Neustria og Vestfrankerriket

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Neustria og Vestfrankerriket

Neustria vs. Vestfrankerriket

Diakronisk framstilling av Frankerriket med hovedstad i Tournai (431–508) og fra Paris (508–768). Området til Neustria sees midt på kartet med Bretagne vest for seg i hvitt. Neustria (i betydningen «ny land» i motsetningen til Austrasia, «østlig land», jf. Østerrike) var den vestlige delen av kongeriket til frankerne, som ble opprette i 511 ved delingen av merovingerriket til Klodvig I. Tradisjonen krevde at farens kongerike ble fordelt likt ved hans død mellom hans fire sønn: Kildebert I arvet kongeriket Paris (nå sørlige Frankrike), mens Orléans gikk til Klodomer, Austrasia gikk til Teoderik I, og Soissons gikk til Klotar, den yngste av brødrene. Vestfrankerriket (latin: ''Francia occidentalis''. Vestfrankerriket (latin: Francia occidentalis, også kjent som regnum Francorum occidentalium) er den eldste dannelsen av kongeriket Frankrike og var den vestlige delen av Frankerriket.

Burgund

Regionen Bourgogne Burgund er en historisk region, først et kongedømme og senere hertugdømme, i dagens Frankrike og Sveits.

Burgund og Neustria · Burgund og Vestfrankerriket · Se mer »

Frankerriket

Diakronisk framstilling av Frankerriket med hovedstad i Tournai (431–508) og fra Paris (508–768) Frankerriket (latin: Regnum Francorum), også omtalt som Frankia, henviser til kongeriket til frankerne i senantikken og tidlig middelalder.

Frankerriket og Neustria · Frankerriket og Vestfrankerriket · Se mer »

Frankrike

Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.

Frankrike og Neustria · Frankrike og Vestfrankerriket · Se mer »

Karolingerne

Karolingerne, eller karolingernes dynasti, var en frankisk adelsslekt med opphav i slektene pipiniderne og arnulfingerne på 600-tallet.

Karolingerne og Neustria · Karolingerne og Vestfrankerriket · Se mer »

Ludvig den fromme

Ludvig den fromme (fransk: Louis le Débonnaire (født 778, død 20. juni 840) var konge av frankerne og samkeiser med sin far Karl den store fra 813. Han var også konge av Aquitaine fra 781. Som den tredje sønnen og den eneste gjenværende til Karl den store og hans tredje gemalinne Hildegard ble han enehersker av frankerne etter sin fars død i 814, en posisjon han holdt til han døde, med unntak av perioden 833–834 da han var avsatt. Som hersker av Aquitaine hadde Ludvig ansvaret for forsvaret av rikets sørvestlige grense. Han frigjorde Barcelona fra muslimene i 801 og sikret frankisk autoritet over Pamplona og over baskerne sør for Pyreneene i 812. Som keiser inkluderte han sine voksne sønner, Lothar, Pipin, og Ludvig, i styringen og søkte å etablere en egnet fordeling av riket mellom dem. Det første tiåret av hans styre var preget av flere tragedier og pinligheter, særlig den brutale behandlingen av hans nevø Bernhard av Italia, som Ludvig sonte i en offentlig handling av selvfornedrelse. På 830-tallet ble hans rike revet opp av innbyrdeskrig mellom hans sønner, kun forverret av Ludvigs forsøk på å inkludere sin fjerde sønn Karl, som hadde hadde fått med sin andre hustru Judith av Bayern, i sine planer om etterfølgelse. Avslutningen av hans styre endte med tre år med innbyrdeskrig, og sammenlignet med sin berømte far, ble Ludvig bedømt lite fordelaktig, men de problemer som Ludvig sto overfor var av en helt annen art. Likevel, det store rike han hadde arvet og tildels utvidet, ble splittet opp i ulike deler mellom hans sønner ved hans død og la grunnlaget for de moderne statene Tyskland og Frankrike.

Ludvig den fromme og Neustria · Ludvig den fromme og Vestfrankerriket · Se mer »