turse, rimturse, jutul, jøtul og gyger (kvinnelig jotne), er en kjempemessig skapning i norrøn mytologi som holder til i Jotunheim, der borgen eller stedet Utgard ligger.
Jotun og Midgard · Jotun og Skapelsesmyte ·
Nivlheim
Nivlheim (på norrønt Niflheimr, av nifl.
Midgard og Nivlheim · Nivlheim og Skapelsesmyte ·
Norrøn
Norrøn er betegnelsen på samfunnet og kulturen i Norge og på Island fra rundt år 800 til 1350.
Midgard og Norrøn · Norrøn og Skapelsesmyte ·
Norrøn mytologi
Snorre-Edda er ei lærebok i skaldskap og norrøn mytologi. Her er teksten gjengitt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet. Tittelsida viser Odin, Hugin og Munin, Heimdall, Sleipner og andre skikkelser fra gudelæra. Tor med hammeren framstilt av Mårten Eskil Winge i hans maleri ''Tors strid med jättarna'' fra 1872. Norrøn mytologi er den gudelæren som var utbredt blant de nordisk-germanske folkene i Norge, Sverige, Danmark, Island og Færøyene i førkristen tid.
Midgard og Norrøn mytologi · Norrøn mytologi og Skapelsesmyte ·
Ragnarok
Nordportalen av Urnes stavkirke fra 1000-tallet. De drager og slanger som er avbildet har blitt tolket som norrøne visjoner av Ragnarok.Fazio, Michael W. Moffett, Marian. Wodehouse, Lawrence (2003): ''A World History of Architecture'', ss. 201. Ragnarok (norrønt Ragnarǫkr, «gudenes ende») er i norrøn mytologi, endetiden som består av en rekke betydelige hendelser.
Midgard og Ragnarok · Ragnarok og Skapelsesmyte ·
Yme
Yme blir drept av Odin og hans brødre. Yme er urjotnen i den norrøne mytologien.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Midgard og Skapelsesmyte
- Det de har til felles Midgard og Skapelsesmyte
- Likheter mellom Midgard og Skapelsesmyte
Sammenligning mellom Midgard og Skapelsesmyte
Midgard har 51 relasjoner, mens Skapelsesmyte har 220. Som de har til felles 14, er den Jaccard indeksen 5.17% = 14 / (51 + 220).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Midgard og Skapelsesmyte. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
