Likheter mellom Norsk bergindustrihistorie og Ringerikes Nikkelverk
Norsk bergindustrihistorie og Ringerikes Nikkelverk har 16 ting til felles (i Unionpedia): Åsterudtjernet, Bergverk, Blaafarveværket, Første verdenskrig, Gruvedrift, Holleia, Kobber, Kobolt, Mo i Rana, Nikkel, Norsk Jernverk, Oslo, Ringerike, Theodor Scheerer, Universitetet i Oslo, 19. århundre.
Åsterudtjernet
Åsterudtjernet eller Åsterudtjern (147 moh.) er et tjern like sør for innsjøen Væleren og like nord for det lille tettstedet Nakkerud, som ligger langs riksvei 350 mellom Tyristrand og Drolsum i tidligere Buskerud, nå Viken fylke.
Åsterudtjernet og Norsk bergindustrihistorie · Åsterudtjernet og Ringerikes Nikkelverk ·
Bergverk
Bergverk er en industri for utvinning og foredling av malmer, mineraler og bergarter.
Bergverk og Norsk bergindustrihistorie · Bergverk og Ringerikes Nikkelverk ·
Blaafarveværket
2005 Blaafarveværket (opprinnelig Det Kongelige Modumske Blaafarveværk, senere Modums Blaafarveværk) er en tidligere norsk gruvebedrift i Åmot i Modum i Buskerud som utvant koboltmalm og brukte det til fremstilling av koboltblått, og er i dag et kultur- og industrihistorisk friluftsmuseum og kunstgalleri.
Blaafarveværket og Norsk bergindustrihistorie · Blaafarveværket og Ringerikes Nikkelverk ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Norsk bergindustrihistorie · Første verdenskrig og Ringerikes Nikkelverk ·
Gruvedrift
right Christian VII stoll på Kongsberg Fyrsettingsstoll i Clara stoll på Blaafarveværket Gruvearbeidere ved Tamarack Mine i Copper Country, Michigan, USA i 1905.Slagg fra slagghaugene til Røros Kobberverk Gruvedrift er bergverk for uttak av mineraler fra jorda.
Gruvedrift og Norsk bergindustrihistorie · Gruvedrift og Ringerikes Nikkelverk ·
Holleia
Tom Bjørnstad (2007) Tom Bjørnstad (2007) Tom Bjørnstad (2013) Holleia er et cirka 450 km² stort skogkledd åslandskap som ligger mellom de store innsjøene Krøderen og Tyrifjorden, sentralt på Østlandet, delvis i Ringerike, Modum og Krødsherad kommuner i Viken fylke.
Holleia og Norsk bergindustrihistorie · Holleia og Ringerikes Nikkelverk ·
Kobber
Kobber eller kopper er et grunnstoff med atomsymbol Cu (av latin: cuprum) og atomnummer 29.
Kobber og Norsk bergindustrihistorie · Kobber og Ringerikes Nikkelverk ·
Kobolt
Kobolt er et grunnstoff med kjemisk symbol Co (av latin: cobaltum) og atomnummer 27.
Kobolt og Norsk bergindustrihistorie · Kobolt og Ringerikes Nikkelverk ·
Mo i Rana
Mo i Rana (sørsamisk: Måefie, umesamisk: Måhvie) er en by i Nordland fylke, og som er administrasjonssenter i Rana kommune på Helgeland i Nordland.
Mo i Rana og Norsk bergindustrihistorie · Mo i Rana og Ringerikes Nikkelverk ·
Nikkel
Nikkel er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ni og atomnummer 28.
Nikkel og Norsk bergindustrihistorie · Nikkel og Ringerikes Nikkelverk ·
Norsk Jernverk
A/S Norsk Jernverk er et tidligere norsk industriforetak i Mo i Rana i Rana kommune i Nordland.
Norsk Jernverk og Norsk bergindustrihistorie · Norsk Jernverk og Ringerikes Nikkelverk ·
Oslo
Operahuset Oslo (tidligere Christiania eller Kristiania) er Norges hovedstad, minste fylke i areal og mest folkerike by.
Norsk bergindustrihistorie og Oslo · Oslo og Ringerikes Nikkelverk ·
Ringerike
Tom Bjørnstad (2008) Ringerike er en norsk kommune som ligger i tidligere Buskerud, nå Viken fylke.
Norsk bergindustrihistorie og Ringerike · Ringerike og Ringerikes Nikkelverk ·
Theodor Scheerer
Karl Johan August Theodor Scheerer (født 28. august 1813 i Berlin, død 19. juli 1875 i Dresden) var en tysk kjemiker, i Norge mest kjent som mineralog (læren om metallene) og metallurg (teknikkene for å utvinne metaller).
Norsk bergindustrihistorie og Theodor Scheerer · Ringerikes Nikkelverk og Theodor Scheerer ·
Universitetet i Oslo
Universitetet i Oslo (forkortet UiO) er et norsk forskningsintensivt statlig universitet.
Norsk bergindustrihistorie og Universitetet i Oslo · Ringerikes Nikkelverk og Universitetet i Oslo ·
19. århundre
Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.
19. århundre og Norsk bergindustrihistorie · 19. århundre og Ringerikes Nikkelverk ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Norsk bergindustrihistorie og Ringerikes Nikkelverk
- Det de har til felles Norsk bergindustrihistorie og Ringerikes Nikkelverk
- Likheter mellom Norsk bergindustrihistorie og Ringerikes Nikkelverk
Sammenligning mellom Norsk bergindustrihistorie og Ringerikes Nikkelverk
Norsk bergindustrihistorie har 250 relasjoner, mens Ringerikes Nikkelverk har 73. Som de har til felles 16, er den Jaccard indeksen 4.95% = 16 / (250 + 73).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Norsk bergindustrihistorie og Ringerikes Nikkelverk. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: