Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Montmartre og Paris
Montmartre og Paris har 29 ting til felles (i Unionpedia): Amedeo Modigliani, Île-de-France, Claude Monet, De franske religionskrigene, Den fransk-tyske krig, Den franske revolusjon, Første verdenskrig, Gallia, Gallo-romersk kultur, Giljotin, Henri Matisse, Joséphine Baker, Kommuner i Frankrike, Latin, Lutetia, Métro de Paris, Merovingere, Montparnasse, Pablo Picasso, Pariskommunen, Pierre-Auguste Renoir, Pompidou-senteret, Romerriket, Romersk bad, Sacré-Cœur, Salvador Dalí, Seine, Surrealisme, Tunnelbane.
Amedeo Modigliani
Selvportrett, 1907 Utstilling til minne om Amedeo Modigliani ved Veneziabiennalen i 1930 Amedeo Modigliani (født 12. juli 1884 i Livorno i Italia, død 24. januar 1920 i Paris i Frankrike, var en italiensk kunstmaler, skulptør og tegner.
Amedeo Modigliani og Montmartre · Amedeo Modigliani og Paris ·
Île-de-France
Departementer i regionen Île-de-France. Paris og de tre små departementene ligger innerst ''(Petite couronne)'', mens de fire store departementene ''(Grande couronne)'' ligger ytterst. Île-de-France er både en historisk provins og siden 1961 en av de franske administrative regionene.
Île-de-France og Montmartre · Île-de-France og Paris ·
Claude Monet
Oscar-Claude Monet (født 14. november 1840 i Paris i Frankrike, død 5. desember 1926) var en fransk impresjonistisk maler.
Claude Monet og Montmartre · Claude Monet og Paris ·
De franske religionskrigene
De franske religionskrigene (1562-1598), tidvis også omtalt som Hugenottkrigene, betegner perioden med sivil uro og militæroperasjoner, hovedsakelig utkjempet mellom de franske katolikkene og de protestantiske hugenottene.
De franske religionskrigene og Montmartre · De franske religionskrigene og Paris ·
Den fransk-tyske krig
Den fransk-tyske krig, også kalt den fransk-prøyssiske krig (tysk: Deutsch-Französischer Krieg; fransk: Guerre franco-allemande) og i Frankrike kjent som 1870-krigen, ble utkjempet mellom Frankrike og Det nordtyske forbund under Preussens ledelse, sammen med de sørtyske statene Baden, Bayern, og Württemberg, samt Storhertugdømmet Hessen mellom 19. juli 1870 og 10. mai 1871.
Den fransk-tyske krig og Montmartre · Den fransk-tyske krig og Paris ·
Den franske revolusjon
Den franske revolusjon (fransk Révolution française, 1789–1799), tidvis også framhevet som «Den store revolusjonen» (La Grande Révolution), var en periode med radikale sosiale, politiske og økonomiske omveltninger i Frankrike som fikk ringvirkninger for hele Europa.
Den franske revolusjon og Montmartre · Den franske revolusjon og Paris ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Montmartre · Første verdenskrig og Paris ·
Gallia
Gallia (Latin: Gallia, gresk: Galatia) var på sitt meste et område i Vest-Europa, som i dag er Frankrike, Belgia, i tillegg til de vestlige deler av Sveits, Po-sletten i Nord-Italia, og delene av Nederland og Tyskland på vestsiden av Rhinen.
Gallia og Montmartre · Gallia og Paris ·
Gallo-romersk kultur
Gallo-romerske skulpturer, funnet i Ingelheim. Gallisk kriger kledd i romersk hamata med en kappe over samtidig som han bærer en torque, gallisk halsring. Gallo-romersk kultur henviser til den romerskpregede kulturen i Gallia mellom senantikken og tidlig middelalder.
Gallo-romersk kultur og Montmartre · Gallo-romersk kultur og Paris ·
Giljotin
Badische Guillotine. Giljotin eller guillotin er en mekanisk innretning beregnet for å utføre henrettelse av dødsdømte ved halshogging.
Giljotin og Montmartre · Giljotin og Paris ·
Henri Matisse
Henri Émile Benoît Matisse (født 31. desember 1869 i Le Cateau-Cambrésis, død 3. november 1954 i Nice) var en fransk bildekunstner.
Henri Matisse og Montmartre · Henri Matisse og Paris ·
Joséphine Baker
Freda Josephine Baker (pikenavn McDonald; 1906–1975), også skrevet Joséphine Baker, var en amerikansk-fransk danser, sanger og varietéartist.
Joséphine Baker og Montmartre · Joséphine Baker og Paris ·
Kommuner i Frankrike
Kart over kommuneinndelingen i Frankrike. En kommune i Frankrike er den laveste administrative inndeling av landet.
Kommuner i Frankrike og Montmartre · Kommuner i Frankrike og Paris ·
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Latin og Montmartre · Latin og Paris ·
Lutetia
Lutetia (også kalt Lutetia Parisiorum eller Lucotecia, på fransk Lutèce) er navnet som ble brukt på Paris i romertiden.
Lutetia og Montmartre · Lutetia og Paris ·
Métro de Paris
Jaurès stasjon (linje 2) Bréguet-Sabin stasjon (linje 5) Métro de Paris er Paris' tunnelbane (metro).
Métro de Paris og Montmartre · Métro de Paris og Paris ·
Merovingere
Merovingerne var en kongeslekt hos de saliske frankerne som mellom 400-tallet og 700-tallet styrte over de landområdene som i dag utgjør Frankrike og deler av Tyskland.
Merovingere og Montmartre · Merovingere og Paris ·
Montparnasse
Montparnasse er en fransk bydel sør i Paris på venstre side av elven Seine, sentrert i krysset mellom veiene Boulevard du Montparnasse og Rue de Rennes, mellom Rue de Rennes og boulevard Raspail.
Montmartre og Montparnasse · Montparnasse og Paris ·
Pablo Picasso
Pablo Picasso (født 25. oktober 1881, død 8. april 1973) var en spansk kunstner, ansett som en av de største kunstnerne på 1900-tallet.
Montmartre og Pablo Picasso · Pablo Picasso og Paris ·
Pariskommunen
Pariskommunen var det revolusjonære folkestyret som ble opprettet i Paris i protest mot den nasjonale regjering ved slutten av Den fransk-prøyssiske krig.
Montmartre og Pariskommunen · Paris og Pariskommunen ·
Pierre-Auguste Renoir
Pierre-Auguste Renoir (født 25. februar 1841 i Limoges i Frankrike, død 3. desember 1919 i Cagnes) var en fransk maler og skulptør.
Montmartre og Pierre-Auguste Renoir · Paris og Pierre-Auguste Renoir ·
Pompidou-senteret
Fra interiøret Pompidou-senteret for kunst og kultur (fransk: Centre national d'art et de culture Georges-Pompidou) er en kunstinstitusjon og et berømt byggverk i Paris, oppkalt etter tidligere president Georges Pompidou.
Montmartre og Pompidou-senteret · Paris og Pompidou-senteret ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Montmartre og Romerriket · Paris og Romerriket ·
Romersk bad
Det romerske bad i den engelske byen Bath, som har fått navn etter badet. Romersk bad, også kjent som terme (latin: Thermae; fra gresk: θερμός, thermos, «varmt»; også balnea, av gresk βαλανεῖον, balaneion) var fasiliteter for bad.
Montmartre og Romersk bad · Paris og Romersk bad ·
Sacré-Cœur
Sacré-Coeur på Montmartre i Paris. Sacré-Coeur er en stor basilika som ligger på Montmartre i Paris tegnet av arkitekten Paul Abadie og er i romersk-bysantinsk stil.
Montmartre og Sacré-Cœur · Paris og Sacré-Cœur ·
Salvador Dalí
Salvador Dalí og Man Ray i 1934 Salvador Dalí (født Salvador Domingo Felipe Jacinto Dalí i Domènech; 11. mai 1904, død 23. januar 1989) var en kunstner fra Catalonia i Spania.
Montmartre og Salvador Dalí · Paris og Salvador Dalí ·
Seine
Seine er en elv i det nordlige Frankrike.
Montmartre og Seine · Paris og Seine ·
Surrealisme
Det surrealistiske fotografiet ''Dali Atomicus'' (1948) av Philippe Halsman avbilder kunstneren Salvador Dalí i luften sammen med flere flyvende ting. ''Cloud Shepherd'' (1953). Skulptur av Hans Arp. Surrealisme er en kunstform i billedkunsten og litteraturen som ble inspirert av det ubevisste slik som det blir betraktet av psykoanalysen.
Montmartre og Surrealisme · Paris og Surrealisme ·
Tunnelbane
Verdens første tunnelbane som var et eget system, uten sporforbindelse med jernbaner i nærheten, var Tünel i Istanbul, som åpnet i 1875 Nydalen stasjon på T-banen i Oslo. De røde T-banetogene er skiftet ut med MX3000-tog etter at bildet ble tatt. Skilt på tunnelbanen i London Skilt på tunnelbanen i Stockholm. En tunnelbane (T-bane), også kalt undergrunnsbane eller metro, er et skinnegående transportmiddel som hovedsakelig finnes i tett befolkede storbyområder, med høy kapasitet og servicefrekvens, og er adskilt fra andre transportmidler.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Montmartre og Paris
- Det de har til felles Montmartre og Paris
- Likheter mellom Montmartre og Paris
Sammenligning mellom Montmartre og Paris
Montmartre har 102 relasjoner, mens Paris har 219. Som de har til felles 29, er den Jaccard indeksen 9.03% = 29 / (102 + 219).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Montmartre og Paris. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
