Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Freden i Brest-Litovsk og Oktoberrevolusjonen

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Freden i Brest-Litovsk og Oktoberrevolusjonen

Freden i Brest-Litovsk vs. Oktoberrevolusjonen

Kartskisse over områder dominert av sentralmaktene etter fredsavtalen i Brest-Litovsk, den røde linjen angir frontlinjen ved sentralmaktenes offensiv etter forhandlingsbruddet i februar Freden i Brest-Litovsk var en fredsavtale mellom sentralmaktene og Den russiske føderative sovjetrepublikk. Under Oktoberrevolusjonen i 1917 grep Vladimir Lenins bolsjevikparti makten i Russland. Oktoberrevolusjonen (russisk:, Oktjábrskaja revoljútsija) var bolsjevikenes maktovertagelse i Russland i november 1917.

Likheter mellom Freden i Brest-Litovsk og Oktoberrevolusjonen

Freden i Brest-Litovsk og Oktoberrevolusjonen har 15 ting til felles (i Unionpedia): Øst-Europa, Belarus, Den polsk-sovjetiske krig, Den røde armé, Den russiske borgerkrigen, Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Første verdenskrig, Februarrevolusjonen (Russland), Finland, Jernmalm, Kull, Nikolaj II av Russland, Polen, Sentralmaktene, Ukraina.

Øst-Europa

Øst-Europa kan defineres geografisk som området mellom Sentral-Europa i vest og Uralfjellene som Europas grense i øst. Digital gjengivelse av Europa, fokusert over kontinentets østlige del. Øst-Europa er er en underregion av det europeiske kontinentet som utgjør den østlige delen av Europa.

Øst-Europa og Freden i Brest-Litovsk · Øst-Europa og Oktoberrevolusjonen · Se mer »

Belarus

Belarus, offisielt Republikken Belarus, frem til 2022 Hviterussland på norsk, er et land i Øst-Europa.

Belarus og Freden i Brest-Litovsk · Belarus og Oktoberrevolusjonen · Se mer »

Den polsk-sovjetiske krig

Den polsk-sovjetiske krig (februar 1919 til mars 1921) var en væpnet konflikt mellom Sovjet-Russland og Sovjet-Ukraina mot den andre polske republikken og Den ukrainske folkerepublikk, fire nye stater i Europa etter den første verdenskrigs avslutning.

Den polsk-sovjetiske krig og Freden i Brest-Litovsk · Den polsk-sovjetiske krig og Oktoberrevolusjonen · Se mer »

Den røde armé

Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.

Den røde armé og Freden i Brest-Litovsk · Den røde armé og Oktoberrevolusjonen · Se mer »

Den russiske borgerkrigen

Den russiske borgerkrigen ble utkjempet i perioden 1918–1922 mellom kommunistene (de røde) som hadde grepet makten i Russland gjennom oktoberrevolusjonen i 1917, og deres motstandere (den hvite armé).

Den russiske borgerkrigen og Freden i Brest-Litovsk · Den russiske borgerkrigen og Oktoberrevolusjonen · Se mer »

Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk

Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk (russisk: Росси́йская Сове́тская Федерати́вная Социалисти́ческая Респу́блика, РСФСР) var den største av de femten republikkene i Sovjetunionen, og også den med flest innbyggere.

Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk og Freden i Brest-Litovsk · Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk og Oktoberrevolusjonen · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Første verdenskrig og Freden i Brest-Litovsk · Første verdenskrig og Oktoberrevolusjonen · Se mer »

Februarrevolusjonen (Russland)

J. Steinberg Februarrevolusjonen (russisk: Февральская революция, Fevralskaja revoljutsija) i Russland i 1917 var begynnelsen på den russiske revolusjon.

Februarrevolusjonen (Russland) og Freden i Brest-Litovsk · Februarrevolusjonen (Russland) og Oktoberrevolusjonen · Se mer »

Finland

Finland, offisielt Republikken Finland, er et land i Norden.

Finland og Freden i Brest-Litovsk · Finland og Oktoberrevolusjonen · Se mer »

Jernmalm

Hauger med pellets av jernmalm. Jernmalm er en bergart som inneholder nok jernmineraler (jernerts) så det kan brukes som råvare til fremstilling av jern.

Freden i Brest-Litovsk og Jernmalm · Jernmalm og Oktoberrevolusjonen · Se mer »

Kull

Kullbiter Kull eller kol er en fellesbetegnelse på en rekke karbonholdige organiske bergarter, stort sett dannet av planterester.

Freden i Brest-Litovsk og Kull · Kull og Oktoberrevolusjonen · Se mer »

Nikolaj II av Russland

Nikolaj II (russisk: Николай Александрович Романов; født i Aleksanderpalasset i Tsarskoje Selo, henrettet 17. juli 1918) av huset Holsten-Gottorp-Romanov var tsar av Det russiske keiserriket fra 1894, da hans far Aleksander III døde, og frem til han abdiserte 15. mars 1917 etter å ha blitt satt i fangenskap i Tsarskoje Selo utenfor Petrograd av Russlands provisoriske regjering under februarrevolusjonen.

Freden i Brest-Litovsk og Nikolaj II av Russland · Nikolaj II av Russland og Oktoberrevolusjonen · Se mer »

Polen

Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).

Freden i Brest-Litovsk og Polen · Oktoberrevolusjonen og Polen · Se mer »

Sentralmaktene

Sentralmaktene (tysk: Mittelmächte; ungarsk: Központi hatalmak; tyrkisk: İttifak Devletleri / Bağlaşma Devletleri; bulgarsk: Централни сили / Tsentralni sili) er et uttrykk som brukes for å beskrive den politiske og militære alliansen mellom Tyskland (Det tyske keiserriket), Østerrike-Ungarn, Det osmanske riket og Bulgaria under første verdenskrig.

Freden i Brest-Litovsk og Sentralmaktene · Oktoberrevolusjonen og Sentralmaktene · Se mer »

Ukraina

Ukraina er et land i Øst-Europa.

Freden i Brest-Litovsk og Ukraina · Oktoberrevolusjonen og Ukraina · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Freden i Brest-Litovsk og Oktoberrevolusjonen

Freden i Brest-Litovsk har 43 relasjoner, mens Oktoberrevolusjonen har 103. Som de har til felles 15, er den Jaccard indeksen 10.27% = 15 / (43 + 103).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Freden i Brest-Litovsk og Oktoberrevolusjonen. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »