Raskere tilgang enn browser!
63 relasjoner: Akkad, Akkadisk, Akropolis, Al-Qadisiyya, An (gud), Arameisk, Assyrere, Assyria, Asurbanipal, Austen Henry Layard, Babylon, Babylonia, Bagdad, Bue (arkitektur), Det akkadiske rike, Det nyassyriske rike, Elam, Enlil, Eufrat, Festning, Gilgamesj (konge), Hammurabi, Hermann Volrath Hilprecht, Inanna, Indusdalen, Irak, Isin, Islam, Jødedom, Kassitter, Keramikk, Kisj, Kosmos, Larsa, Logogram, Lugalzagezi, Marduk, Naram-Sin, Ninurta, Oldtiden, Partia, Rimush, Sargon av Akkad, Sargon II, Sasanideriket, Selevkideriket, Sgraffito, Shulgi, Sumer, Sumerisk, ..., Tigris, Tredje Ur-dynasti, Ubaidperioden, University of Chicago Oriental Institute, University of Pennsylvania, Ur (Mesopotamia), Ur-Nammu, Uruk, Uruk (kultur), Votivgave, Yaqut al-Hamawi, Ziggurat, 250. Utvid indeks (13 mer) »
Akkad
Akkad (eller Agade) er en historisk by på venstre bredde av Eufrat som muligens lå mellom byene Sippar og Kisj (i dag i Irak, ca. 50 km sørvest for Bagdads sentrum (33,1°N 44,1°Ø). Akkad er også betegnelsen på en hel region og kulturområde i det nordlige Mesopotamia, det akkadiske rike. Dette riket besto i tiden omkring 2300-2200 f.Kr. og omfattet da hele Mesopotamia. Akkaderne var et semittisk folk. Akkadisk er det eldste semittiske språket som er kjent som litteraturspråk. De bevarte tekstene fra byen viser at skip fra Persiabukten la til havn ved Akkad, som da må ha hatt en havn ved elven. Akkads herskere styrte mellom Uruks 3. dynasti og Urs 3. dynasti, det vil si mellom 2371 f.Kr. og 2191 f.Kr. Riket falt sammen under stridighetene mellom Akkad og restene av Sumer, og ble deretter erobret av et folk som ble kalt for gutiere. Byen Akkad ble nevnt helt fram til 1100-tallet f.Kr. hvor den stadig hadde stattholdere. Akkad var hovedstad i det landskap som var dominert av akkadere. Til tross for at byen ble omtalt i oldtidens tekster er den ennå ikke blitt positivt identifisert av arkeologer. Flere steder har blitt foreslått: Babylon, Sippar eller muligens Kisj, der Sargon (Šarrum-kin, 2334-2279 f.Kr.) først grep makten.
Ny!!: Nippur og Akkad · Se mer »
Akkadisk
Akkadisk er et utdødd semittisk språk.
Ny!!: Nippur og Akkadisk · Se mer »
Akropolis
Nike (oppe til venstre). Akrokorint Akropolis (gresk: ἀκρόπολις, sammensatt av ἄκρος, ákros, «høyest, øverst» og πόλις, pólis, «bystat, by») er en betegnelse på høyborgen i de eldste greske byene, som i senere tid fikk templer, altere og statuer til ære for gudene.
Ny!!: Nippur og Akropolis · Se mer »
Al-Qadisiyya
al-Qadisiyya (arabisk) er en provins som ligger sentralt i Irak mellom de store elvene Eufrat i vest og Tigris i øst.
Ny!!: Nippur og Al-Qadisiyya · Se mer »
An (gud)
An eller Anu (sumerisk An, Stephens (2013). akkadisk Anu og Anum) var den guddommelige personifiseringen av himmelen, den øverste guddom, gudenes far og stamfar til alle guddommer i oldtidens mesopotamisk og sumerisk mytologi, han var en tilbaketrukket guddom, uten noen aktiv kult, bortsett fra å være skytsgud av byene Uruk og Der.
Ny!!: Nippur og An (gud) · Se mer »
Arameisk
Skrifteksempel i gammelsyrisk håndskrift fra Katarina-klosteret i Egypt, ca. 1000-tallet. I Schøyen-samlingen. Arameisk er et nærmest utdødd språk som tilhører de semittiske språk, og er dermed beslektet med hebraisk og arabisk.
Ny!!: Nippur og Arameisk · Se mer »
Assyrere
Kart over det assyriske rike i oldtiden Assyrere (gammelsyrisk: ܣܘܪܝܝܐ) er et etnisk folk som har sin opprinnelse i oldtidens Mesopotamia (senere Assyria i samme område), det vil si dagens Irak, vestlige Iran, Syria og sørøstlige Tyrkia.
Ny!!: Nippur og Assyrere · Se mer »
Assyria
En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.
Ny!!: Nippur og Assyria · Se mer »
Asurbanipal
Asurbanipal (akkadisk: Aššur-bāni-apli; arameisk: "ܐܵܫܘܿܪ ܒܵܢܝܼ ܐܵܦܠܝܼ"; «Assur er skaperen av en arving»; født 685 f.Kr., død ca. 627 f.Kr.) Disse er datoer i henhold til (engelsk tekst) var en assyrisk konge, sønn av Asarhaddon, og den siste sterke konge av det nyassyriske rike.
Ny!!: Nippur og Asurbanipal · Se mer »
Austen Henry Layard
Austen Henry Layard (født 5. mars 1817 i Paris, død 5. juli 1894 i London) var en britisk oppdagelsesreisende, kunsthistoriker, maler, samler, forfatter, politiker, diplomat og arkeolog.
Ny!!: Nippur og Austen Henry Layard · Se mer »
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Ny!!: Nippur og Babylon · Se mer »
Babylonia
Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak).
Ny!!: Nippur og Babylonia · Se mer »
Bagdad
Bagdad (arabisk: بغداد, Baġdād; fra persisk bāġ-e dād, "gudegave") er Iraks hovedstad.
Ny!!: Nippur og Bagdad · Se mer »
Bue (arkitektur)
Skjematisk tegning av en murt bue:1. Sluttstein (toppstein) 2. Kilestein 3. Ekstrados (den øvre eller ytre kurven i buen) 4. Vederlagsstein 5. Intrados (den nedre eller indre kurven i buen) 6. Høyde 7. Spennvidde Buehvelv. Element nummer fem kalles impost og er et markert ledd under de nederste delene av buen eller et hvelvet. Bue eller boge er en hvelvet bygningskonstruksjon som spenner over en åpning, for eksempel mellom søyler og vegger, over en port, dør eller et vindu.
Ny!!: Nippur og Bue (arkitektur) · Se mer »
Det akkadiske rike
Det akkadiske rike var et av de tidligste storrikene i oldtidens Midtøsten og hadde sitt hovedsenter i byen Akkad.
Ny!!: Nippur og Det akkadiske rike · Se mer »
Det nyassyriske rike
Kart over det nyassyriske rike Det nyassyriske rike var et rike i Mesopotamias historie som begynte i 934 f.Kr.
Ny!!: Nippur og Det nyassyriske rike · Se mer »
Elam
Elam (persisk: تمدن عیلام) var et oldtidsrike øst for Sumer og Akkad, i det som nå er det sørvestlige Iran.
Ny!!: Nippur og Elam · Se mer »
Enlil
Enlil (med oksehover) og Ninlil. Enlil (EN.
Ny!!: Nippur og Enlil · Se mer »
Eufrat
Eufrat er en elv i Midtøsten, i det sydvestlige Asia.
Ny!!: Nippur og Eufrat · Se mer »
Festning
Mehrangarh Fort i Jodhpur (Rajasthan, India) En festning er en militær konstruksjon eller bygning beregnet til forsvar i krig.
Ny!!: Nippur og Festning · Se mer »
Gilgamesj (konge)
Gilgamesj (kileskrift: 𒄑𒂆𒈦, Gilgameš, opprinnelig kileskrift: 𒄑𒉈𒂵𒈩, Bilgamesj, «stamfar er en ung mann», fra Bil.ga, stamfar/eldre» + Mes/Mesh3, «ung mann» var en legendarisk og samtidig opprinnelig en historisk konge av den sumeriske bystaten Uruk, en betydelig helt i oldtidens mesopotamiske mytologi og hovedfigur i ''Gilgamesj-eposet'', et episk dikt skrevet på akkadisk i løpet av slutten av andre millennium f.Kr. Som konge styrte han antagelig i tidsrommet mellom 2800 og 2500 f.Kr. og ble etter sin død opphøyd til en gud. Han ble en betydelig figur i sumeriske legender i løpet av det tredje dynasti i Ur (ca. 2112 – ca. 2004 f.Kr.). Fortellingene om Gilgamesjs legendariske bedrifter er fortalt i fem bevarte sumeriske dikt. Det eldste av disse er antagelig «Gilgamesj, Enkidu, og underverden» hvor Gilgamesj kommer til gudinnen Inannas hjelp og fordrev skapninger som hadde befestet hennes huluppu-tre. Hun ga ham to ukjente objekter som ble kalt for en mikku og en pikku, som han mister. Etter Enkidus død forteller hans skygge om de forblåste forholdene i underverden. Diktet «Gilgamesj og Agga» forteller om Gilgamesjs opprør mot sin overherre kong Agga. Andre sumeriske dikt forteller om Gilgamesjs nederlag for trollet Huwawa og himmeloksen, og et femte, dårlig ebvart dikt beskrev hans død og begravelse. I senere babylonsk tider begynte disse fortellingene å bli vevd sammen til en samlet historie. Det standardiserte akkadiske Gilgamesj-eposet ble skrevet av en skriver ved navn Sîn-lēqi-unninni («Måneguden, hør min bønn»), antagelig i løpe av midtre babylonske periode (ca. 1600 – ca. 1155 f.Kr.), basert på langt eldre kildemateriale. I eposet er Gilgamesj en halvgud med overmenneskelig styrke (beskrevet som to tredjedeler gud og en tredjedel menneske) som ble venn med villmannen Enkidu. Sammen drar de på eventyr, beseirer Humbaba (det østsemittiske navnet på Huwawa) og himmeloksen, som i eposet ble sendt av Ishtar (østsemittiske navnet på Inanna) etter at Gilgamesj avslo hennes tilbud om å bli hennes gemal. Etter Enkidu døde av en sykdom som ble sendt som straff av gudene begynte Gilgamesj å frykte sin egen død, og besøkte vismannen Utnapishtim, som hadde overlevd den store oversvømmelsen, da Gilgamesj håpet å finne udødelighet. Gilgamesj feiler deretter gjentatte ganger de prøvelser er satt for ham og vendte tilbake til Uruk da han innså at udødelighet for hinsides å få tak. De fleste historikerne er enige om at Gilgamesj-eposet har hatt betydelig innflytelse på både Iliaden og Odysseen, to episke dikt som ble skrevet ned på gammelgresk i løpet av 700-tallet f.Kr., men hadde sirkulert som muntlig litteratur lenge før den tid. Fortellingen om Gilgamesjs fødsel er beskrevet i en anekdote fra 100-tallet e.Kr. Om dyrenes vesen av den gresk-romerske forfatteren Claudius Aelianus. Forfatteren forteller at Gilgamesjs bestefar under bevoktning for å forhindre at hun ble gravid ettersom han hadde blitt fortalt av et orakel at hans sønnesønn ville gjøre opprør mot ham. Hun ble gravid og vokterne kastet et barn fra et tårn, men en ørn reddet ham midt i fallet og avleverte ham uskadd i en frukhage hvor en gartner oppfostret ham. Gilgamesj-eposet ble gjenoppdaget i Ashurbanipals bibliotek i 1849. Etter å ha blitt oversatt tidlig på 1870-tallet førte det til stor oppstandelse grunnet likhetene mellom deler av den og Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente). Gilgamesj forble hovedsakelig ukjent fram til midten av 1900-tallet, men har siden blitt en økende framtredende figur i moderne kultur.
Ny!!: Nippur og Gilgamesj (konge) · Se mer »
Hammurabi
Hammurabi (akkadisk fra amorittisk: ʻAmmurāpi, «slektningen er en helbreder», fra ʻAmmu, «slektning på farsiden», og Rāpi, «helbreder») var den sjette kongen av Babylon (av første babylonske dynasti) fra 1792 f.Kr.
Ny!!: Nippur og Hammurabi · Se mer »
Hermann Volrath Hilprecht
Hermann Volrath Hilprecht (født 28. juli 1859 i Hohenerxleben i Anhalt i Tyskland, død 19. mars 1925 i Philadelphia i USA) var en tysk-amerikansk assyriolog.
Ny!!: Nippur og Hermann Volrath Hilprecht · Se mer »
Inanna
Inanna sammen med sin ektefelle, hyrden Dumuzi. Reproduksjon av en sumerisk skulptur. Inanna (kileskrift DINGIRINANNA) var en sumerisk gudinne for fysisk kjærlighet, fruktbarhet og krig.
Ny!!: Nippur og Inanna · Se mer »
Indusdalen
Satellittfoto av Indusdalen, synbart i grønt. Indusdalen er en bred elvedal ved grensen mellom Pakistan og India, omkring 100 000 km² stor, og hvor elven av samme navn er på omkring 3,120 km lang.
Ny!!: Nippur og Indusdalen · Se mer »
Irak
Irak, offisielt Republikken Irak, er et land i Midtøsten.
Ny!!: Nippur og Irak · Se mer »
Isin
Isin og andre betydelig bystater i Hammurabis Babylonia Isin var en oldtidsby i nedre Mesopotamia, rundt 32 km sør for Nippur på stedet for dagens Ishan al-Bahriyat i Iraks provins Al-Qadisiyya.
Ny!!: Nippur og Isin · Se mer »
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Ny!!: Nippur og Islam · Se mer »
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Ny!!: Nippur og Jødedom · Se mer »
Kassitter
Babylonia under kassittene, 1200-tallet f.Kr. Kassittene var en folkegruppe som i oldtidens nære Østen som kontrollerte Babylonia ca.
Ny!!: Nippur og Kassitter · Se mer »
Keramikk
Mikrografi av keramisk komposittmateriale Keramikk er produkter fremstilt ved å brenne uorganiske, ikke-metalliske materialer som tørket leire over åpen ild, i en grop eller i en ovn.
Ny!!: Nippur og Keramikk · Se mer »
Kisj
Kisj og andre byer i det tidlige Sumer Kisj (sumerisk: Kiš) er en sumerisk oldtidsby i Mesopotamia ved floden Eufrat, og er i dag Tell al-Uhaymir i Iraks provins Babil.
Ny!!: Nippur og Kisj · Se mer »
Kosmos
Hildegard von Bingens fremstilling av Kosmos eller Universet Kosmos er i vanlig forstand et ordnet eller harmonisk system.
Ny!!: Nippur og Kosmos · Se mer »
Larsa
Mesopotamia under tiden til Hammurabi «Tilbederen fra Larsa», statuett dedikert til guden Amurru for Hammurabi's liv, tidlig 2. årtusen f.Kr., Louvre Larsa (sumerisk logogram: UD.UNUGKI, uttalt Larsamki) var en viktig by i det gamle Sumer, og senter for dyrkelsen av solguden Utu.
Ny!!: Nippur og Larsa · Se mer »
Logogram
Egyptiske hieroglyfer, som har sin opprinnelse som logogrammer Logogram, eller logograf, er et enkelt skrifttegn som representerer et ord eller et morfem (en enhet med betydning i et språk).
Ny!!: Nippur og Logogram · Se mer »
Lugalzagezi
Inskripsjonene på fragmentene av en vase som ble funnet i Nippur forteller om Lugalzagesi, eller Lugal-Zage-Si. Inskripsjonene er på gammelbabylonsk. Lugalzagesi eller mer korrekt Lugal-Zage-Si (sumerisk: 𒈗𒍠𒄀𒋛) av Umma i Mesopotamia (styrte ca 2358-2334 f.Kr. midtre kronologi) var den siste sumeriske lugal (sumerisk: 𒈗, bokstavelig «stor mann»), det vil si konge eller hersker, før erobringen av Sumer av Sargon av Akkad og og framveksten av det akkadiske riket.
Ny!!: Nippur og Lugalzagezi · Se mer »
Marduk
Marduk (kileskrift: 𒀭𒀫𒌓 dAMAR.UTU; sumerisk: amar utu.k, «solens kalv»; gresk: Μαρδοχαῖος, Mardokhaios; hebraisk:, Mərōdaḵ) var en guddom av sen generasjon fra oldtidens Mesopotamia og skytsgud for byen Babylon.
Ny!!: Nippur og Marduk · Se mer »
Naram-Sin
Naram-Sin (regjerte ca. 2261 – 2224 f.Kr.) var sønnesønn og den tredje etterfølgeren til kong Sargon av Akkad og i hans tid nådde Det akkadiske imperium sitt høydepunkt.
Ny!!: Nippur og Naram-Sin · Se mer »
Ninurta
Ninurta eller Ningirsu. Ninurta (Nin Ur.
Ny!!: Nippur og Ninurta · Se mer »
Oldtiden
Monumenter fra Oldtidens Egypt: Khafrepyramiden (fjerde dynasti) og Sfinksen i Giza (c. 2500 f.Kr. eller kanskje tidligere) Oldtiden regnes som epoken i menneskets historie som omfatter tiden fra dannelsen av de første sivilisasjonene og frem til Vestromerrikets fall i år 476 e.Kr., uten at dette årstallet har noen økonomisk, sosial eller kulturell betydning.
Ny!!: Nippur og Oldtiden · Se mer »
Partia
Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.
Ny!!: Nippur og Partia · Se mer »
Rimush
Rimush var konge i det akkadiske imperium.
Ny!!: Nippur og Rimush · Se mer »
Sargon av Akkad
Sargon (2334-2279 f.Kr.) av Akkad grunnla det akkadiske rike i oldtidens Mesopotamia, verdens første flernasjonale rike som vi vet om, der han forente ulike kongedømmer i området under sitt sentralstyre.
Ny!!: Nippur og Sargon av Akkad · Se mer »
Sargon II
Sargon II av Assyria (akkadisk: Šarru-ukin, «han gjorde kongen urokkelig/hard», styrte 722 – 705 f.Kr.) var en assyrisk konge.
Ny!!: Nippur og Sargon II · Se mer »
Sasanideriket
Sasanideriket eller det nypersiske riket, kjent blant dets innbyggere som Ērānshahr Pahlaviskrift stavet: og på middelpersisk som Ērān, var det siste persiske (iranske) riket før islam.
Ny!!: Nippur og Sasanideriket · Se mer »
Selevkideriket
Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.
Ny!!: Nippur og Selevkideriket · Se mer »
Sgraffito
To lags Sgraffito, detalj, Březnice paleet, Tsjekkia Sgraffito er en fargesettingsteknikk som brukes både til keramikk, til murpussing av husfasader og av enkelte malere som en måte å trekke fram tidligere pålagte lag med maling.
Ny!!: Nippur og Sgraffito · Se mer »
Shulgi
Shulgi også kalt Dungi (født ca. 2094 f.Kr, død 2047 f.Kr.) var en konge i Ur-III-tiden i det gamle Mesopotamia og hadde hovedstad i byen Ur.
Ny!!: Nippur og Shulgi · Se mer »
Sumer
Den rekonstruerte fasaden av den store ziggurat i Ur fra tredje dynasti, nærheten av Nasiriyah, Irak. Sumer (fra akkadisk Šumeru; sumerisk ki-en-ĝir 15, tilnærmet «landet til de innfødte herrer» eller «innfødt land») var en sivilisasjon og historisk region i sørlige Mesopotamia (dagens Irak) i oldtiden, det vil si kobberalderen og tidlig bronsealder.
Ny!!: Nippur og Sumer · Se mer »
Sumerisk
Sumerisk (endonym: eme-ĝir) var et språk som ble snakket av oldtidsfolket sumererne i det sørlige Mesopotamia (dagens Irak) siden 3000-tallet f.Kr.
Ny!!: Nippur og Sumerisk · Se mer »
Tigris
Tigris er den østre floden i flodparet som definerer Mesopotamia (.
Ny!!: Nippur og Tigris · Se mer »
Tredje Ur-dynasti
Kart over Ur-III-staten og dens innflytelsessfære Tredje Ur-dynasti (eller det nysumeriske rike) er betegnelser som refererer både til en periode mellom 2100- og 2000-tallet f.Kr.
Ny!!: Nippur og Tredje Ur-dynasti · Se mer »
Ubaidperioden
Obed-kulturen. Ubaidperioden eller Obedperioden er en mye utbredt benevnelse på perioden fra omkring 4000 f.Kr.
Ny!!: Nippur og Ubaidperioden · Se mer »
University of Chicago Oriental Institute
Tyrehode fra inngangen til De hundre søylers hall i Persepolis En lamassu fra Sargon IIs palass Oriental Institute of University of Chicago (kort: OI) hører til verdens fremste forskningsinstitusjoner innen egyptologi og Det nære østens alderdomkunnskap.
Ny!!: Nippur og University of Chicago Oriental Institute · Se mer »
University of Pennsylvania
University of Pennsylvania er et privat universitet i Philadelphia i delstaten Pennsylvania i USA.
Ny!!: Nippur og University of Pennsylvania · Se mer »
Ur (Mesopotamia)
Ur (sumerisk: Urim; sumerisk kileskrift: 𒋀𒀕𒆠 URIM2KI eller 𒋀𒀊𒆠 URIM5KI; akkadisk: Uru; arabisk: أور; hebraisk) var en viktig sumerisk bystat i oldtidens Mesopotamia, beliggende på samme sted som dagens Tell el-Muqayyar (arabisk: تل المقير) i Iraks sørlige provins Dhi Qar.
Ny!!: Nippur og Ur (Mesopotamia) · Se mer »
Ur-Nammu
Ur-Nammu (eller Ur-Namma, Ur-Engur, Ur-Gur; sumerisk: 𒌨𒀭𒇉, ca. 2047-2030 f.Kr. kort kronologi) var grunnlegger av det tredje dynasti i bystaten Ur i sørlige Mesopotamia etter flere tiår med akkadisk og gutiarisk styre.
Ny!!: Nippur og Ur-Nammu · Se mer »
Uruk
Uruk (Unug), som tilsvarer den bibelske byen Erek omtalt i 1. Mosebok 10,10., var en stor og mektig sumerisk bystat, grunnlagt i det sørlige Sumer, en historisk region i det sørlige Mesopotamia.
Ny!!: Nippur og Uruk · Se mer »
Uruk (kultur)
Antatt kystforløp under Uruk-perioden Oversikt over Uruk-arkeologiens viktigste steder; kulturens spredningsakser. Urukperioden (år 4000–3100 fvt.) var en prehistorisk tidsperiode med en viss materiell kultur i det fjerde årtusenet før vår tidsregning.
Ny!!: Nippur og Uruk (kultur) · Se mer »
Votivgave
Giovanni Dall'Orto Votivgaver Votivgave (votiv av latin votivus, et høytidelig avgitt løfte) er en gave til Gud eller til det guddommelige, gitt etter et foregående løfte.
Ny!!: Nippur og Votivgave · Se mer »
Yaqut al-Hamawi
Abdallah ibn Jakut, også kjent som Yaqut al-Hamawi (født i 1179, død i 1229) var en arabisk geograf.
Ny!!: Nippur og Yaqut al-Hamawi · Se mer »
Ziggurat
En zig·gu·rat (zĭg`ə-răt) er et tempel-tårn i antikkens Mesopotamia og Persia, som har form som en pyramide med terrasser.
Ny!!: Nippur og Ziggurat · Se mer »
250
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Nippur og 250 · Se mer »
