Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Oktoberrevolusjonen og Sovjetunionen
Oktoberrevolusjonen og Sovjetunionen har 54 ting til felles (i Unionpedia): Aleksandr Kerenskij, Arbeiderråd, Armenia, Aserbajdsjan, Øst-Europa, Baku, Baltikum, Belarus, Bolsjevik, De facto, Den polsk-sovjetiske krig, Den røde armé, Den russisk-ortodokse kirke, Den russiske borgerkrigen, Den russiske revolusjon, Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Første verdenskrig, Februarrevolusjonen (Russland), Feliks Dzerzjinskij, Finland, Georgia, Grigorij Zinovjev, Japan, Josef Stalin, Kaukasus, KGB, Komsomol, Krigskommunisme, Kulakker, Kull, ..., Lev Kamenjev, Lev Trotskij, Livegenskap, Maksim Gorkij, Meddommer, NEP, Nikolaj Bukharin, Nikolaj II av Russland, Petroleum, Polen, Polhavet, Russisk, Russland, Sentral-Asia, Sibir, St. Petersburg, Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet), Stillehavet, Storbritannia, Tsjeka, Ukraina, USA, Vladimir Lenin, 1905-revolusjonen. Utvid indeks (24 mer) »
Aleksandr Kerenskij
Aleksandr Fjodorovitsj Kerenskij (russisk Александр Фёдорович Керенский, født i Simbirsk, død 11. juni 1970 i New York) var en russisk politiker.
Aleksandr Kerenskij og Oktoberrevolusjonen · Aleksandr Kerenskij og Sovjetunionen ·
Arbeiderråd
Petrograd i 1917 Arbeiderråd er organer som under en sosialistisk revolusjon blir valgt blant arbeiderne på en arbeidsplass til å fatte beslutninger om hvordan akutte situasjoner skal håndteres, gjerne fungere som streikekomiteer og sørge for nødvendigheter som matforsyning, transport og lignende i en situasjon hvor det offentlige systemet bryter sammen.
Arbeiderråd og Oktoberrevolusjonen · Arbeiderråd og Sovjetunionen ·
Armenia
Republikken Armenia er en stat i Sør-Kaukasus i den nordlige delen av Vest-Asia, mellom Svartehavet og Kaspihavet.
Armenia og Oktoberrevolusjonen · Armenia og Sovjetunionen ·
Aserbajdsjan
Aserbajdsjan (aserbajdsjansk: Azərbaycan), offisielt Republikken Aserbajdsjan (aserbajdsjansk: Azərbaycan Respublikası), er en republikk i Kaukasus.
Aserbajdsjan og Oktoberrevolusjonen · Aserbajdsjan og Sovjetunionen ·
Øst-Europa
Øst-Europa kan defineres geografisk som området mellom Sentral-Europa i vest og Uralfjellene som Europas grense i øst. Digital gjengivelse av Europa, fokusert over kontinentets østlige del. Øst-Europa er er en underregion av det europeiske kontinentet som utgjør den østlige delen av Europa.
Øst-Europa og Oktoberrevolusjonen · Øst-Europa og Sovjetunionen ·
Baku
Nizami-gata i Baku. Baku (aserbajdsjansk: Bakı, persisk: Badkube/باکو) er hovedstaden i Aserbajdsjan.
Baku og Oktoberrevolusjonen · Baku og Sovjetunionen ·
Baltikum
Baltikums plassering i Europa, fra nord er det Estland, Latvia og lengst sør Litauen Baltiske språk (Latvia, Litauen) Baltikum (muligens av baltisk baltai (baltere) «de hvite») er en fellesbetegnelse for en region og utgjøres av de tre nasjonene Estland (cirka 1,3 millioner innbyggere), Latvia (cirka 1,9 millioner innbyggere) og Litauen (cirka 2,8 millioner innbyggere).
Baltikum og Oktoberrevolusjonen · Baltikum og Sovjetunionen ·
Belarus
Belarus, offisielt Republikken Belarus, frem til 2022 Hviterussland på norsk, er et land i Øst-Europa.
Belarus og Oktoberrevolusjonen · Belarus og Sovjetunionen ·
Bolsjevik
Boris Kustodjevs maleri ''Bolsjevik'' (1920) Bolsjevik (russisk: большевик, bolsjevik, «flertallsmann»; flertall: большевики, bolsjeviki; det russiske ordet for «flertall» er большинство, bolsjinstvo) var opprinnelig et medlem av «majoritetsfraksjonen» i det russiske arbeiderpartiet ledet av Vladimir Lenin.
Bolsjevik og Oktoberrevolusjonen · Bolsjevik og Sovjetunionen ·
De facto
De facto er et latinsk uttrykk som betyr «faktisk», «i virkeligheten» eller «i praksis».
De facto og Oktoberrevolusjonen · De facto og Sovjetunionen ·
Den polsk-sovjetiske krig
Den polsk-sovjetiske krig (februar 1919 til mars 1921) var en væpnet konflikt mellom Sovjet-Russland og Sovjet-Ukraina mot den andre polske republikken og Den ukrainske folkerepublikk, fire nye stater i Europa etter den første verdenskrigs avslutning.
Den polsk-sovjetiske krig og Oktoberrevolusjonen · Den polsk-sovjetiske krig og Sovjetunionen ·
Den røde armé
Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.
Den røde armé og Oktoberrevolusjonen · Den røde armé og Sovjetunionen ·
Den russisk-ortodokse kirke
Den russisk-ortodokse kirke (Русская православная церковь) eller Moskva-patriarkatet (Московский патриархат) er i dag den største av de ortodokse kirker.
Den russisk-ortodokse kirke og Oktoberrevolusjonen · Den russisk-ortodokse kirke og Sovjetunionen ·
Den russiske borgerkrigen
Den russiske borgerkrigen ble utkjempet i perioden 1918–1922 mellom kommunistene (de røde) som hadde grepet makten i Russland gjennom oktoberrevolusjonen i 1917, og deres motstandere (den hvite armé).
Den russiske borgerkrigen og Oktoberrevolusjonen · Den russiske borgerkrigen og Sovjetunionen ·
Den russiske revolusjon
Den russiske revolusjonen (russisk Русская революция) var en serie med politiske omveltninger som førte til at regimet ledet av den russiske tsar falt i 1917 og bolsjevik-partiet ledet av Lenin tok makten.
Den russiske revolusjon og Oktoberrevolusjonen · Den russiske revolusjon og Sovjetunionen ·
Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk
Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk (russisk: Росси́йская Сове́тская Федерати́вная Социалисти́ческая Респу́блика, РСФСР) var den største av de femten republikkene i Sovjetunionen, og også den med flest innbyggere.
Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk og Oktoberrevolusjonen · Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk og Sovjetunionen ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Oktoberrevolusjonen · Første verdenskrig og Sovjetunionen ·
Februarrevolusjonen (Russland)
J. Steinberg Februarrevolusjonen (russisk: Февральская революция, Fevralskaja revoljutsija) i Russland i 1917 var begynnelsen på den russiske revolusjon.
Februarrevolusjonen (Russland) og Oktoberrevolusjonen · Februarrevolusjonen (Russland) og Sovjetunionen ·
Feliks Dzerzjinskij
Feliks Edmundovitsj Dzerzjinskij, eller Feliks Edmundowicz Dzierżyński (russisk: Феликс Эдмундович Дзержинский, født i Oziembłowo, død 20. juli 1926 i Moskva) var en polsk kommunist, mest kjent for å ha stiftet det sovjetiske hemmelige politi, Tsjekaen (senere kjent bl.a. som NKVD og KGB).
Feliks Dzerzjinskij og Oktoberrevolusjonen · Feliks Dzerzjinskij og Sovjetunionen ·
Finland
Finland, offisielt Republikken Finland, er et land i Norden.
Finland og Oktoberrevolusjonen · Finland og Sovjetunionen ·
Georgia
Georgia (georgisk: საქართველო, Sakartvelo) er et land i Kaukasus i Eurasia.
Georgia og Oktoberrevolusjonen · Georgia og Sovjetunionen ·
Grigorij Zinovjev
Grigorij Zinovjev Grigorij Jevsejevitsj Zinovjev (1883–1936) var en sovjetisk politiker.
Grigorij Zinovjev og Oktoberrevolusjonen · Grigorij Zinovjev og Sovjetunionen ·
Japan
Japan er et land i Øst-Asia.
Japan og Oktoberrevolusjonen · Japan og Sovjetunionen ·
Josef Stalin
Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.
Josef Stalin og Oktoberrevolusjonen · Josef Stalin og Sovjetunionen ·
Kaukasus
Elbrus sett sørfra. Kaukasus er en fjellkjede i Kaukasia som er en del av den samme forkastningssonen som skapte Alpene for 25 millioner år siden.
Kaukasus og Oktoberrevolusjonen · Kaukasus og Sovjetunionen ·
KGB
KGB (fra russisk Комитет государственной безопасности, Komitet gosudarstvennoj bezopasnosti, «Komiteen for statlig sikkerhet») var etterretningstjenesten og sikkerhetspolitiet i Sovjetunionen.
KGB og Oktoberrevolusjonen · KGB og Sovjetunionen ·
Komsomol
Medlemsnål for Komsomol, offisielt forkortet VLKSM (med kyrilliske bokstaver skrevet ВЛКСМ). Hovedsymbolet er den røde fanen og portrettet av Lenin. Komsomol (med kyrilliske bokstaver skrevet Комсомол) er et akronym fra russisk Kommunistitsjeskij Sojuz Molodiozji (Коммунистический союз молодёжи) eller «Ungdommens kommunistunion», Det kommunistiske ungdomsforbund.
Komsomol og Oktoberrevolusjonen · Komsomol og Sovjetunionen ·
Krigskommunisme
Krigskommunisme eller «militærkommunisme» er betegnelsen vestlige historikere bruker når de viser til perioden 1918-1921 i Sovjetunionen.
Krigskommunisme og Oktoberrevolusjonen · Krigskommunisme og Sovjetunionen ·
Kulakker
Sovjetisk propagandaplakat som krever at «kulakker» må fjernes fra kollektivbrukene. Kulakker (russisk: кула́к, kulak; polsk: kułak) var et begrep brukt om forskjellige deler av bondestanden i Det russiske keiserrike, Sovjet-Russland og Sovjetunionen.
Kulakker og Oktoberrevolusjonen · Kulakker og Sovjetunionen ·
Kull
Kullbiter Kull eller kol er en fellesbetegnelse på en rekke karbonholdige organiske bergarter, stort sett dannet av planterester.
Kull og Oktoberrevolusjonen · Kull og Sovjetunionen ·
Lev Kamenjev
Lev Borisovitsj Kamenjev, til venstre, Lenin til høyre Lev Borisovitsj Kamenjev, opprinnelig Rozenfeld, født i Moskva, død 25. august 1936 samme sted) var en russisk, kommunistisk politiker og revolusjonsleder. Han spilte under årene 1922-25 en viktig rolle i det såkalte triumviratet sammen med Stalin og Zinovjev. Fra 1926 tilhørte han opposisjonen mot Stalin og ble henrettet som formentlig trotskist i 1936. Kamenjev var gift med Trotskijs søster, Olga Kamenjeva.
Lev Kamenjev og Oktoberrevolusjonen · Lev Kamenjev og Sovjetunionen ·
Lev Trotskij
Lev Davidovitsj Trotskij (russisk: Лев Давидович Троцкий, etternavnet blir også transkribert som Trotski, Trostskii eller Trotsky og fornavnet som Leo; født, død 21. august, 1940), født som Lev Davidovitsj Bronstein (Лев Давидович Бронштейн), var en revolusjonær bolsjevik og en marxistisk intellektuell.
Lev Trotskij og Oktoberrevolusjonen · Lev Trotskij og Sovjetunionen ·
Livegenskap
Markarbeid utført av livegne, England ca 1310. Livegenskap (fra tysk: leibeigen, noe «som tilhører noen med kroppen») var et system der en leilending eller jordbruksarbeider var bundet til et gods eller til en jordherre med sin person, i et slaverilignende system i de føydale økonomiene som rådet i store deler av middelalderens Europa.
Livegenskap og Oktoberrevolusjonen · Livegenskap og Sovjetunionen ·
Maksim Gorkij
Maksim Gorkij (russisk: Максим Горький; egentlig Aleksej Maksimovitsj Pesjkov; født i Nizjnij Novgorod, død 18. juni 1936 i Gorki Leninskije) var en russisk forfatter.
Maksim Gorkij og Oktoberrevolusjonen · Maksim Gorkij og Sovjetunionen ·
Meddommer
Meddommer (lekdommer, legdommer) er en dommer som har som oppgave å representere folket i en domstol, og begrepet brukes i motsetning til fagdommer.
Meddommer og Oktoberrevolusjonen · Meddommer og Sovjetunionen ·
NEP
Novaja ekonomitsjeskaja politika, NEP (russisk: новая экономическая политика, НЭП; norsk: «Ny økonomisk politikk») betegner den økonomiske politikken i Sovjetunionen fra 1921 til 1928 som i stor grad var basert på kapitalisme.
NEP og Oktoberrevolusjonen · NEP og Sovjetunionen ·
Nikolaj Bukharin
Nikolaj Ivanovitsj Bukharin (russisk: Никола́й Ива́нович Буха́рин; født, død 15. mars 1938) var en russisk kommunist og revolusjonsleder som av Lenin ble omtalt som «partiets yndling».
Nikolaj Bukharin og Oktoberrevolusjonen · Nikolaj Bukharin og Sovjetunionen ·
Nikolaj II av Russland
Nikolaj II (russisk: Николай Александрович Романов; født i Aleksanderpalasset i Tsarskoje Selo, henrettet 17. juli 1918) av huset Holsten-Gottorp-Romanov var tsar av Det russiske keiserriket fra 1894, da hans far Aleksander III døde, og frem til han abdiserte 15. mars 1917 etter å ha blitt satt i fangenskap i Tsarskoje Selo utenfor Petrograd av Russlands provisoriske regjering under februarrevolusjonen.
Nikolaj II av Russland og Oktoberrevolusjonen · Nikolaj II av Russland og Sovjetunionen ·
Petroleum
Ukontrollerte utslipp av petroleum kan føre til skade på plante- og dyreliv og er vanskelig å fjerne fra strandsonen. Petroleum (fra lat. petra, stein, berg, og oleum, olje), er en samlebetegnelse som brukes om råolje ofte med naturgass, eller om mineralolje.
Oktoberrevolusjonen og Petroleum · Petroleum og Sovjetunionen ·
Polen
Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).
Oktoberrevolusjonen og Polen · Polen og Sovjetunionen ·
Polhavet
Polhavet, eller Nordishavet, er det minste av jordens fem verdenshav, og omfatter de arktiske områdene.
Oktoberrevolusjonen og Polhavet · Polhavet og Sovjetunionen ·
Russisk
Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.
Oktoberrevolusjonen og Russisk · Russisk og Sovjetunionen ·
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Oktoberrevolusjonen og Russland · Russland og Sovjetunionen ·
Sentral-Asia
Kart over Sentral-Asia som i oransje viser én mulig avgrensning Sentral-Asias plassering på verdenskartet Sentral-Asia er en region i Asia uten kystlinjer, som historisk sett har vært tett koblet sammen med sine nomadiske folkegrupper og handelsstrekningen silkeveien.
Oktoberrevolusjonen og Sentral-Asia · Sentral-Asia og Sovjetunionen ·
Sibir
Kart over Sibir Tundra ved Dudinka i Krasnojarsk kraj nord i det midtre Sibir. Sibir (russisk: Сиби́рь) er et større geografisk område i det østlige Russland og deler av Kasakhstan.
Oktoberrevolusjonen og Sibir · Sibir og Sovjetunionen ·
St. Petersburg
St.
Oktoberrevolusjonen og St. Petersburg · Sovjetunionen og St. Petersburg ·
Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet)
Tsar Nikolaj II åpner Statsdumaen, 1906. Statsdumaen var en lovgivende forsamling i Russland som var virksom mot slutten av Det russiske keiserdømmets eksistens.
Oktoberrevolusjonen og Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet) · Sovjetunionen og Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet) ·
Stillehavet
Stillehavet er jordens største havområde.
Oktoberrevolusjonen og Stillehavet · Sovjetunionen og Stillehavet ·
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Oktoberrevolusjonen og Storbritannia · Sovjetunionen og Storbritannia ·
Tsjeka
Tsjeka, eller Vetsjeka, (fra russisk ЧК eller ВЧК, Всероссийская чрезвычайная комиссия по борьбе с контрреволюцией и саботажем, «Den allrussiske ekstraordinære kommisjon for kamp mot kontrarevolusjon og sabotasje») var det hemmelige politiet i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk i perioden fra desember 1917 til februar 1922.
Oktoberrevolusjonen og Tsjeka · Sovjetunionen og Tsjeka ·
Ukraina
Ukraina er et land i Øst-Europa.
Oktoberrevolusjonen og Ukraina · Sovjetunionen og Ukraina ·
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Oktoberrevolusjonen og USA · Sovjetunionen og USA ·
Vladimir Lenin
Vladimir Iljitsj Uljanov (russisk: Владимир Ильич Ульянов), bedre kjent under sitt pseudonym Vladimir Lenin (russisk: Владимир Ленин) (født i Simbirsk (Uljanovsk) i Russland, død 21. januar 1924 på godset Gorki ved Moskva) var en russisk (sovjetisk) politiker og marxistisk revolusjonær teoretiker.
Oktoberrevolusjonen og Vladimir Lenin · Sovjetunionen og Vladimir Lenin ·
1905-revolusjonen
1905-revolusjonen. Den russiske 1905-revolusjonen brøt ut i januar.
1905-revolusjonen og Oktoberrevolusjonen · 1905-revolusjonen og Sovjetunionen ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Oktoberrevolusjonen og Sovjetunionen
- Det de har til felles Oktoberrevolusjonen og Sovjetunionen
- Likheter mellom Oktoberrevolusjonen og Sovjetunionen
Sammenligning mellom Oktoberrevolusjonen og Sovjetunionen
Oktoberrevolusjonen har 103 relasjoner, mens Sovjetunionen har 444. Som de har til felles 54, er den Jaccard indeksen 9.87% = 54 / (103 + 444).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Oktoberrevolusjonen og Sovjetunionen. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
