Likheter mellom Miklós Horthy og Trianon-traktaten
Miklós Horthy og Trianon-traktaten har 9 ting til felles (i Unionpedia): Andre verdenskrig, Østerrike-Ungarn, Første verdenskrig, Jugoslavia, Kongedømmet Ungarn, Romania, Sopron, Transilvania, Ungarn.
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Miklós Horthy · Andre verdenskrig og Trianon-traktaten ·
Østerrike-Ungarn
Det østerriksk-ungarske monarki, kort Østerrike-Ungarn, uformelt også kalt det keiserlige og kongelige dobbeltmonarki, var en realunion i Habsburg-rikets siste fase i Mellom- og Sørøst-Europa i tidsrommet mellom 1867 og 1918.
Østerrike-Ungarn og Miklós Horthy · Østerrike-Ungarn og Trianon-traktaten ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Miklós Horthy · Første verdenskrig og Trianon-traktaten ·
Jugoslavia
Jugoslavia etter oppdelingen Jugoslavia blir brukt om tre etterfølgende, men separate stater som eksisterte i størstedelen av det 20. århundre på Balkan i Europa.
Jugoslavia og Miklós Horthy · Jugoslavia og Trianon-traktaten ·
Kongedømmet Ungarn
Kongedømmet Ungarn (ofte bare forkortet til Ungarn) var en stat i Sentral-Europa som eksisterte fra 1000 til 1918, så fra 1919 til 1946 avbrutt av flere perioder med anarki og forskjellige styreformer.
Kongedømmet Ungarn og Miklós Horthy · Kongedømmet Ungarn og Trianon-traktaten ·
Romania
Romania er et land i det sørøstlige Mellom-Europa, som har vært regnet for å tilhøre både Øst-Europa og Balkan.
Miklós Horthy og Romania · Romania og Trianon-traktaten ·
Sopron
Sentrum i Sopron Sopron (tysk: Ödenburg) er en by i fylket Győr-Moson-Sopron i Ungarn, like ved grensen mot Østerrike.
Miklós Horthy og Sopron · Sopron og Trianon-traktaten ·
Transilvania
Landskap i Transilvania. Kart over Romania, hvor '''Transilvania''' er markert med de to gule fargene. Den lysegule fargen viser det egentlige Transilvania, mens den mørkere gule også inkluderer områdene Banat, Crișana og Maramureș. Transilvania er et historisk landskap i det nåværende Romania.
Miklós Horthy og Transilvania · Transilvania og Trianon-traktaten ·
Ungarn
Ungarn er et land i Sentral-Europa.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Miklós Horthy og Trianon-traktaten
- Det de har til felles Miklós Horthy og Trianon-traktaten
- Likheter mellom Miklós Horthy og Trianon-traktaten
Sammenligning mellom Miklós Horthy og Trianon-traktaten
Miklós Horthy har 105 relasjoner, mens Trianon-traktaten har 75. Som de har til felles 9, er den Jaccard indeksen 5.00% = 9 / (105 + 75).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Miklós Horthy og Trianon-traktaten. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: