Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Nord-Irland og Nord-Irlands historie
Nord-Irland og Nord-Irlands historie har 19 ting til felles (i Unionpedia): Belfast, Belfastavtalen, Den irske fristaten, Den katolske kirke, Engelsk, Fermanagh (grevskap), Forskjellsbehandling, Irland, Irsk, Irsk nasjonalisme, Konflikten i Nord-Irland, Londonderry, Protestantisme, Skottland, Storbritannia, Tyrone (grevskap), Ulster, Unionisme (Irland), 1960-årene.
Belfast
Belfast (irsk: Béal Feirste) er hovedstaden og den største byen i Nord-Irland som er lokalisert bredden av elven Lagans østside.
Belfast og Nord-Irland · Belfast og Nord-Irlands historie ·
Belfastavtalen
Stormont, parlamentsbygningen i Belfast hvor den historiske avtalen ble undertegnet Belfastavtalen (oftest kalt Langfredagsavtalen; irsk: Comhaontú Aoine an Chéasta eller Comhaontú Bhéal Feirste; ulster-skotsk: Guid Friday Greeance eller Bilfawst Greeance) var en prinsippavtale om fredsprosessen i Nord-Irland mellom den britiske og den irske regjeringen som ble signert 10. april 1998, og som ble støttet av de fleste politiske partier i Nord-Irland.
Belfastavtalen og Nord-Irland · Belfastavtalen og Nord-Irlands historie ·
Den irske fristaten
Den irske frie staten (irsk: Saorstát Éireann; var en stat med status som dominion i Det britiske imperiet. Den omfattet 26 av de 32 grevskapene på øya Irland i årene 1922–1937. Den ble vedtatt opprettet gjennom den anglo-irske traktat, som ble signert i London 6. desember 1921, og utskilt fra Det forente kongerike Storbritannia og Irland den 6. desember 1922. Den erstattet den teoretiske enheten Sør-Irland og den ensidig opprettede irske republikken. Den anglo-irske traktaten avsluttet den tre år lange irske uavhengighetskrigen mellom styrkene til den irske republikken – den irske republikanske hæren (IRA) – og styrker fra den britiske kronen. Fristaten ble etablert som et dominion (herredømme) av det britiske imperiet. Det omfattet 26 av de 32 fylkene i Irland. Nord-Irland, som bestod av de resterende seks fylkene, brukte sin rett i henhold til traktaten til å melde seg ut av den nye staten. Fristatsregjeringen besto av generalguvernør – representanten for kongen – og eksekutivrådet (kabinettet), som erstattet både den revolusjonære Dáil-regjeringen og den provisoriske regjeringen som ble satt opp under traktaten. W.T. Cosgrave, som hadde ledet begge disse administrasjonene siden august 1922, ble den første presidenten for eksekutivrådet (statsminister). Oireachtas eller lovgiver besto av Dáil Éireann (underhuset) og Seanad Éireann (overhuset), også kjent som senatet. Medlemmer av Dáil ble pålagt å avlegge en troskapsed til fristatens grunnlov og erklære troskap til kongen. Eden var et avgjørende nøkkelspørsmål for motstandere av traktaten, som nektet å avlegge den og derfor ikke tok plass. Pro-traktatmedlemmer, som dannet Cumann na nGaedheal («Samfunnet av gælere») i 1923, hadde et effektivt flertall i Dáil fra 1922 til 1927 og styrte deretter som en minoritetsregjering til 1932. I 1931, med vedtakelsen av Westminster-statutten, ga parlamentet i Storbritannia fra seg nesten all sin gjenværende myndighet for å lovfeste for Fristaten og de andre dominionene. Det førte til at Fristaten fikk internasjonalt anerkjent uavhengighet. I de første månedene av Fristaten ble den irske borgerkrigen ført mellom den nyopprettede nasjonale hæren og anti-traktatens hær IRA, som nektet å anerkjenne staten. Borgerkrigen endte med seier for regjeringsstyrkene, og motstanderne dumpet våpnene i mai 1923. Det anti-traktatpolitiske partiet, Sinn Féin, nektet å ta plass i Dáil, og etterlot det relativt lille irske Arbeiderpartiet som eneste opposisjonspartiet. I 1926, da Sinn Féin-president Éamon de Valera ikke klarte å få denne politikken reversert, trakk han seg fra Sinn Féin og ledet det meste av medlemskapet inn i et nytt parti, Fianna Fáil, som gikk inn i Dáil etter stortingsvalget i 1927. Det dannet regjeringen etter stortingsvalget i 1932, da det ble det største partiet. De Valera avskaffet troskapseden og startet en økonomisk krig med Storbritannia. I 1937 utarbeidet han en ny grunnlov, som ble vedtatt av en folkeavstemning i juli samme år. Fristaten opphørte ved at den nye grunnloven trådte i kraft 29. desember 1937, da staten tok navnet «Irland».
Den irske fristaten og Nord-Irland · Den irske fristaten og Nord-Irlands historie ·
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Den katolske kirke og Nord-Irland · Den katolske kirke og Nord-Irlands historie ·
Engelsk
Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.
Engelsk og Nord-Irland · Engelsk og Nord-Irlands historie ·
Fermanagh (grevskap)
Fermanagh (irsk Fear Manach, «menn fra Manach») er et av seks grevskap i Nord-Irland tilhørende Storbritannia.
Fermanagh (grevskap) og Nord-Irland · Fermanagh (grevskap) og Nord-Irlands historie ·
Forskjellsbehandling
Kvinner i Leuven, Belgia, demonstrere for lik lønn for likt arbeid, det vil si mot forskjellsbehandling basert på kjønn. Bilde: Peter Fuitsmaak/Wikinews. Forskjellsbehandling eller diskriminering er et sosialt og politisk fenomen som innebærer at en person ikke kan nyte sine menneskerettigheter eller andre juridiske rettigheter på lik linje med andre på grunn av en urettferdig forskjell i politikk, lov eller handling.
Forskjellsbehandling og Nord-Irland · Forskjellsbehandling og Nord-Irlands historie ·
Irland
Irland (irsk: Éire), også kjent som Republikken Irland (Poblacht na hÉireann), er en stat på øya Irland, utenfor den nordvestlige kysten av Europa.
Irland og Nord-Irland · Irland og Nord-Irlands historie ·
Irsk
Irsk (Gaeilge) er et keltisk språk som tales i Irland.
Irsk og Nord-Irland · Irsk og Nord-Irlands historie ·
Irsk nasjonalisme
øya Irland. Regjeringsbygningene i Dublin Irsk nasjonalisme refererer til den politiske strømning og bevegelse som forsikrer at det irske folk er en nasjon og virker for irsk autonomi eller uavhengighet fra Storbritannia.
Irsk nasjonalisme og Nord-Irland · Irsk nasjonalisme og Nord-Irlands historie ·
Konflikten i Nord-Irland
Konflikten i Nord-Irland 1968–1998 (på engelsk kjent som The Troubles) betegner den mest intense perioden med indre konflikt i Nord-Irland, en del av Storbritannia.
Konflikten i Nord-Irland og Nord-Irland · Konflikten i Nord-Irland og Nord-Irlands historie ·
Londonderry
Londonderry eller Derry (irsk: Doire, «eikelund») er den nest største byen i Nord-Irland og den femte største byen på øya Irland.
Londonderry og Nord-Irland · Londonderry og Nord-Irlands historie ·
Protestantisme
Protestantisme er en samlebetegnelse på den form for kristendom som vokste fram ved reformasjonen.
Nord-Irland og Protestantisme · Nord-Irlands historie og Protestantisme ·
Skottland
Skottland (engelsk/skotsk: Scotland, skotsk-gælisk: Alba) er et delvis selvstyrt landområde (konstituert land) i den nordlige delen av landet Storbritannia og øya Storbritanna.
Nord-Irland og Skottland · Nord-Irlands historie og Skottland ·
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Nord-Irland og Storbritannia · Nord-Irlands historie og Storbritannia ·
Tyrone (grevskap)
Tyrone (irsk: Tír Eoghain, «Eógans land») er et av seks grevskap i Nord-Irland tilhørende Storbritannia.
Nord-Irland og Tyrone (grevskap) · Nord-Irlands historie og Tyrone (grevskap) ·
Ulster
Ulster (irsk: Ulaidh); ulsterskotsk: Ulstèr) er en av de tradisjonelle fire provinsene på øya Irland. Den dekker ni grevskap. Tre av disse, Cavan, Donegal og Monaghan, ligger i republikken Irland. De resterende seks, Antrim, Armagh, Down, Fermanagh, Londonderry og Tyrone danner Nord-Irland som fremdeles er underlagt Storbritannia. Navnet Ulster brukes av nordirske unionister (tilhengere av Nord-Irlands tilknytning til Storbritannia) oftest kun om de seks grevskapene i Nord-Irland; et alternativt navn som brukes av unionister og av mange i Storbritannia er «The Province».
Nord-Irland og Ulster · Nord-Irlands historie og Ulster ·
Unionisme (Irland)
Unionistisk veggmaleri i Nord-Irland Unionisme betegner på Irland den holdning at det beste for øya ville vært å beholde det konstitusjonelle og institusjonelle båndet, unionen, Irland hadde med Storbritannia fra innlemmelsen i Det forente kongerike Storbritannia og Irland i 1801.
Nord-Irland og Unionisme (Irland) · Nord-Irlands historie og Unionisme (Irland) ·
1960-årene
John fra The Beatles har på dette bilde langt hår (1964), det er ikke det vi forbinder med langt hår i dag.
1960-årene og Nord-Irland · 1960-årene og Nord-Irlands historie ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Nord-Irland og Nord-Irlands historie
- Det de har til felles Nord-Irland og Nord-Irlands historie
- Likheter mellom Nord-Irland og Nord-Irlands historie
Sammenligning mellom Nord-Irland og Nord-Irlands historie
Nord-Irland har 79 relasjoner, mens Nord-Irlands historie har 160. Som de har til felles 19, er den Jaccard indeksen 7.95% = 19 / (79 + 160).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Nord-Irland og Nord-Irlands historie. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
