Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

NSDAP og Riksdagsbrannforordningen

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom NSDAP og Riksdagsbrannforordningen

NSDAP vs. Riksdagsbrannforordningen

Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP, tysk for «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti»), ofte uformelt kjent som Nazipartiet og Nazistpartiet av meningsmotstandere, var det nasjonalsosialistiske partiet som regjerte i Tyskland mellom 1933 og 1945. Riksdagsbrannforordningen av 28. februar 1933, offisielt kalt Rikspresidentens forordning til Folkets og Statens beskyttelse (på tysk Verordnung des Reichspräsidenten zum Schutz von Volk und Staat), var en forordning i Tyskland som satte ut av kraft sentrale borgerrettigheter som var nedfelt i Weimarrepublikkens forfatning.

Likheter mellom NSDAP og Riksdagsbrannforordningen

NSDAP og Riksdagsbrannforordningen har 7 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Demokrati, Diktatur, Kommunisme, Paul von Hindenburg, Riksdagsbrannen, Tysklands historie (1918–1933).

Adolf Hitler

Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.

Adolf Hitler og NSDAP · Adolf Hitler og Riksdagsbrannforordningen · Se mer »

Demokrati

Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.

Demokrati og NSDAP · Demokrati og Riksdagsbrannforordningen · Se mer »

Diktatur

Oversikt over ulike styreformer i verden i dag. '''Oransje''' - Parlamentarisk republikk. '''Grønn''' - Presidentrepublikk, helt eller delvis basert på et parlamentarisk system. '''Gul''' - Presidentrepublikk med delt utøvende makt. '''Blå''' - Presidentrepublikk med utøvende makt hos statssjefen og lovgivning i kongressform. '''Rød''' - Parlamentarisk konstitusjonelt monarki, der monarken ikke bruker utøvende makt. '''Magenta''' - Konstitusjonelt monarki, der monarken bruker utøvende makt ved siden av et svakt parlament. '''Lilla''' - Absolutt monarki. '''Brun''' - Republikk med ettpartisystem. '''Olivengrønn''' - Militærdiktatur. Flere av republikkene som kaller seg flerpartistater kan av observatører anses for å være et diktatur, der makten er autoritær hos ett parti. Kartet gjenspeiler bare informasjon fra landenes konstitusjoner, og er «de juris» snarere enn «de facto». Diktatur er en styremåte der makten ligger hos én enkelt person eller hos en liten gruppe personer.

Diktatur og NSDAP · Diktatur og Riksdagsbrannforordningen · Se mer »

Kommunisme

Kommunisme er en revolusjonær sosialistisk ideologi, basert på teoriene til Karl Marx og Friedrich Engels.

Kommunisme og NSDAP · Kommunisme og Riksdagsbrannforordningen · Se mer »

Paul von Hindenburg

Paul Ludwig Hans Anton von Beneckendorff und von Hindenburg (født 2. oktober 1847 i Posen, død 2. august 1934 på godset Neudeck i Østpreussen) var en tysk generalfeltmarskalk og politiker.

NSDAP og Paul von Hindenburg · Paul von Hindenburg og Riksdagsbrannforordningen · Se mer »

Riksdagsbrannen

brannen i Riksdagsbygningen i Berlin 28. februar 1933. Riksdagsbrannen var den brannen som herjet Riksdagsbygningen i Berlin i Tyskland natten mellom 27. og 28. februar 1933.

NSDAP og Riksdagsbrannen · Riksdagsbrannen og Riksdagsbrannforordningen · Se mer »

Tysklands historie (1918–1933)

Weimarrepublikken (tysk: Weimarer Republik, IPA) er en uformell betegnelse på Tyskland i tiden fra 1918 frem til 1933.

NSDAP og Tysklands historie (1918–1933) · Riksdagsbrannforordningen og Tysklands historie (1918–1933) · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom NSDAP og Riksdagsbrannforordningen

NSDAP har 146 relasjoner, mens Riksdagsbrannforordningen har 22. Som de har til felles 7, er den Jaccard indeksen 4.17% = 7 / (146 + 22).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom NSDAP og Riksdagsbrannforordningen. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »