Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Norsk og Svensk
Norsk og Svensk har 91 ting til felles (i Unionpedia): A, Adjektiv, Akkusativ, Allofon, Alveolarer, Andre verdenskrig, Approksimanter, Å (bokstav), B, Bilabialer, C, D, Danmark-Norge, Dansk, Dativ, Dentaler, Det latinske alfabetet, Diakritisk tegn, Dialekt, Diftong, E, Engelsk, Examen artium, F, Færøysk, Finsk, Fonologi, Frikativer, G, Genitiv, ..., Germanske språk, Glottaler, H, Hansaforbundet, Hjelpeverb, I, Imperativ, Indikativ, Indoeuropeiske språk, Islandsk, J, K, Kasus, Kjønn (grammatikk), Konjunksjon, Konjunktiv, L, Labiodentaler, M (bokstav), Monoftong, Morsmål, N, Nasaler, Nederlandsk, Nedertysk, Nominativ, Nordiske språk, Norge, Norrøn, O, P, Palataler, Partisipp, Plosiver, Preposisjon, Pronomen, Q, R, Reformasjonen, Runer, S, Samiske språk, Skandinavia, Standardspråk, Stockholm, Substantiv, Sverige, T, Tysk, U, USA, Uvularer, V, Velarer, Verb, Vestnordiske språk, Vokal, W, X, Y, Z. Utvid indeks (61 mer) »
A
A med og uten seriffer A, a er den første bokstaven i det latinske alfabetet.
Adjektiv
Adjektiv er ord som beskriver hvordan ting er, for eksempel form, farge, vekt og andre egenskaper.
Adjektiv og Norsk · Adjektiv og Svensk ·
Akkusativ
Akkusativ er en grammatisk kasus.
Akkusativ og Norsk · Akkusativ og Svensk ·
Allofon
En allofon (av allo- og fon gr. 'lyd').
Allofon og Norsk · Allofon og Svensk ·
Alveolarer
En alveolar konsonant uttales ved at tunga føres sammen med tannkjøttet, ved festet til fortennene.
Alveolarer og Norsk · Alveolarer og Svensk ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Norsk · Andre verdenskrig og Svensk ·
Approksimanter
En approksimant er en språklyd som kan anses som en mellomting mellom en vokal og en konsonant.
Approksimanter og Norsk · Approksimanter og Svensk ·
Å (bokstav)
Åer den 29.
Å (bokstav) og Norsk · Å (bokstav) og Svensk ·
B
B i det latinske alfabetet B, b er den andre bokstaven i det latinske alfabetet.
Bilabialer
En bilabial er en konsonant som artikuleres med begge leppene.
Bilabialer og Norsk · Bilabialer og Svensk ·
C
C C er den tredje bokstaven i det latinske alfabetet.
D
D D er den fjerde bokstaven i det latinske alfabetet.
Danmark-Norge
Danmark-Norge i 1780. 359x359pk Kong Christian Den Femtis Norske Lov'', eksemplar fra Stavern kirke. Danmark-Norge var en personalunion av de to forenede, og i utgangspunktet likestilte middelalderkongerikene, Danmark og Norge, som ble ett rike under felles konge fra 1380.
Danmark-Norge og Norsk · Danmark-Norge og Svensk ·
Dansk
Dansk er et østnordisk språk av den østskandinaviske (kontinentale) gruppe som tales av rundt 6 millioner mennesker, fortrinnsvis i Danmark, i Sydslesvig, på Færøyene, Grønland og på Island.
Dansk og Norsk · Dansk og Svensk ·
Dativ
Dativ (fra latin dare, på norsk «å gi») er i språkvitenskapen en morfologisk kasus.
Dativ og Norsk · Dativ og Svensk ·
Dentaler
I fonetikk er dentaler konsonanter som uttales med tungen mot overtennene, som,, og.
Dentaler og Norsk · Dentaler og Svensk ·
Det latinske alfabetet
Det latinske alfabetet, også kalt romerske alfabet, er et alfabet som ble utviklet fra det greske alfabetet over en lengre periode fra etruskernes tid.
Det latinske alfabetet og Norsk · Det latinske alfabetet og Svensk ·
Diakritisk tegn
Diakritiske tegn er spesielle merker eller grafiske tegn som er plassert over eller under en bokstav.
Diakritisk tegn og Norsk · Diakritisk tegn og Svensk ·
Dialekt
Dialekt (fra gresk διάλεκτος; diálektos) og målføre (av norrønt mál; stemme, tale, mæle) betegner variasjoner i et språk, karakteristisk for en gruppe av språkbrukerne, definert geografisk (til forskjell fra f.eks. sosiolekt eller standardspråk).
Dialekt og Norsk · Dialekt og Svensk ·
Diftong
En diftong (fra gresk δίφθογγος; «diphthongos»; «med to lyder/toner») eller tvelyd er to vokaler uttalt etter hverandre i samme stavelse.
Diftong og Norsk · Diftong og Svensk ·
E
E Skilt ved Place Georges Perec, oppkalt etter Perec, kjent for sin roman ''La disparition'' som er skrevet uten bokstaven E. E, e er den femte bokstaven i det latinske alfabetet.
Engelsk
Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.
Engelsk og Norsk · Engelsk og Svensk ·
Examen artium
De frie kunstene, dvs. grammatikk, retorikk, dialektikk, musikk, aritmetikk, geometri og astronomi. Examen artium (ofte bare omtalt som «artium») var i Danmark og Norge tidligere betegnelsen på opptakseksamenen ved universitetet.
Examen artium og Norsk · Examen artium og Svensk ·
F
right F, f er den sjette bokstaven i det latinske alfabetet.
Færøysk
Færøysk språk har en rik folkevisetradisjon. Frimerke 1982 med vers fra visa ''Harra Pætur og Elinborg'' Færøysk (føroyskt, uttales eller) er en del av den vestnordiske språkfamilien, som omfatter færøysk, islandsk, det utdødde språket norn og til dels vestnorske dialekter.
Færøysk og Norsk · Færøysk og Svensk ·
Finsk
Finsk tilhører den finsk-ugriske grenen av den uralske språkgruppen, og er det største av de østersjøfinske språkene rundt Østersjøen, foran estisk, karelsk og kvensk.
Finsk og Norsk · Finsk og Svensk ·
Fonologi
Fonologi er en del av den generelle lingvistikken.
Fonologi og Norsk · Fonologi og Svensk ·
Frikativer
Frikativer (fra latin fricare, «gni») eller spiranter er konsonanter som uttales med så sterk grad av innsnevring et sted i talekanalen at det oppstår hørbar friksjon når lyden uttales.
Frikativer og Norsk · Frikativer og Svensk ·
G
Gg i skrifttyper uten og med seriffer. G, g er den syvende bokstaven i det latinske alfabetet.
Genitiv
Genitiv (fra latin casus genetivus, på norsk: bøyningen som angir opprinnelse) er en kasus som betegner et forhold, først og fremst et eiendomsforhold, mellom et substantiv i genitiv og et annet substantiv.
Genitiv og Norsk · Genitiv og Svensk ·
Germanske språk
Strek som viser skillet mellom nord- og vestgermanske språk Germanske språk er en gruppe beslektede språk som er en grein av den indoeuropeiske språkfamilien.
Germanske språk og Norsk · Germanske språk og Svensk ·
Glottaler
Glottal konsonant («innlånt») er en språklyd som dannes ved at stemmespalten, eller glottis (åpningen mellom stemmebåndene), føres sammen.
Glottaler og Norsk · Glottaler og Svensk ·
H
H H, h er den åttende bokstaven i det latinske alfabetet.
Hansaforbundet
Hansaens viktige handelsruter Hamburg, Baumwall omkring 1500 Hansaforbundet var et handelslaug som arbeidet for beskyttelser av handelsprivilegier, og som i en periode dominerte handelen i det nordlige Europa.
Hansaforbundet og Norsk · Hansaforbundet og Svensk ·
Hjelpeverb
Et hjelpeverb er et verb som gir ytterligere semantisk eller syntaktisk informasjon til et hovedverb.
Hjelpeverb og Norsk · Hjelpeverb og Svensk ·
I
right I, i er den niende bokstaven i det latinske alfabetet.
Imperativ
Imperativ er i grammatikken en av verbets modi.
Imperativ og Norsk · Imperativ og Svensk ·
Indikativ
Indikativ (latin indicatīvus, av indicāre, «påpeke») er en modus av verbet, som brukes for å beskrive en virkelig handling.
Indikativ og Norsk · Indikativ og Svensk ·
Indoeuropeiske språk
1921 Indoeuropeiske språk er en språkfamilie som inneholder hundrevis av språk, inklusive de fleste store språk i Europa og mange språk på det indiske subkontinent (Sør-Asia), det iranske høylandet (Sørvest-Asia) og Sentral-Asia.
Indoeuropeiske språk og Norsk · Indoeuropeiske språk og Svensk ·
Islandsk
Islandsk (íslenska) er et vestnordisk språk som snakkes av omtrent 300 000 personer, hovedsakelig på Island hvor det har vært et offisielt språk siden 2011.
Islandsk og Norsk · Islandsk og Svensk ·
J
right J, j, også kalt jodd, er den tiende bokstaven i det latinske alfabetet.
K
right K, k er den ellevte bokstaven i det latinske alfabetet.
Kasus
Kasus (av latin casus, som betyr: «tilfelle») er en grammatisk kategori som reflekterer den grammatiske funksjonen et substantiv, adjektiv eller pronomen har i en setning, for eksempel om de er subjekt eller direkte objekt.
Kasus og Norsk · Kasus og Svensk ·
Kjønn (grammatikk)
Kjønn eller genus er innen lingvistikk en morfologisk kategori, der et ords tilhørighet uttrykkes gjennom bøying.
Kjønn (grammatikk) og Norsk · Kjønn (grammatikk) og Svensk ·
Konjunksjon
Konjunksjoner (fra latin, «forbindelse») eller sideordningsord er ord eller fraser som har til oppgave å knytte sammen grammatisk like ledd, setninger og avsnitt.
Konjunksjon og Norsk · Konjunksjon og Svensk ·
Konjunktiv
Konjunktiv (latin coniunctīvus, av coniungere, «sammenbinde»; også kalt subjunktiv) er i mange språk et eget modus av verbet.
Konjunktiv og Norsk · Konjunktiv og Svensk ·
L
L L er den tolvte bokstaven i det latinske alfabetet.
Labiodentaler
I fonetikk er labiodentaler konsonanter som artikuleres med underleppen og overtennene.
Labiodentaler og Norsk · Labiodentaler og Svensk ·
M (bokstav)
right M, m er den 13.
M (bokstav) og Norsk · M (bokstav) og Svensk ·
Monoftong
En monoftong er en «ren» vokallyd der artikuleringen både på begynnelse og slutt av vokalen er fast og ikke glir opp eller ned mot en ny posisjon mot slutten.
Monoftong og Norsk · Monoftong og Svensk ·
Morsmål
Morsmål er det flere definisjoner av.
Morsmål og Norsk · Morsmål og Svensk ·
N
right N er den fjortende bokstaven i det latinske alfabetet.
Nasaler
En nasal lukkelyd fremkommer når velum senkes, slik at luften kan strømme fritt ut gjennom nesen.
Nasaler og Norsk · Nasaler og Svensk ·
Nederlandsk
Nederlandsk er språket som snakkes i nåværende Nederland, Belgia og i områder som historisk har vært påvirket av Nederland.
Nederlandsk og Norsk · Nederlandsk og Svensk ·
Nedertysk
Nedertysk, lavtysk eller plattysk (Platt(düütsch) eller Nedderdüütsch) er en fellesbetegnelse for det vestgermanske språket som hovedsakelig tales i Nord-Tyskland og Nederland, og som i motsetning til det høytyske språket i Syd- og Midt-Tyskland ikke har gjennomgått en historisk konsonantforskyvning på 700- og 800-tallet.
Nedertysk og Norsk · Nedertysk og Svensk ·
Nominativ
Nominativ er en grammatisk kasus.
Nominativ og Norsk · Nominativ og Svensk ·
Nordiske språk
Nordiske språk eller nordgermanske språk er en undergruppe i den germanske språkgruppen, og stammer fra et felles urnordisk språk.
Nordiske språk og Norsk · Nordiske språk og Svensk ·
Norge
Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.
Norge og Norsk · Norge og Svensk ·
Norrøn
Norrøn er betegnelsen på samfunnet og kulturen i Norge og på Island fra rundt år 800 til 1350.
Norrøn og Norsk · Norrøn og Svensk ·
O
right O er den femtende bokstaven i det latinske alfabetet.
P
right P er den sekstende bokstaven i det latinske alfabetet.
Palataler
En palatal konsonant uttales ved at tunga trykkes mot ganen.
Norsk og Palataler · Palataler og Svensk ·
Partisipp
Et partisipp (latin, fra «deltakende») er et ord som dannes av et verb, men som bøyes og brukes som et adjektiv.
Norsk og Partisipp · Partisipp og Svensk ·
Plosiver
Skjematisk tegning av hvordan lukkelyden t̼ og d̼ blir laget ved at tunga stenger luftvegen med leppene. Plosiv (fra engelsk (ex)plosive) eller lukkelyd er i språkvitenskapen en betegnelse for en språklyd laget ved at luftveien gjennom strupehodet, svelget eller munnhulen blir helt blokkert.
Norsk og Plosiver · Plosiver og Svensk ·
Preposisjon
Preposisjon (av lat. praeponere, stille foran), er en grammatikalsk ordklasse.
Norsk og Preposisjon · Preposisjon og Svensk ·
Pronomen
Pronomen (fra pro, «i stedet for» og nomen, «substantiv») er en ordklasse som består av ord som enten viser til noe i selve talesituasjonen (jeg, dere), eller står istedenfor eller peker tilbake på et substantiv.
Norsk og Pronomen · Pronomen og Svensk ·
Q
Q Q er den syttende bokstaven i det latinske alfabetet.
R
right R er den attende bokstaven i det latinske alfabetet.
Reformasjonen
Den tyske teologen Martin Luther (1483–1546) utløste reformasjonen i 1517. karikerer Pavekirkens uhyrligheter. Reformasjonen var en religiøs omveltning fra katolisisme til protestantisme i deler av Europa på 1500-tallet, utløst av Martin Luther, som utferdiget 95 teser mot sider av avlatshandelen lørdag 31. oktober 1517.
Norsk og Reformasjonen · Reformasjonen og Svensk ·
Runer
Einangsteinen, som er ett av de eldste runefunnene. Rune (fra det norrøne rún, som betyr «hemmelighet») kan ha en rekke betydninger, men brukes oftest om flere beslektede typer skriftsystem som ble brukt i de germanske områdene fra tiden like etter vår tidsregning og frem til omkring reformasjonen – og enkelte isolerte steder helt frem til 1800-tallet.
Norsk og Runer · Runer og Svensk ·
S
S S er den nittende bokstaven i det latinske alfabetet.
Samiske språk
Samiske språk er en uralsk språkgruppe som brer seg utover det nordlige Skandinavia (Norge og Sverige), nordlige Finland og på Kolahalvøya i Russland.
Norsk og Samiske språk · Samiske språk og Svensk ·
Skandinavia
Skandinavia er en geografisk, historisk, kulturell og språklig region som består av Norge, Danmark og Sverige.
Norsk og Skandinavia · Skandinavia og Svensk ·
Standardspråk
Et standardspråk er en varietet som fungerer som fellesspråk for et språksamfunn med ulike dagligspråk, til bruk i skrift, eventuelt også i tale i bestemte situasjoner (for eksempel formelle eller offisielle) eller i alle, inkludert dagligtalen.
Norsk og Standardspråk · Standardspråk og Svensk ·
Stockholm
Stockholm er Sveriges hovedstad og har vært landets politiske og økonomiske sentrum siden 1200-tallet.
Norsk og Stockholm · Stockholm og Svensk ·
Substantiv
Substantiv er en morfosyntaktisk ordklasse som kan defineres ved hjelp av en del karakteristiske grammatiske kjennetegn.
Norsk og Substantiv · Substantiv og Svensk ·
Sverige
Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy.
Norsk og Sverige · Svensk og Sverige ·
T
T T er den tyvende bokstaven i det latinske alfabetet.
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Norsk og Tysk · Svensk og Tysk ·
U
U U, u er den tjueførste bokstaven i det latinske alfabetet.
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Norsk og USA · Svensk og USA ·
Uvularer
Uvularer er konsonanter som uttales med bakre del av tunga mot drøvelen (uvula), altså lenger bak i munnen enn velarer.
Norsk og Uvularer · Svensk og Uvularer ·
V
V V er den 22.
Velarer
En velar konsonant uttales ved at tungeryggen trykkes mot den myke ganen.
Norsk og Velarer · Svensk og Velarer ·
Verb
Verb er en ordklasse som defineres ut fra morfologiske og syntaktiske egenskaper.
Norsk og Verb · Svensk og Verb ·
Vestnordiske språk
Vestnordiske språk (også kalt norrønt språk) er de språkene som har utvikla seg fra urnordisk, som rundt vikingtiden skilte seg fra de østnordiske språkene.
Norsk og Vestnordiske språk · Svensk og Vestnordiske språk ·
Vokal
En vokal eller selvlyd er en fon (en lyd) som produseres med en ubrutt luftstrøm gjennom munnen.
Norsk og Vokal · Svensk og Vokal ·
W
W W (w), dobbelt-v er den tjuetredje bokstaven i det latinske alfabetet.
X
right X er den tjuefjerde bokstaven i det latinske alfabetet.
Y
right Y er den tjuefemte bokstaven i det latinske alfabetet.
Z
right Z er den 26.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Norsk og Svensk
- Det de har til felles Norsk og Svensk
- Likheter mellom Norsk og Svensk
Sammenligning mellom Norsk og Svensk
Norsk har 251 relasjoner, mens Svensk har 218. Som de har til felles 91, er den Jaccard indeksen 19.40% = 91 / (251 + 218).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Norsk og Svensk. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
