Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Nikita Khrusjtsjov og Sovjetunionen
Nikita Khrusjtsjov og Sovjetunionen har 23 ting til felles (i Unionpedia): Aleksej Kosygin, Andre verdenskrig, Avstalinisering, Bolsjevik, Cubakrisen, Den røde armé, Den russiske borgerkrigen, Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Første verdenskrig, Georgij Malenkov, Gulag, Josef Stalin, Kommunisme, Leonid Bresjnev, Nikolaj II av Russland, Slaget om Stalingrad, Sovjetunionens kommunistiske parti, Sovjetunionens statsminister, St. Petersburg, Ukraina, USA, Verneplikt, 26. desember.
Aleksej Kosygin
Aleksej Nikolajevitsj Kosygin (ru. Алексей Николаевич Косыгин; født i St. Petersburg, død 18. desember 1980 i Moskva) var en sovjetisk politiker, I en alder av 15 sluttet Kosygin seg til Den røde armé i 1919 og han kjempet i den russiske borgerkrigen til 1921.
Aleksej Kosygin og Nikita Khrusjtsjov · Aleksej Kosygin og Sovjetunionen ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Nikita Khrusjtsjov · Andre verdenskrig og Sovjetunionen ·
Avstalinisering
Nikita Khrusjtsjov tok et kraftig oppgjør med Josef Stalin. Avstalinisering betegner den prosessen som ble gjennomført i Sovjetunionen etter diktatoren Josef Stalins død i 1953.
Avstalinisering og Nikita Khrusjtsjov · Avstalinisering og Sovjetunionen ·
Bolsjevik
Boris Kustodjevs maleri ''Bolsjevik'' (1920) Bolsjevik (russisk: большевик, bolsjevik, «flertallsmann»; flertall: большевики, bolsjeviki; det russiske ordet for «flertall» er большинство, bolsjinstvo) var opprinnelig et medlem av «majoritetsfraksjonen» i det russiske arbeiderpartiet ledet av Vladimir Lenin.
Bolsjevik og Nikita Khrusjtsjov · Bolsjevik og Sovjetunionen ·
Cubakrisen
San Cristóbal. Bildet ble tatt med lavtflygende jagerfly Cubakrisen var en krise i 1962 mellom Sovjetunionen og Cuba på den ene siden og USA på den andre.
Cubakrisen og Nikita Khrusjtsjov · Cubakrisen og Sovjetunionen ·
Den røde armé
Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.
Den røde armé og Nikita Khrusjtsjov · Den røde armé og Sovjetunionen ·
Den russiske borgerkrigen
Den russiske borgerkrigen ble utkjempet i perioden 1918–1922 mellom kommunistene (de røde) som hadde grepet makten i Russland gjennom oktoberrevolusjonen i 1917, og deres motstandere (den hvite armé).
Den russiske borgerkrigen og Nikita Khrusjtsjov · Den russiske borgerkrigen og Sovjetunionen ·
Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk
Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk (russisk: Росси́йская Сове́тская Федерати́вная Социалисти́ческая Респу́блика, РСФСР) var den største av de femten republikkene i Sovjetunionen, og også den med flest innbyggere.
Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk og Nikita Khrusjtsjov · Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk og Sovjetunionen ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Nikita Khrusjtsjov · Første verdenskrig og Sovjetunionen ·
Georgij Malenkov
Georgij Maksimilianovitsj Malenkov (Георгий Максимилианович Маленков, født i Orenburg i Russland, død 14. januar 1988 i Moskva) var en fremtredende sovjetisk politiker det første tiåret etter andre verdenskrig.
Georgij Malenkov og Nikita Khrusjtsjov · Georgij Malenkov og Sovjetunionen ·
Gulag
Kartskisse over Gulag i Sovjetunionen GULag (fra russisk ГУЛаг: Главное управление лагерей – Glavnoje upravlenije lagerej, offisielt også Главное управление исправительно-трудовыхлагерей – Glavnoje upravlenije ispravitelno-trudovykh lagerej, «Hovedadministrasjon for (forbedringsarbeids)-leirene») er en akronymisk betegnelse på den del av Sovjetunionens maktapparat som foresto et etter hvert svært omfattende system av slavearbeids- og konsentrasjonsleirer.
Gulag og Nikita Khrusjtsjov · Gulag og Sovjetunionen ·
Josef Stalin
Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.
Josef Stalin og Nikita Khrusjtsjov · Josef Stalin og Sovjetunionen ·
Kommunisme
Kommunisme er en revolusjonær sosialistisk ideologi, basert på teoriene til Karl Marx og Friedrich Engels.
Kommunisme og Nikita Khrusjtsjov · Kommunisme og Sovjetunionen ·
Leonid Bresjnev
Leonid Iljitsj Bresjnev (russisk) (1906–1982) var en sovjetisk politiker.
Leonid Bresjnev og Nikita Khrusjtsjov · Leonid Bresjnev og Sovjetunionen ·
Nikolaj II av Russland
Nikolaj II (russisk: Николай Александрович Романов; født i Aleksanderpalasset i Tsarskoje Selo, henrettet 17. juli 1918) av huset Holsten-Gottorp-Romanov var tsar av Det russiske keiserriket fra 1894, da hans far Aleksander III døde, og frem til han abdiserte 15. mars 1917 etter å ha blitt satt i fangenskap i Tsarskoje Selo utenfor Petrograd av Russlands provisoriske regjering under februarrevolusjonen.
Nikita Khrusjtsjov og Nikolaj II av Russland · Nikolaj II av Russland og Sovjetunionen ·
Slaget om Stalingrad
Slaget om Stalingrad ble utkjempet under andre verdenskrig, fra 23. august 1942 til 2. februar 1943, om dagens Volgograd i Sør-Russland.
Nikita Khrusjtsjov og Slaget om Stalingrad · Slaget om Stalingrad og Sovjetunionen ·
Sovjetunionens kommunistiske parti
Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) var Sovjetunionens statsbærende parti og moderpartiet for den internasjonale kommunistbevegelsen inntil 1960-tallet, da maoismen og eurokommunismen ble selvstendige retninger. Fra før var trotskismen (etter Lev Trotskij) en egen retning i opposisjon til det stalinistiske sovjetiske kommunistpartiet, men uten et internasjonalt sentrum. På samme måte oppstod titoismen ved bruddet mellom den jugoslaviske kommunistlederen Josip Broz Tito og sovjetlederen Stalin. SUKP oppstod som en fløy av Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet (RSDAP) i 1903, den såkalte bolsjevikfløya under ledelse av Vladimir Lenin. Etter 1912 ble bolsjevikene stadig mer uavhengige av resten av partiet, og opererte i stor grad som eget parti, under namnet RSDAP(b). Den 7. november 1917 tok bolsjevikene makta i hovedstaden Petrograd ved et væpna kupp (oktoberrevolusjonen) mot Kerenskijs regjering (tsarveldet hadde blitt styrtet i februar). I 1918 skiftet partiet navn til Det russiske kommunistpartiet (bolsjevikene), RKP (b). Alle partier som ville være med i Den kommunistiske Internasjonalen som ble dannet i 1919, måtte etter 1920 skifte navn og kalle seg «kommunistisk». Det norske Arbeiderpartiet var medlem i Komintern til 1923, men nektet å skifte navn. Et mindretall brøt ut og etablerte Norges Kommunistiske Parti. Etter borger- og intervensjonskrigen, gikk de kommunistiske sovjetrepublikkene (den russiske, den hviterussiske, den ukrainske, osv.) sammen i Unionen av sosialistiske sovjetrepublikker (USSR/SSSR/Sovjetunionen) i 1922. Fra da av kalte partiet seg Sovjetunionens Kommunistiske Parti (SUKP); på norsk ble det gjerne kalt Det sovjetiske kommunistpartiet. Partiet ble oppløst i 1991, sammen med staten det skapte. Arvtakeren er Den russiske føderasjons kommunistparti, KPRF. Dette partiet har tidvis hatt stor oppslutning i det etterkommunistiske Russland, fordi mange er blitt skuffet over utviklingen siden Sovjetunionens fall. SUKPs ungdomsorganisasjon het Komsomol.
Nikita Khrusjtsjov og Sovjetunionens kommunistiske parti · Sovjetunionen og Sovjetunionens kommunistiske parti ·
Sovjetunionens statsminister
Sovjetunionens statsminister er den informative betegnelsen på et embede i Sovjetunionen, som eksisterte i perioden 1923–1991 under forskjellige navn.
Nikita Khrusjtsjov og Sovjetunionens statsminister · Sovjetunionen og Sovjetunionens statsminister ·
St. Petersburg
St.
Nikita Khrusjtsjov og St. Petersburg · Sovjetunionen og St. Petersburg ·
Ukraina
Ukraina er et land i Øst-Europa.
Nikita Khrusjtsjov og Ukraina · Sovjetunionen og Ukraina ·
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Nikita Khrusjtsjov og USA · Sovjetunionen og USA ·
Verneplikt
Ingen informasjon Verneplikt er en plikt et lands statsborgere har til å delta i krigstjeneste, noe som omfatter både forsvar av landets grenser og krigføring utenlands, samt tjenestegjøring i militære styrker i fredstid.
Nikita Khrusjtsjov og Verneplikt · Sovjetunionen og Verneplikt ·
26. desember
26.
26. desember og Nikita Khrusjtsjov · 26. desember og Sovjetunionen ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Nikita Khrusjtsjov og Sovjetunionen
- Det de har til felles Nikita Khrusjtsjov og Sovjetunionen
- Likheter mellom Nikita Khrusjtsjov og Sovjetunionen
Sammenligning mellom Nikita Khrusjtsjov og Sovjetunionen
Nikita Khrusjtsjov har 57 relasjoner, mens Sovjetunionen har 444. Som de har til felles 23, er den Jaccard indeksen 4.59% = 23 / (57 + 444).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Nikita Khrusjtsjov og Sovjetunionen. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
