64 relasjoner: Absolutt gehør, Akkord (musikk), Amplitude, Besifring, Diatonisk skala, Duodecim, Dur, Fortegn, Fortegn (musikk), Frase (musikk), Frekvens, Frekvens (lyd), Fuge, Funksjon (musikk), Grunntone, Halvtone, Harmonikk, Hertz, Intervall, Intervall (musikk), Jazz, Kadens, Kammertonen, Kanon (musikk), Klangfarge, Komposisjon (musikk), Kontrapunkt, Kvart, Kvint, Kvintsirkel, Matematikk, Melodi, Moll, Motiv (musikk), Musikk, Musikkvitenskap, Nøkkel (musikk), None (musikk), Notelære, Oktav, Prim (intervall), Pytagoras, Relativt gehør, Rondo, Rytme, Satslære, Sekst, Sekund (musikk), Septim, Septimakkord, ..., Skala (musikk), Stamtonerekka, Strofisk form, Svingning, Synkope (musikk), Taktart, Temperert stemming, Teori, Ters, Tid, Tonal musikk, Toneart, Tritonus, Vesten. Utvid indeks (14 mer) »
Absolutt gehør
Absolutt gehør er evnen å kunne identifisere og gjenskape en musikktone uten noe ytre referansepunkt.
Ny!!: Musikkteori og Absolutt gehør · Se mer »
Akkord (musikk)
En akkord er flere enn to toner som klinger samtidig, eller tilnærmet samtidig.
Ny!!: Musikkteori og Akkord (musikk) · Se mer »
Amplitude
Amplitude og bølgelengde. Amplitude er avstanden fra en bølges største utslag (toppunkt eller bunnpunkt) til likevektstilstanden (midten).
Ny!!: Musikkteori og Amplitude · Se mer »
Besifring
Besifring er en angivelse av akkorder i et musikkstykke.
Ny!!: Musikkteori og Besifring · Se mer »
Diatonisk skala
En diatonisk skala er en sjutoneskala (heptaton skala) bygd opp av fem heltonetrinn og to halvtonetrinn hvor de to halvtonetrinnene er maksimalt atskilt (med to eller tre heltonetrinn).
Ny!!: Musikkteori og Diatonisk skala · Se mer »
Duodecim
Duodecim («to + ti») er i musikk navnet på intervallet som beveger seg en ren oktav + en ren kvint opp fra grunntonen (tilsammen 19 halvtoner).
Ny!!: Musikkteori og Duodecim · Se mer »
Dur
Dur (engelsk: major, fransk: majeur) er i musikkteorien en av de diatone skalaene.
Ny!!: Musikkteori og Dur · Se mer »
Fortegn
+ − Et fortegn viser innenfor matematikken om et tall er positivt (større enn null) eller negativt (mindre enn null).
Ny!!: Musikkteori og Fortegn · Se mer »
Fortegn (musikk)
Fortegn er i musikk samlebetegnelsen på symboler som indikerer at noter på en bestemt notelinje skal heves eller senkes.
Ny!!: Musikkteori og Fortegn (musikk) · Se mer »
Frase (musikk)
En frase (gresk φράσις frasis «setning», «uttrykk», «vending», se strofe) er i den musikalske komposisjonslæren en liten meningsenhet eller strukturell enhet som ofte er sammensatt av flere motiver.
Ny!!: Musikkteori og Frase (musikk) · Se mer »
Frekvens
Sinusbølger med varierende frekvens; jo lengre avstand mellom bølgene (bølgetoppene), jo lavere frekvens. Et annet bilde av sinusbølger. Frekvens, også kalt periodetallet, er et mål på antallet ganger en hendelse gjentar seg i løpet av en tid.
Ny!!: Musikkteori og Frekvens · Se mer »
Frekvens (lyd)
Hovedartikkel for dette temaet er Lyd Lyd er mekaniske vibrasjoner i luft og andre stoffer, som oppfattes av et høreorgan.
Ny!!: Musikkteori og Frekvens (lyd) · Se mer »
Fuge
En fuge er en type musikkstykke som ble utviklet i barokken, og som følger visse regler.
Ny!!: Musikkteori og Fuge · Se mer »
Funksjon (musikk)
En funksjon i musikk er den spesifikke rollen en treklang over en tone i en dur- eller moll-skala fyller i forhold til alle andre treklanger.
Ny!!: Musikkteori og Funksjon (musikk) · Se mer »
Grunntone
I europeisk musikkteori er grunntonen første trinnet i en diatonisk skala eller nederste tone i en akkord i grunnstilling.
Ny!!: Musikkteori og Grunntone · Se mer »
Halvtone
Halvtone er et intervall som er det minste på mange musikkinstrumenter, for eksempel piano og gitar.
Ny!!: Musikkteori og Halvtone · Se mer »
Harmonikk
Harmonikk eller harmoni er betegnelsen på mer enn én tone som klinger samtidig.
Ny!!: Musikkteori og Harmonikk · Se mer »
Hertz
Hertz (etter Heinrich Hertz) er enhet for frekvens.
Ny!!: Musikkteori og Hertz · Se mer »
Intervall
Intervall (av lat. inter vallum, mellom murene) kan være.
Ny!!: Musikkteori og Intervall · Se mer »
Intervall (musikk)
Et intervall er i musikkteorien betegnelsen på a) avstanden mellom to toner, eller b) to toner spilt sammen. Intervaller kan anses som vertikale (eller harmoniske) hvis de to tonene klinger samtidig, eller horisontale (eller melodiske) dersom de to tonene klinger etter hverandre. Tre eller flere toner spilt sammen kalles gjerne en akkord.
Ny!!: Musikkteori og Intervall (musikk) · Se mer »
Jazz
Louis Armstrong (1901–1971) er betraktet som en av de sentrale musikerne i jazzen for hans bidrag som trompetist, komponist og sanger. Jazz er en musikksjanger.
Ny!!: Musikkteori og Jazz · Se mer »
Kadens
Kadens (av latin cadere: å falle) har to ulike betydninger i musikk.
Ny!!: Musikkteori og Kadens · Se mer »
Kammertonen
Kammertonen er den tonen som instrumentene i en instrumentgruppe (for eksempel et orkester) blir stemt etter, nemlig enstrøken a som noteres «a'».
Ny!!: Musikkteori og Kammertonen · Se mer »
Kanon (musikk)
En kanon (uttales kánon) er en form for sang hvor linjene blir sunget flere ganger.
Ny!!: Musikkteori og Kanon (musikk) · Se mer »
Klangfarge
Klangfarge er et begrep benyttet innen psykoakustikk og musikk for å skildre den subjektive opplevelsen av lyden til individuelle instrument, eller et orkester.
Ny!!: Musikkteori og Klangfarge · Se mer »
Komposisjon (musikk)
Komposisjon i musikk kan vise til et musikkverk, men også til prosessen å skape et slikt verk.
Ny!!: Musikkteori og Komposisjon (musikk) · Se mer »
Kontrapunkt
Kontrapunkt (fra latin, «punctus contra punctum», det vil si ”note mot note”) er en teknikk innenfor musikalsk komposisjon, der musikken består av selvstendige stemmer som samspiller med hverandre.
Ny!!: Musikkteori og Kontrapunkt · Se mer »
Kvart
Kvart (av latin, «fjerde») kan ha ulike betydninger.
Ny!!: Musikkteori og Kvart · Se mer »
Kvint
En ren kvint er betegnelsen på intervallet (avstanden) mellom to toner på 7 kromatiske halvtoner, for eksempel avstanden mellom C og G. Navnet skyldes at en kvint spenner over fem trinn i de fleste diatoniske skalaer bortsett fra lokrisk.
Ny!!: Musikkteori og Kvint · Se mer »
Kvintsirkel
right Kvintsirkelen Kvintsirkelen er en geometrisk fremstilling av forholdet mellom de tolv like-tempererte toner som forefinnes i kromatisk skala.
Ny!!: Musikkteori og Kvintsirkel · Se mer »
Matematikk
Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.
Ny!!: Musikkteori og Matematikk · Se mer »
Melodi
Begrepet melodi kommer fra gresk μέλος (melos), «sang» og ωδή (odi), «ode» og er i musikken en tonefølge med tydelig begynnelse og slutt.
Ny!!: Musikkteori og Melodi · Se mer »
Moll
Moll (gj ty. fra lat., av mollis 'myk, mild') er et adjektiv som brukes i vestlig musikkteori om følgende: en type skala, den relative størrelsen på intervallene ters eller sekst, en av de elementære treklangene og om tonearter.
Ny!!: Musikkteori og Moll · Se mer »
Motiv (musikk)
Motiv (av lat.: movere.
Ny!!: Musikkteori og Motiv (musikk) · Se mer »
Musikk
Musikk kan være mer enn ren musikalsk nytelse, også livskunst. Musikk for store anledninger, stadionrock. Anoushka Shankar på det indiske musikkinstrumentet sitar. Musikk (gresk: μουσική, musike (tekhne), «(kunsten til) musene») er en kunstdisiplin som uttrykker seg gjennom lyd og stillhet disponert over tid.
Ny!!: Musikkteori og Musikk · Se mer »
Musikkvitenskap
Musikkvitenskapen og dens klingende struktur. Musikkvitenskap er læren om musikk som kunstart, dens klingende struktur, tilblivelsesprosess, historie og plass i samfunnet.
Ny!!: Musikkteori og Musikkvitenskap · Se mer »
Nøkkel (musikk)
En nøkkel er innen musikk et symbol på et notesystem som indikerer hvilke tonehøyder (frekvenser) de ulike linjene representerer.
Ny!!: Musikkteori og Nøkkel (musikk) · Se mer »
None (musikk)
En none er intervallet som beveger seg en ren oktav og en sekund.
Ny!!: Musikkteori og None (musikk) · Se mer »
Notelære
Notelære er en oversikt over systemet for musikknotasjon som har særlig stor utbredelse i verden i dag for alle instrumenter og sjangere.
Ny!!: Musikkteori og Notelære · Se mer »
Oktav
En oktav (eller ren oktav) er i musikken intervallet mellom to toner hvor den ene har dobbel så høy frekvens som den andre.
Ny!!: Musikkteori og Oktav · Se mer »
Prim (intervall)
Prim kan referere til pseudo-intervall dannet av en tone og en tone med samme tonehøyde.
Ny!!: Musikkteori og Prim (intervall) · Se mer »
Pytagoras
Pytagoras (gresk: Πυθαγόρα&sigmaf) (født ca. 570 f.Kr. på Samos, død ca. 490 f.Kr. i Kroton i Calabria) var en gresk filosof, mystiker og matematiker, samt grunnlegger av den pytagoreiske skolen, et filosofisk, matematisk og religiøst brorskap i Kroton.
Ny!!: Musikkteori og Pytagoras · Se mer »
Relativt gehør
Relativt gehør er evnen til å skille mellom forskjellige toner.
Ny!!: Musikkteori og Relativt gehør · Se mer »
Rondo
Rondo kan vise til.
Ny!!: Musikkteori og Rondo · Se mer »
Rytme
Rytme (fra gresk rhythmós.
Ny!!: Musikkteori og Rytme · Se mer »
Satslære
Satslære er et musikkteoretisk fag, hvor man lærer om en komposisjons sats, dvs.
Ny!!: Musikkteori og Satslære · Se mer »
Sekst
Stor sekst En sekst er i musikk et intervall over seks diatoniske trinn.
Ny!!: Musikkteori og Sekst · Se mer »
Sekund (musikk)
En sekund (av latin secunda.
Ny!!: Musikkteori og Sekund (musikk) · Se mer »
Septim
En septim er i musikk et intervall over syv diatoniske trinn.
Ny!!: Musikkteori og Septim · Se mer »
Septimakkord
Septimakkord er et musikalsk begrep som beskriver en harmonisk klang sammensatt av 4 toner i tersavstand.
Ny!!: Musikkteori og Septimakkord · Se mer »
Skala (musikk)
Skala er i musikken en serie toner ordnet etter tonehøyde og begrenset av rammetonehøyder slik at serien som regel gjentas for toner som ligger utenfor rammen.
Ny!!: Musikkteori og Skala (musikk) · Se mer »
Stamtonerekka
Stamtonerekka Stamtonerekka på pianoet Stamtonerekka er den musikkteoretiske betegnelsen på de tonene som har umodifiserte navn etter bokstavene fra A til H (unntatt B).
Ny!!: Musikkteori og Stamtonerekka · Se mer »
Strofisk form
Strofisk form er en komposisjonsform hvor en enkelt blokk (verset) gjentas med få eller ingen variasjoner.
Ny!!: Musikkteori og Strofisk form · Se mer »
Svingning
Svingninger (også oscillasjoner eller vibrasjoner) er periodiske forandringer i en tilstand.
Ny!!: Musikkteori og Svingning · Se mer »
Synkope (musikk)
Synkope er et begrep i musikk for å beskrive en rytme som faller mellom grunnslagene i en takt.
Ny!!: Musikkteori og Synkope (musikk) · Se mer »
Taktart
To takter med taktstrek i midten, samt taktartsangivelse (i blått). Takt (fra gresk tatto eller tasso.
Ny!!: Musikkteori og Taktart · Se mer »
Temperert stemming
Temperert stemming vil si at ved å jenke på harmonien i intervallene, stemmes instrumentet på en slik måte at det er mulig å skifte toneart helt fritt innenfor samme register, uten at det høres disharmonisk ut.
Ny!!: Musikkteori og Temperert stemming · Se mer »
Teori
Teori er i vitenskapen en testet antagelse om virkeligheten, en forklaring på et fenomen eller en sammenheng i naturen.
Ny!!: Musikkteori og Teori · Se mer »
Ters
En ters (lat. tertia – tredje) er i musikkteorien en betegnelse på et intervall på tre diatoniske trinn.
Ny!!: Musikkteori og Ters · Se mer »
Tid
Klokker angir tiden i form av tidspunkt slik at man kan beregne tidsforløp. Tid er et abstrakt begrep hovedsakelig benyttet som en betegnelse for hendelsers konstante bevegelse fra fremtid til nåtid til fortid.
Ny!!: Musikkteori og Tid · Se mer »
Tonal musikk
En komposisjon beskrives som tonal når den er skrevet ut fra et tonalt sentrum.
Ny!!: Musikkteori og Tonal musikk · Se mer »
Toneart
Toneart er et musikkteoretisk begrep brukt for å definere skalaen et musikkstykke er bygget over.
Ny!!: Musikkteori og Toneart · Se mer »
Tritonus
En forstørret kvart, også kalt tritonus er betegnelsen på intervallet (avstanden) mellom to toner som strekker seg over tre heltoner, for eksempel avstanden mellom C og F. Dette tilsvarer 6 kromatiske halvtoner.
Ny!!: Musikkteori og Tritonus · Se mer »
Vesten
Vesten, vesterlandene eller den vestlige verden, også Oksidenten (av latin occidens: «solnedgang», «vest») eller Aftenlandet (av tysk Abendland), betegner alt etter sammenhengen forskjellige land særlig i Europa og Amerika tatt under ett, ofte med grunnlag i noe som verdimessig, kulturelt eller åndshistorisk, forfatningsmessig eller økonomisk, stormakt- eller geopolitisk menes å angå, karakterisere eller ha utspring i disse landene.
Ny!!: Musikkteori og Vesten · Se mer »