Likheter mellom Münchenavtalen og Slaget om Frankrike
Münchenavtalen og Slaget om Frankrike har 27 ting til felles (i Unionpedia): Abwehr, Adolf Hitler, Anschluss, Appeasement, Édouard Daladier, Briand-Kellogg-pakten, Charles de Gaulle, Divisjon (forband), Første verdenskrig, Frankrike, Hans Oster, Infanteri, Italia, Ludwig Beck, Luftwaffe (Wehrmacht), Maginotlinjen, Nasjonalsosialisme, Neville Chamberlain, Polen, Rhinland, Saint-John Perse, Sovjetunionen, Storbritannia, Tsjekkoslovakia, Tyskland, Tysklands historie (1933–1945), Wilhelm Keitel.
Abwehr
Deutsches Bundesarchiv Abwehr var Tysklands militære etterretningstjeneste fra 1921 til 1944.
Abwehr og Münchenavtalen · Abwehr og Slaget om Frankrike ·
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Adolf Hitler og Münchenavtalen · Adolf Hitler og Slaget om Frankrike ·
Anschluss
Grensevakter og soldater fjerner grensebommene mellom Tyskland og Østerrike mars 1938 Anschluss, også skrevet Anschluß («tilslutning, anknytning eller forening»), også kalt Anschluss Österreichs («Østerrikes innlemmelse eller gjenforening»), var det nasjonalsosialistiske Tysklands annektering av nabolandet Østerrike 13. mars 1938.
Anschluss og Münchenavtalen · Anschluss og Slaget om Frankrike ·
Appeasement
Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1976-063-32 / CC-BY-SA Appeasement (engelsk i betydningen «pasifisering, mekling», fra gammelfransk apaiser, «forsone, mildne»), Online Etymology Dictionary eller ettergivenhet, er en engelsk begrep som i en internasjonal kontekst er en diplomatisk politikk for å gi politiske, materielle eller territorielle innrømmelser til en aggressiv makt for å unngå krig eller en mer alvorlig konflikt.
Appeasement og Münchenavtalen · Appeasement og Slaget om Frankrike ·
Édouard Daladier
Édouard Daladier (født 18. juni 1884 i Carpentras i Frankrike, død 10. oktober 1970 i Paris) var en fransk politiker (Parti Radical Socialiste).
Édouard Daladier og Münchenavtalen · Édouard Daladier og Slaget om Frankrike ·
Briand-Kellogg-pakten
Bilde fra underskrivelsesseremonien i Paris. Kart over land som tiltrådte aftalen:'''Mørkegrønn''': opprinnelige underskrivere '''Grønn''': senere tilsluttede'''Lyseblå''': områder tilsluttet underskrivende stater '''Mørkeblå''': mandatområder administrert av de underskrivende lande etter tildeling av Folkeforbundet. Briand-Kellogg-pakten (offisielt: General Treaty for Renunciation of War as an Instrument of National Policy, også kalt Parispakten) er en internasjonal pakt, oppkalt etter Frankrikes og USAs utenriksministre Aristide Briand og Frank Kellogg.
Briand-Kellogg-pakten og Münchenavtalen · Briand-Kellogg-pakten og Slaget om Frankrike ·
Charles de Gaulle
Charles André Joseph Marie de Gaulle (født 22. november 1890, død 9. november 1970) var en fransk offiser, politiker og forfatter.
Charles de Gaulle og Münchenavtalen · Charles de Gaulle og Slaget om Frankrike ·
Divisjon (forband)
Slik markeres en divisjon på feltkartet En divisjon er, innen landmilitærvirksomhet, et stort militært forband, vanligvis med rundt 10 000–25 000 soldater.
Divisjon (forband) og Münchenavtalen · Divisjon (forband) og Slaget om Frankrike ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Münchenavtalen · Første verdenskrig og Slaget om Frankrike ·
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Frankrike og Münchenavtalen · Frankrike og Slaget om Frankrike ·
Hans Oster
Hans Oster (født 9. august 1887 i Dresden i Tyskland, henrettet 9. april 1945 i Flossenbürg konsentrasjonsleir) var en tysk general og antinazist som deltok i det mislykkede 20. juli-attentatet.
Hans Oster og Münchenavtalen · Hans Oster og Slaget om Frankrike ·
Infanteri
Infanteri er en våpenart bestående av soldater som hovedsakelig kjemper til fots.
Infanteri og Münchenavtalen · Infanteri og Slaget om Frankrike ·
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Italia og Münchenavtalen · Italia og Slaget om Frankrike ·
Ludwig Beck
Ludwig August Theodor Beck (født 29. juni 1880 i Wiesbaden-Biebrich, død 20. juli 1944 i Berlin) var en tysk general.
Ludwig Beck og Münchenavtalen · Ludwig Beck og Slaget om Frankrike ·
Luftwaffe (Wehrmacht)
Junkers Ju 87 Stukaer (stupbombere) fra Luftwaffe over Russland, 22. desember 1943. På denne tiden trengte tyskerne stadig mer av Luftwaffes ressurser til å forsvare hjemlandet mot vestmaktenes bombefly, så færre fly ble tilgjengelige på østfronten. Luftwaffe var Nazi-Tysklands flyvåpen, opprettet den 26. februar 1935 i strid med Versaillestraktaten fra 1919.
Luftwaffe (Wehrmacht) og Münchenavtalen · Luftwaffe (Wehrmacht) og Slaget om Frankrike ·
Maginotlinjen
Kart over Maginotlinjen Inngangen til en bunker i linjen Maginotlinjen var et omfattende fransk forsvarsverk som ble bygd langs grensen til Tyskland i tiden mellom første og andre verdenskrig.
Münchenavtalen og Maginotlinjen · Maginotlinjen og Slaget om Frankrike ·
Nasjonalsosialisme
Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse.
Münchenavtalen og Nasjonalsosialisme · Nasjonalsosialisme og Slaget om Frankrike ·
Neville Chamberlain
Arthur Neville Chamberlain (født 18. mars 1869, død 9. november 1940) var en britisk politiker (Det konservative parti) og Storbritannias statsminister fra 1937 til 1940.
Münchenavtalen og Neville Chamberlain · Neville Chamberlain og Slaget om Frankrike ·
Polen
Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).
Münchenavtalen og Polen · Polen og Slaget om Frankrike ·
Rhinland
Kart over Rhinland fra 1923 med administrasjons- og okkupasjonsområdene etter Versaillestraktaten Rhinland er en historisk region i det vestre Tyskland.
Münchenavtalen og Rhinland · Rhinland og Slaget om Frankrike ·
Saint-John Perse
Saint-John Perse (døpt Marie-René-Alexis Saint-Léger) (født 31. mai 1887, død 20. september 1975) var en fransk forfatter og diplomat som mottok Nobelprisen i litteratur i 1960 «for hans høye flukt og billedskapende fantasi i hans diktning, som visjonært avspeiler tiden».
Münchenavtalen og Saint-John Perse · Saint-John Perse og Slaget om Frankrike ·
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Münchenavtalen og Sovjetunionen · Slaget om Frankrike og Sovjetunionen ·
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Münchenavtalen og Storbritannia · Slaget om Frankrike og Storbritannia ·
Tsjekkoslovakia
Tsjekkoslovakia var en stat i Europa som eksisterte i to perioder; fra 1918 til 1939 og fra 1945 til 1992. Tsjekkoslovakia ble dannet i oktober 1918. Republikken ble dannet av de tidligere østerrikske landskapene Böhmen og Mähren som utgjorde de tsjekkiske kronlandene og det tidligere ungarske landskapet Slovakia. Landet hadde flere store folkegrupper, hvor tsjekkere, etniske tyskere, slovaker, rutenere og etniske ungarere (madjarer) var de største, i tillegg jøder. Like før andre verdenskrig ble landet delt og okkupert: landskapene Böhmen og Mähren ble gjort til et tysk protektorat, mens Slovakia ble en egen stat under tysk innflytelse. I 1945 kom eksilregjeringen under Edvard Beneš tilbake og Tsjekkoslovakia ble gjenopprettet. Nær tre millioner etniske tyskere og etniske ungarere ble i den første etterkrigstiden fordrevet fra landet med alliert godkjennelse. Omkring 75 % av de døde under krigen var jøder drept i holocaust. Etter andre verdenskrig havnet landet i den sovjetiske innflytelsessfæren, og ble fra 1948 et kommunistisk diktatur og en del av østblokken som fulgte en strengt stalinistisk politikk. Landet ble medlem av Warszawapakten i 1955. Fra 1960 var landets offisielle navn Den tsjekkoslovakiske sosialistiske republikk (Československá socialistická republika, ČSR), en navneendring som ble presentert som «sosialismens endelige seier» av kommunistregimet, og mange av statssymbolene ble også endret. I 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert av Sovjetunionen og landets øvrige vasallstater Bulgaria, Øst-Tyskland, Ungarn og Polen for å stanse politiske reformer. Etter fløyelsrevolusjonen og kommunismens fall ble Tsjekkoslovakia oppløst, og ble til Tsjekkia og Slovakia. Hovedstaden i Tsjekkoslovakia var Praha, og myntenheten var tsjekkoslovakisk koruna. I 1990 var 70 % av befolkningen katolikker og 20 % protestanter. Etnisk ble 63 % kategorisert som tsjekkere, 31 % som slovaker og 4 % som ungarere (madjarer), mens øvrig besto av etniske polske, tyske, ukrainske og sigøynere.
Münchenavtalen og Tsjekkoslovakia · Slaget om Frankrike og Tsjekkoslovakia ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Münchenavtalen og Tyskland · Slaget om Frankrike og Tyskland ·
Tysklands historie (1933–1945)
Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.
Münchenavtalen og Tysklands historie (1933–1945) · Slaget om Frankrike og Tysklands historie (1933–1945) ·
Wilhelm Keitel
Wilhelm Bodewin Johann Gustav Keitel (født 22. september 1882 i Helmscherode i Tyskland, død 16. oktober 1946 i Nürnberg) var en tysk generalfeltmarskalk og øverste sjef i OKW, overkommandoen for Wehrmacht, det nazistiske Tysklands militærapparat, før og under andre verdenskrig i Europa.
Münchenavtalen og Wilhelm Keitel · Slaget om Frankrike og Wilhelm Keitel ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Münchenavtalen og Slaget om Frankrike
- Det de har til felles Münchenavtalen og Slaget om Frankrike
- Likheter mellom Münchenavtalen og Slaget om Frankrike
Sammenligning mellom Münchenavtalen og Slaget om Frankrike
Münchenavtalen har 102 relasjoner, mens Slaget om Frankrike har 353. Som de har til felles 27, er den Jaccard indeksen 5.93% = 27 / (102 + 353).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Münchenavtalen og Slaget om Frankrike. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: