Likheter mellom Mustafa Kemal Atatürk og Tyrkia
Mustafa Kemal Atatürk og Tyrkia har 26 ting til felles (i Unionpedia): Anatolia, Ankara, Armenia, Armensk, Bursa, Den tyrkiske frigjøringskrigen, Det osmanske rike, Diyarbakır, Egeerhavet, Ententemaktene, Første verdenskrig, Fess (hodeplagg), Freden i Sèvres, Hellas, Irak, Istanbul, Italia, Izmir, Kalif, Lausannetraktaten, Sentralmaktene, Sjiaislam, Tyrkias provinser, Tyrkias store nasjonalforsamling, Ungtyrkerne, USA.
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Anatolia og Mustafa Kemal Atatürk · Anatolia og Tyrkia ·
Ankara
Ankara er hovedstaden i Tyrkia.
Ankara og Mustafa Kemal Atatürk · Ankara og Tyrkia ·
Armenia
Republikken Armenia er en stat i Sør-Kaukasus i den nordlige delen av Vest-Asia, mellom Svartehavet og Kaspihavet.
Armenia og Mustafa Kemal Atatürk · Armenia og Tyrkia ·
Armensk
Armensk (klassisk skrivemåte: հայերէն; reformert skrivemåte: հայերէն, hajeren; IPA) er et indoeuropeisk språk som brukes av armenerne.
Armensk og Mustafa Kemal Atatürk · Armensk og Tyrkia ·
Bursa
Bursa er en by i det nordvestlige Tyrkia.
Bursa og Mustafa Kemal Atatürk · Bursa og Tyrkia ·
Den tyrkiske frigjøringskrigen
Den tyrkiske frigjøringskrigen (tyrkisk: Kurtuluş Savaşı eller İstiklâl Harbi; gresk: Τουρκικός Πόλεμος της Ανεξαρτησίας; fransk: Guerre d'indépendance turque; engelsk: Turkish War of Independence; italiensk: Guerra d'indipendenza turca) var en krig utkjempet mellom tyrkiske nasjonalister og Ententemaktene fra den første verdenskrig fra 19.
Den tyrkiske frigjøringskrigen og Mustafa Kemal Atatürk · Den tyrkiske frigjøringskrigen og Tyrkia ·
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Det osmanske rike og Mustafa Kemal Atatürk · Det osmanske rike og Tyrkia ·
Diyarbakır
Moske i Diyarbakır Typisk eksempel på byens historiske arkitektur. Şeyh Muhtar Moskeen Diyarbakır (kurdisk: Amed; osmantyrkisk: دیاربکر, Diyâr-i Bekr, «Bekrs land»; zazaisk: Diyarbekir; gresk: Ἄμιδα, Amida; gammelsyrisk: ܐܡܕ, Amed eller ܐܡܝܕ, Amid, armensk: Amida) er en by i østlige Tyrkia og er administrasjonhovedsete for provinsen med det samme navnet.
Diyarbakır og Mustafa Kemal Atatürk · Diyarbakır og Tyrkia ·
Egeerhavet
Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).
Egeerhavet og Mustafa Kemal Atatürk · Egeerhavet og Tyrkia ·
Ententemaktene
Ententemaktene er en betegnelse på de landene som kjempet mot sentralmaktene under første verdenskrig.
Ententemaktene og Mustafa Kemal Atatürk · Ententemaktene og Tyrkia ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Mustafa Kemal Atatürk · Første verdenskrig og Tyrkia ·
Fess (hodeplagg)
Fez i Marokko. På 1800-tallet ble hatten innført for det sivile og militære embetsverket i Det osmanske riket, men forbudt i det moderne Tyrkia fra 1920-årene. Fess, også skrevet fes og fez på bokmål og riksmål og kalt tyrkerlue og tarbusj, er et sylinderformet hodeplagg med svakt skrånende sider mot en flat topp.
Fess (hodeplagg) og Mustafa Kemal Atatürk · Fess (hodeplagg) og Tyrkia ·
Freden i Sèvres
Delingen av Tyrkia etter freden i Sèvres Freden i Sèvres var fredsavtalen etter første verdenskrig mellom Det osmanske riket og de allierte 10. august 1920.
Freden i Sèvres og Mustafa Kemal Atatürk · Freden i Sèvres og Tyrkia ·
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Hellas og Mustafa Kemal Atatürk · Hellas og Tyrkia ·
Irak
Irak, offisielt Republikken Irak, er et land i Midtøsten.
Irak og Mustafa Kemal Atatürk · Irak og Tyrkia ·
Istanbul
Istanbul (tyrkisk: İstanbul, tidligere Konstantinopel, tyrkisk: Konstantiniyye) er med sine ca.
Istanbul og Mustafa Kemal Atatürk · Istanbul og Tyrkia ·
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Italia og Mustafa Kemal Atatürk · Italia og Tyrkia ·
Izmir
Izmir (tyrkisk stavemåte: İzmir), eller det tidligere greske Smyrna (gresk: Σμύρνη), er en havneby i Vest-Tyrkia ved Egeerhavet.
Izmir og Mustafa Kemal Atatürk · Izmir og Tyrkia ·
Kalif
Kalif (خليفة) er opprinnelig tittelen på muslimenes øverste leder etter profeten Muhammeds død.
Kalif og Mustafa Kemal Atatürk · Kalif og Tyrkia ·
Lausannetraktaten
Grenser som ble trukket etter traktaten Lausanne-traktaten, undertegnet 24. juli 1923, var en fredstraktat underskrevet i Lausanne, som avgjorde Anatolia-delen etter oppdelingen av Det osmanske rike ved å annullere Sèvres-traktaten underskrevet av Det osmanske rike etter første verdenskrig, som følge av Den tyrkiske frigjøringskrigen mellom de allierte fra første verdenskrig (Ententemaktene) og Den tyrkiske nasjonalbevegelsen.
Lausannetraktaten og Mustafa Kemal Atatürk · Lausannetraktaten og Tyrkia ·
Sentralmaktene
Sentralmaktene (tysk: Mittelmächte; ungarsk: Központi hatalmak; tyrkisk: İttifak Devletleri / Bağlaşma Devletleri; bulgarsk: Централни сили / Tsentralni sili) er et uttrykk som brukes for å beskrive den politiske og militære alliansen mellom Tyskland (Det tyske keiserriket), Østerrike-Ungarn, Det osmanske riket og Bulgaria under første verdenskrig.
Mustafa Kemal Atatürk og Sentralmaktene · Sentralmaktene og Tyrkia ·
Sjiaislam
Sjiaislam eller sjiisme, også skrevet sjia-islam, (av arabisk 'sjia' شيعى, etterfølger) er den nest største retningen innenfor islam.
Mustafa Kemal Atatürk og Sjiaislam · Sjiaislam og Tyrkia ·
Tyrkias provinser
Tyrkia er delt i 81 provinser (tyrkisk: iller).
Mustafa Kemal Atatürk og Tyrkias provinser · Tyrkia og Tyrkias provinser ·
Tyrkias store nasjonalforsamling
Tyrkias store nasjonalforsamling (tyrkisk: Türkiye Büyük Millet Meclisi) er Tyrkias folkevalgte parlament med sete i Ankara.
Mustafa Kemal Atatürk og Tyrkias store nasjonalforsamling · Tyrkia og Tyrkias store nasjonalforsamling ·
Ungtyrkerne
Uungtyrkerflyveblad med slagordet ''«Lenge leve fedrelandet, lenge leve nasjonen, lenge leve friheten»'' Ungtyrkerne (tyrkisk: Jöntürk (éntall), Jöntürkler (flertall) var en patriotisk, konstitusjonell organisasjon, offisielt kjent som «Komiteen for enhet og fremskritt» (tyrkisk: İttihat ve Terakki Cemiyeti, engelsk: Committee of Union and Progress). Ledere for denne organisasjonen startet et opprør mot Sultan Abd-ul-Hamid II. De styrte Det osmanske rike fra 1908 til slutten av første verdenskrig (november 1918). Ungtyrkerne hadde sin opprinnelse i hemmelige foreninger bestående av progressive studenter og militære kadetter. De tok makten fra en falmende, ottomansk regjering, men begikk store feil. Under første verdenskrig allierte de seg med sentralmaktene. Etter at de tapte krigen flyktet alle lederne fra landet.
Mustafa Kemal Atatürk og Ungtyrkerne · Tyrkia og Ungtyrkerne ·
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Mustafa Kemal Atatürk og Tyrkia
- Det de har til felles Mustafa Kemal Atatürk og Tyrkia
- Likheter mellom Mustafa Kemal Atatürk og Tyrkia
Sammenligning mellom Mustafa Kemal Atatürk og Tyrkia
Mustafa Kemal Atatürk har 95 relasjoner, mens Tyrkia har 191. Som de har til felles 26, er den Jaccard indeksen 9.09% = 26 / (95 + 191).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Mustafa Kemal Atatürk og Tyrkia. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: