Likheter mellom Nasjonalsosialistisk propaganda og Volksgemeinschaft
Nasjonalsosialistisk propaganda og Volksgemeinschaft har 12 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Antisemittisme, Fører, Første verdenskrig, Folketyskere, Gleichschaltung, Jøder, Lebensraum, Machtergreifung, NSDAP, Sosialdemokrati, Tysklands historie (1933–1945).
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Adolf Hitler og Nasjonalsosialistisk propaganda · Adolf Hitler og Volksgemeinschaft ·
Antisemittisme
det nasjonalsosialistiske Tyskland og tyskokkuperte områder under andre verdenskrig. Slike jødestjerner har siden blitt et av 1900-tallets mest kjente symboler på antisemittisme. Antisemittisme er fordommer mot, hat mot, eller diskriminering av jøder som en etnisk eller religiøs folkegruppe.
Antisemittisme og Nasjonalsosialistisk propaganda · Antisemittisme og Volksgemeinschaft ·
Fører
Fører betyr en som leder, styrer/kjører eller tar seg av noe, og er et begrep med mange betydninger og bruksområder.
Fører og Nasjonalsosialistisk propaganda · Fører og Volksgemeinschaft ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Nasjonalsosialistisk propaganda · Første verdenskrig og Volksgemeinschaft ·
Folketyskere
Bosetningsområdet for etniske tyskere pr. 1937, uten baltiske tyskere, Volgatyskere, oversjøiske områder og tidligere kolonier Deutsches Bundesarchiv Folketyskere (Volksdeutsche) betegner, særlig historisk, alle etnisk tyske minoriteter som bor utenfor de tyskbefolkede statene Tyskland, Østerrike, Luxembourg, Sveits og Liechtenstein.
Folketyskere og Nasjonalsosialistisk propaganda · Folketyskere og Volksgemeinschaft ·
Gleichschaltung
Deutsches Bundesarchiv Gleichschaltung, tysk for «likeretting», «ensretting» eller «koordinering», var de de tyske nazistenes betegnelse for ideen om totalitær kontroll over alle sider ved det tyske samfunnet og for prosessen med å gjennomføre dette.
Gleichschaltung og Nasjonalsosialistisk propaganda · Gleichschaltung og Volksgemeinschaft ·
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Jøder og Nasjonalsosialistisk propaganda · Jøder og Volksgemeinschaft ·
Lebensraum
Lebensraum er et tysk ord som betyr «livsrom» eller «leveområde».
Lebensraum og Nasjonalsosialistisk propaganda · Lebensraum og Volksgemeinschaft ·
Machtergreifung
Bundesarchiv Bundesarchiv Die Machtergreifung («makttakingen, maktbeslaget»), også mer korrekt kalt Machtübernahme («maktovertakelse») eller Machtübergabe («maktoverlevering»), er en tysk betegnelse for den politiske prosessen i Tyskland i de første månedene av 1933 som endte med nasjonalsosialistenes fulle politiske kontroll over landet.
Machtergreifung og Nasjonalsosialistisk propaganda · Machtergreifung og Volksgemeinschaft ·
NSDAP
Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP, tysk for «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti»), ofte uformelt kjent som Nazipartiet og Nazistpartiet av meningsmotstandere, var det nasjonalsosialistiske partiet som regjerte i Tyskland mellom 1933 og 1945.
NSDAP og Nasjonalsosialistisk propaganda · NSDAP og Volksgemeinschaft ·
Sosialdemokrati
Knyttneven og rosen er siden 1969 brukt som symbol av mange sosialdemokratiske partier. Sosialdemokrati er en politisk ideologi på venstresiden i politikken.
Nasjonalsosialistisk propaganda og Sosialdemokrati · Sosialdemokrati og Volksgemeinschaft ·
Tysklands historie (1933–1945)
Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.
Nasjonalsosialistisk propaganda og Tysklands historie (1933–1945) · Tysklands historie (1933–1945) og Volksgemeinschaft ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Nasjonalsosialistisk propaganda og Volksgemeinschaft
- Det de har til felles Nasjonalsosialistisk propaganda og Volksgemeinschaft
- Likheter mellom Nasjonalsosialistisk propaganda og Volksgemeinschaft
Sammenligning mellom Nasjonalsosialistisk propaganda og Volksgemeinschaft
Nasjonalsosialistisk propaganda har 161 relasjoner, mens Volksgemeinschaft har 25. Som de har til felles 12, er den Jaccard indeksen 6.45% = 12 / (161 + 25).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Nasjonalsosialistisk propaganda og Volksgemeinschaft. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: