Likheter mellom Nasjonalsosialisme og Nasjonalsosialistisk propaganda
Nasjonalsosialisme og Nasjonalsosialistisk propaganda har 35 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Andre verdenskrig, Antikommunisme, Antisemittisme, Ariere, Demokrati, Dolkestøtlegenden, Fører, Første verdenskrig, Frikorps, Frimureri, Høyreekstremisme, Hitlerhilsen, Holocaust, Jøder, Kommunistische Partei Deutschlands, Lebensraum, Liberalisme, Machtergreifung, Marxisme, Mein Kampf, Nasjonalisme, NSDAP, Nynazisme, Propaganda, Rasisme, Rikspartidagene, Slavere, Sosialdemokrati, Sosialisme, ..., Sturmabteilung, Symbol, Totalitarisme, Tysklands historie (1933–1945), Volksgemeinschaft. Utvid indeks (5 mer) »
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Adolf Hitler og Nasjonalsosialisme · Adolf Hitler og Nasjonalsosialistisk propaganda ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Nasjonalsosialisme · Andre verdenskrig og Nasjonalsosialistisk propaganda ·
Antikommunisme
John F. Kennedy holder sin berømte tale «Ich bin ein Berliner» i Berlin 1963, et uttrykk for USAs aktive antikommunistiske politikk Antikommunisme er motstand mot kommunistisk politikk og kommunistiske regimer.
Antikommunisme og Nasjonalsosialisme · Antikommunisme og Nasjonalsosialistisk propaganda ·
Antisemittisme
det nasjonalsosialistiske Tyskland og tyskokkuperte områder under andre verdenskrig. Slike jødestjerner har siden blitt et av 1900-tallets mest kjente symboler på antisemittisme. Antisemittisme er fordommer mot, hat mot, eller diskriminering av jøder som en etnisk eller religiøs folkegruppe.
Antisemittisme og Nasjonalsosialisme · Antisemittisme og Nasjonalsosialistisk propaganda ·
Ariere
vediske periode ca. 1500 f.Kr. Betegnelsen ''arier'' har blitt brukt med ulik betydning i moderne historie. Dette kartet fra 1891 viser «veksten av arisk dominans» (''The Growth of Aryan Predominance'') i verden. Arier (sanskrit: Ārya, «nobel», gammelpersisk: aryan, «iraner») er en betegnelse med ulik betydning i moderne historie og vitenskap, men brukes særlig som samlebetegnelse på folkeslag som snakker indoeuropeiske språk i India og Iran.
Ariere og Nasjonalsosialisme · Ariere og Nasjonalsosialistisk propaganda ·
Demokrati
Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.
Demokrati og Nasjonalsosialisme · Demokrati og Nasjonalsosialistisk propaganda ·
Dolkestøtlegenden
Dolkestøtlegenden (tysk: Dolchstoßlegende) eller dolkestøtsteorien var en konspirasjonsteori om at Tyskland led nederlag i første verdenskrig fordi keiserrikets væpnede styrker ble «dolket i ryggen» av forrædere i eget land, av sosialister, kapitalister, jøder og andre.
Dolkestøtlegenden og Nasjonalsosialisme · Dolkestøtlegenden og Nasjonalsosialistisk propaganda ·
Fører
Fører betyr en som leder, styrer/kjører eller tar seg av noe, og er et begrep med mange betydninger og bruksområder.
Fører og Nasjonalsosialisme · Fører og Nasjonalsosialistisk propaganda ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Nasjonalsosialisme · Første verdenskrig og Nasjonalsosialistisk propaganda ·
Frikorps
Vervingsplakat til Frikorps Hülsen, med tekst: «Beskytt Deres hjem, gå inn i Frikorps Hülsen». ''Marinebrigade Ehrhardt'' paraderer under Kappkuppet i Berlin mars 1920. ''Schwarz-Weiß-Rot'', nasjonal- og handelsflagg for Det nordtyske forbund (1867–1871) og Keiserriket Tyskland (1871–1918) ble ofte brukt som flagg av frikorpsene. Keiserriket Tysklands orlogsflagg 1903-1918 ble ofte brukt som flagg av frikorpsene. Deutsches Bundesarchiv Frikorps (tysk Freikorps) er militære enheter av frivillige, opprettet under krigsforhold og ofte uavhengige av landets regulære styrker; overløpere, desertører og straffedømte sluttet sammen i væpnede forbund.
Frikorps og Nasjonalsosialisme · Frikorps og Nasjonalsosialistisk propaganda ·
Frimureri
Passer og vinkelhake symboliserer frimureriets tradisjonelle arbeid. «G» står for geometri. miniatyr Frimureri er den virksomhet som foregår i de sammenslutninger som kalles frimurerlosjer, det vil si lokale sammenslutninger som bygger på esoteriske læresystemer der medlemmene innvies gjennom ritualer.
Frimureri og Nasjonalsosialisme · Frimureri og Nasjonalsosialistisk propaganda ·
Høyreekstremisme
Høyreekstremisme er et samlebegrep for flere former for politisk ekstremisme som anses å befinne seg på ytterkanten av høyresiden på den politiske venstre-høyre-aksen.
Høyreekstremisme og Nasjonalsosialisme · Høyreekstremisme og Nasjonalsosialistisk propaganda ·
Hitlerhilsen
Deutsches Bundesarchiv Hitlerhilsen (etter tysk Hitlergruß), kalt tysk hilsen (Deutscher Gruß) i nazistisk språkbruk, også omtalt som nazihilsen, Heil Hitler-hilsen og liknende, er en nazistisk hilsen utført med utstrakt høyrearm og ordene Sieg Heil! («Seier, vær hilset!») eller Heil Hitler!.
Hitlerhilsen og Nasjonalsosialisme · Hitlerhilsen og Nasjonalsosialistisk propaganda ·
Holocaust
Holocaust (gresk for fullstendig brent, brukt om brennoffer), også kjent som ha-shoah (hebraisk, tilintetgjørelse) (jiddisk, halokaust, eller mer korrekt, khurbn) og porajmos eller samudaripen på romani, var det statsledede folkemord av jøder, i Europa og Nord-Afrika som det nasjonalsosialistiske Tyskland gjennomførte fra 1941 til 1945.
Holocaust og Nasjonalsosialisme · Holocaust og Nasjonalsosialistisk propaganda ·
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Jøder og Nasjonalsosialisme · Jøder og Nasjonalsosialistisk propaganda ·
Kommunistische Partei Deutschlands
Kommunistische Partei Deutschlands (Tysklands kommunistiske parti) var et politisk parti i Tyskland som eksisterte fra 1918 frem til det ble forbudt i 1933.
Kommunistische Partei Deutschlands og Nasjonalsosialisme · Kommunistische Partei Deutschlands og Nasjonalsosialistisk propaganda ·
Lebensraum
Lebensraum er et tysk ord som betyr «livsrom» eller «leveområde».
Lebensraum og Nasjonalsosialisme · Lebensraum og Nasjonalsosialistisk propaganda ·
Liberalisme
Liberalisme (latin: liber; «fri») er en politisk ideologi med opprinnelse i opplysningstiden.
Liberalisme og Nasjonalsosialisme · Liberalisme og Nasjonalsosialistisk propaganda ·
Machtergreifung
Bundesarchiv Bundesarchiv Die Machtergreifung («makttakingen, maktbeslaget»), også mer korrekt kalt Machtübernahme («maktovertakelse») eller Machtübergabe («maktoverlevering»), er en tysk betegnelse for den politiske prosessen i Tyskland i de første månedene av 1933 som endte med nasjonalsosialistenes fulle politiske kontroll over landet.
Machtergreifung og Nasjonalsosialisme · Machtergreifung og Nasjonalsosialistisk propaganda ·
Marxisme
Det røde flagget symboliserer sosialisme. Marxisme er en betegnelse for en rekke politiske og filosofiske teorier utarbeidet av de tyske filosofene Karl Marx (1818–1883) og Friedrich Engels (1820–1895), og senere tolkninger og videreføringer av disse teoriene.
Marxisme og Nasjonalsosialisme · Marxisme og Nasjonalsosialistisk propaganda ·
Mein Kampf
Mein Kampf, på norsk Min kamp, er Adolf Hitlers ideologiske manifest og hovedverk, der han innen rammen av sin selvbiografi legger fram grunntrekkene i sin verdensanskuelse og det politiske programmet for nasjonalsosialismen.
Mein Kampf og Nasjonalsosialisme · Mein Kampf og Nasjonalsosialistisk propaganda ·
Nasjonalisme
2. verdenskrig Nasjonalisme er en politisk ideologi som henspiller på at folk skal ha selvbestemmelse i sin egen stats dannelse og forsvar av absolutt suverenitet.
Nasjonalisme og Nasjonalsosialisme · Nasjonalisme og Nasjonalsosialistisk propaganda ·
NSDAP
Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP, tysk for «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti»), ofte uformelt kjent som Nazipartiet og Nazistpartiet av meningsmotstandere, var det nasjonalsosialistiske partiet som regjerte i Tyskland mellom 1933 og 1945.
NSDAP og Nasjonalsosialisme · NSDAP og Nasjonalsosialistisk propaganda ·
Nynazisme
Ludwig Urning det nasjonalsosialistiske Tysklands orlogsflagg fra perioden 1935 til 1945 Det tyske keiserriket da nasjonalsosialistiske symboler er forbudt i Tyskland Nynazister i München, blant annet ''Junge Nationaldemokraten'' (JN), markerte i 2006 dagen for kapitulasjonen i 1945 med parolen ''8. mai: Beseiret og besatt. Vi feirer ikke!'' Svenske nynazister i Svenska motståndsrörelsen demonstrerer på nasjonaldagen 6. juni, «svenska flaggans dag», i 2007. Politiet eskorterer opptoget for å forhindre voldelige sammenstøt mellom nazister og antirasister. Nynazisme er en politisk ideologi og kultur som blant annet bygger på den tyske nasjonalsosialismen fra 1920-årene.
Nasjonalsosialisme og Nynazisme · Nasjonalsosialistisk propaganda og Nynazisme ·
Propaganda
Propaganda er påvirkningsarbeid gjennom massemedier for å utbre ideologiske idéer. Den amerikanske anti-nazistiske propagandaplakaten fra andre verdenskrig viser Hitler i underbuksa og er eksempel på latterliggjørende propaganda. Skremselspropaganda på italiensk, fascistisk propagandaplakat fra andre verdenskrig. Plakaten framstiller amerikanske «frigjørere» som terrorbombere. Propaganda er påvirkningsarbeid for å utbre ideologiske idéer, ofte gjennom massemedier eller institusjoner.
Nasjonalsosialisme og Propaganda · Nasjonalsosialistisk propaganda og Propaganda ·
Rasisme
apartheid-tiden skrevet på engelsk og afrikaans Rasisme, tidligere omtalt som raselære, er forestillingen om at menneskeheten kan kategoriseres i ulike raser som hver tillegges et sett egenskaper og som rangeres etter verdi.
Nasjonalsosialisme og Rasisme · Nasjonalsosialistisk propaganda og Rasisme ·
Rikspartidagene
SS (''Schutzstaffel'') og NSKK (''Nationalsozialistisches Kraftfahrkorps'') under «Rikspartidagen for frihet» 11. september 1935 Deutsches Bundesarchiv Rikspartidagen, på tysk Reichsparteitag (flertall die Reichsparteitage) eller egentlig Reichsparteitag der NSDAP, var det årlige partistevnet som det tyske nasjonalsosialistiske arbeiderpartiet NSDAP gjennomførte i årene fra 1923 til 1938.
Nasjonalsosialisme og Rikspartidagene · Nasjonalsosialistisk propaganda og Rikspartidagene ·
Slavere
Land hvor slavisk språk er dominerende, lysegrønn vestslavere, grønn østslavere og mørkegrønn sørslavere. Slavere er en felles betegnelse for folkeslagene i det østlige Europa som har felles avstamning og likheter i språk og kultur.
Nasjonalsosialisme og Slavere · Nasjonalsosialistisk propaganda og Slavere ·
Sosialdemokrati
Knyttneven og rosen er siden 1969 brukt som symbol av mange sosialdemokratiske partier. Sosialdemokrati er en politisk ideologi på venstresiden i politikken.
Nasjonalsosialisme og Sosialdemokrati · Nasjonalsosialistisk propaganda og Sosialdemokrati ·
Sosialisme
Sosialisme (fra latin socius – følgesvenn, kamerat) er en politisk ideologi som ønsker at produksjonsmidlene er eid av et fellesskap, enten gjennom det offentlige, staten eller samvirker (eller en kombinasjon av disse).
Nasjonalsosialisme og Sosialisme · Nasjonalsosialistisk propaganda og Sosialisme ·
Sturmabteilung
Sturmabteilung, forkortet SA (i flertall Sturmabteilungen, tysk for «stormavdeling»), var det tyske, nasjonalsosialistiske (nazistiske) partiet NSDAPs paramilitære underorganisasjon for partiets uniformerte «gatetropper».
Nasjonalsosialisme og Sturmabteilung · Nasjonalsosialistisk propaganda og Sturmabteilung ·
Symbol
Religiøse symboler i form av grafiske tegn: Øverste linje (fra venstre): Kristendom (gresk kors), jødedom (Davidstjerne), hinduisme (om), Bahai Nest øverste linje: Islam, hedenske religioner (solkors), kinesiske religioner, særlig taoisme (yin og yang), shinto (torii) Nest nederste linje: Buddhisme, sikhisme, jainisme (både svastika og ahimsa-symbolet) Nederste linje: Ayyavazhi, wicca (Diane de Poitiers' emblem), kristendommen (mantuansk kors), polsk naturreligion (Ręce Boga) de tyske nazistene før og under den annen verdenskrig, og et enkelt, grafisk tegn har dermed fått voldsom, følelsesmessig symbolkraft. Bildet viser et hakekors brukt som dekor, kanskje uten symbolsk betydning, på keramikk fra den minoiske kulturen på Kreta et par tusen år før Kristi fødsel. Totenkopf-regimentet'' ektesenga. Hunden symboliserer trofashet. Et symbol er et tegn, en gjenstand, eller en handling som har en dypere mening, det vil si noe som henviser til eller representerer noe annet enn seg selv, og som dette på en konkret måte.
Nasjonalsosialisme og Symbol · Nasjonalsosialistisk propaganda og Symbol ·
Totalitarisme
Velkjent bilde av to totalitære ledere, Benito Mussolini og Adolf Hitler Representanter for to totalitære regimer møtes, Josef Stalin og Joachim von Ribbentrop, under undertegnelsen av Molotov-Ribbentrop-pakten, Kreml, 23. august 1939 Totalitarisme (eller totalitært styre) er et politisk system hvor staten ikke anerkjenner noen grenser for sin myndighet og forsøker å regulere alle aspekter av det offentlige og private liv hvor det er mulig.
Nasjonalsosialisme og Totalitarisme · Nasjonalsosialistisk propaganda og Totalitarisme ·
Tysklands historie (1933–1945)
Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.
Nasjonalsosialisme og Tysklands historie (1933–1945) · Nasjonalsosialistisk propaganda og Tysklands historie (1933–1945) ·
Volksgemeinschaft
Vilhelm II å samle alle tyskere i et folkefellesskap som støtte bak keiserdømmet og krigsinnsatsen. Volksgemeinschaft (tysk for «folkefellesskap») var en politisk idé i Tyskland på første halvdel av 1900-tallet.
Nasjonalsosialisme og Volksgemeinschaft · Nasjonalsosialistisk propaganda og Volksgemeinschaft ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Nasjonalsosialisme og Nasjonalsosialistisk propaganda
- Det de har til felles Nasjonalsosialisme og Nasjonalsosialistisk propaganda
- Likheter mellom Nasjonalsosialisme og Nasjonalsosialistisk propaganda
Sammenligning mellom Nasjonalsosialisme og Nasjonalsosialistisk propaganda
Nasjonalsosialisme har 177 relasjoner, mens Nasjonalsosialistisk propaganda har 161. Som de har til felles 35, er den Jaccard indeksen 10.36% = 35 / (177 + 161).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Nasjonalsosialisme og Nasjonalsosialistisk propaganda. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: