Raskere tilgang enn browser!
125 relasjoner: Aiolos, Aleksander den store, Aleksander I av Makedonia, Aleksander II av Makedonia, Aliakmonas, Amfiktyoni, Amfipolis, Amyntas III av Makedonia, Antigoniddynastiet, Antigonos II Gonatas, Antigonos III Doson, Antikken, Antikkens Hellas, Antipatridedynastiet, Antipatros, Argaios I av Makedonia, Argeadedynastiet, Argos, Aristokrati, Arrianos, Asia, Athen, Attisk gresk, Basileus, Bosporos, Bysants, Dareios I av Persia, Demagogi, Demetrios I Poliorketes, Demokrati, Demosthenes, Den romerske republikk, Det akhaiske forbund, Det athenske sjøforbundet, Diadokene, Dorere, Drakme, Egeerhavet, Engelsk, Epigrafikk, Epirus, Eponym, Europa, Føydalisme, Filip II av Makedonia, Filip V av Makedonia, Fokis, Fransk, Frygia, Galatia, ..., Gresk, Hellas, Hellas’ geografi, Hellen, Hellenisme, Hellenistisk sivilisasjon, Herodot, Hoplitt, Illyrere, Illyria, India, Indus, Infanteri, Junianus Justinus, Kadmos, Karanos av Makedonia, Kassandros, Kavaleri, Keltiske språk, Klassisk tid, Konge, Kongeriket Makedonia, Korint-ligaen, Korn, Kronblomsterfluer, Livegenskap, Makedon, Makedonerkrigene, Makedonia (Hellas), Makedonia (romersk provins), Mellomengelsk, Midas, Mykensk kultur, Mytologi, Nord-Makedonia, Norsk, Numismatikk, Oldtiden, Oldtidens Egypt, Olympias, Olympiske leker, Olympos, Opis, Paionia, Pangaionfjellene, Pausanias (kongemorder), Pella, Peloponnes, Perdikkas I av Makedonia, Perdikkas III av Makedonia, Perserriket, Perseus av Makedonia, Pindos, Polybios, Primogenitur, Proskynesis, Ptolemeerdynastiet, Pythiske leker, Roma, Romerriket, Romersk provins, Sagn, Selevkide-dynastiet, Slaget ved Granikos, Slaveri, Sparta, Svartehavet, Theben (Hellas), Thessalia, Titus Livius, Trakia, Tyrann, Vardar, Vergina, Zevs. Utvid indeks (75 mer) »
Aiolos
Aiolos (gresk: Αἴολος) kan i gresk mytologi og diktning referere til minst to-tre figurer.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Aiolos · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Aleksander den store · Se mer »
Aleksander I av Makedonia
Aleksander I (gresk: Ἀλέξανδρος) var konge av kongeriket Makedonia fra ca 498 f.Kr. til 454 f.Kr. Hans far var Amyntas som han etterfulgte. Begge hans sønner ble konger, Alketas II og Perdikkas II. Navnet Aleksander, Αλέξανδρος, Aleksandros, er avledet fra αλέξις, aleksis; «beskyttelse, forsvar» og ανδρος, andros, «mann, menneske».
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Aleksander I av Makedonia · Se mer »
Aleksander II av Makedonia
Aleksander II (gresk Ἀλέξανδρος Β΄) var konge av Makedonia i tiden 371–369 f.Kr.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Aleksander II av Makedonia · Se mer »
Aliakmonas
Aliákmonaselven (Aliákmonas; tidligere: Ἁλιάκμων, Aliákmon eller Haliákmōn) er den lengste elven i Hellas, med en total lengde på.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Aliakmonas · Se mer »
Amfiktyoni
Amfiktyoni (gresk: ἀμφικτυονία, amphi «rundtom» og ktizo «bebo», «befolke») var en form for religiøst-politisk stammeforbund, «et forbund av naboer», i den arkaisk tidsperioden i gresk historie.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Amfiktyoni · Se mer »
Amfipolis
Amfipolis (gresk: Ἀμφίπολις) er en gresk kommune i prefekturet Serres.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Amfipolis · Se mer »
Amyntas III av Makedonia
Amyntas III (gresk: Ἀμύντας Γ΄, død 370 f.Kr.), sønn av Arrhidaios, oldebarn av Aleksander I, og selv far til Filip II, og bestefar til Aleksander den store, var konge av Makedonia i 393 f.Kr., og på nytt igjen fra 392 og fram til 370 f.Kr.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Amyntas III av Makedonia · Se mer »
Antigoniddynastiet
Mynt av Antigonos I Monofthalmos. Antigoniddynastiet var en slekt av hellenistiske konger som nedstammet fra Aleksander den stores hærfører og general Antigonos I Monofthalmos («den enøyde»).
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Antigoniddynastiet · Se mer »
Antigonos II Gonatas
Antigonos II Gonatas (gresk: Ἀντίγονος B΄ Γονατᾶς; født 319 f.Kr. – død 239 f.Kr.) var en mektig hersker som slagkraftig etablerte antigoniddynastiet i kongeriket Makedonia og ble kjent for hans seier over keltisktalende barbarer som invaderte Balkan. Antigonos Gonatas ble født en gang i 319 f.Kr., antagelig i Gonnoi i Thessalia, om ikke Gonatas er avledet fra en jernplate som beskyttet knærne (gresk: gonu, flertall gonatos). Han var i slekt med de mektigste diadokene, generalene etter Aleksander den store og som delte hans veldige rike mellom seg etter hans død i 323 f.Kr. Antigonos' far var Demetrios I Poliorketes, igjen sønn av Antigonos I Monofthalmos som han ble oppkalt etter. Hans mor var Fila, datter av den mektige Antipatros. Sistnevnte kontrollerte Makedonia og Hellas og ble anerkjent som regent av Aleksanders rike som i teorien forble forent. I dette året døde imidlertid Antipatros, noe som førte til kriger for landområder og dominans.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Antigonos II Gonatas · Se mer »
Antigonos III Doson
Antigonos III Doson (gresk: Ἀντίγονος Γ΄ Δώσων, 263–221 f.Kr.) var konge av Makedonia fra 229 f.Kr. til 221 f.Kr. Han var et medlem av antigoniddynastiet.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Antigonos III Doson · Se mer »
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Antikken · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Antikkens Hellas · Se mer »
Antipatridedynastiet
Greske kolonier Antipatridedynastiet var et makedonsk dynasti (kongeslekt) som ble grunnlagt av Kassandros, sønn av Antipatros som var regent av Makedonia i tiden 321 f.Kr. og fram til 319 f.Kr. Kassandros overtok regentskapet i 317 f.Kr.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Antipatridedynastiet · Se mer »
Antipatros
Antipatros (gresk Ἀντίπατρος, latin Antipater) (født ca. 398 f.Kr., død 319 f.Kr.) var en makedonsk hærfører og en tilhenger av Filip II av Makedonia og dennes sønn Aleksander den store.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Antipatros · Se mer »
Argaios I av Makedonia
Argaios I (gresk: Ἀργαῖος Αʹ) var en konge av Makedonia som styrte i tiden fra rundt 678 f.Kr.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Argaios I av Makedonia · Se mer »
Argeadedynastiet
Alekanders verdensrike på sitt meste. Argeadedynastiet (gresk: Ἀργεάδαι) var en gresk-makedonsk kongefamilie i kongeriket Makedonia nord i dagens Hellas som tilsvarer hovedsakelig dagens greske region Makedonia.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Argeadedynastiet · Se mer »
Argos
Argos (gresk: Άργος, Árgos) er en by i Hellas i Peloponnes nær Nafplio som var dens historiske havn, oppkalt etter Nauplios.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Argos · Se mer »
Aristokrati
Aristokrati er en form for regjering som blir utøvet ved en liten, privilegert herskerklasse.. Oxford English Dictionary. Desember 1989. Arkivert fra den 29. juni 2011. Begrepet er avledet fra greske aristokratia i betydningen «styret til de beste». På den tiden da begrepet ble opptatt i gresk i antikkens Hellas, oppfattet grekerne det som styret til de best kvalifiserte borgerne — og da som regel i sett på som en bedre styreform enn monarkiet, styret til et enkeltindivid som styrte grunnet sin avstamning. I senere tider ble aristokratiet oppfattet som styret til en privilegert gruppe, rike godseierne som fungerte som en adel som misbrukte sine privilegier til styre kun for egen vinning, og ble først utfordret av tyranniet, og deretter av demokratiet (se artikkel Demokratiet i Athen). Innenfor politisk teori har det alltid vært ulike meninger om hva som er «beste». Det politiske konseptet som utviklet seg i antikkens Hellas hvor et styrende råd av ledende borgere ble gitt styrende makt sto i kontrast til direkte demokrati hvor et råd av borgere ble utpekt som bystatens «senat». Grekerne mislikte konseptet med en konge, men da deres demokratiske system falt, kom aristokratiet tilbake. I aktuell politikk skilles det mellom styreformer som sikres makt gjennom arv (aristokrati), og styreformer med grunnlag i ikke-arvelige minoritetsgrupper og politiske partier (oligarki). Som følge av at begrepet «styre av de beste» defineres som styre av en utvalgt gruppe, er oligarki også blitt sett på som en korrupt form for aristokrati. I sin bok Leviathan (1651) beskrev den engelske filosofen Thomas Hobbes et aristokrati som et system hvor kun en liten del av befolkningen representerte regjeringen.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Aristokrati · Se mer »
Arrianos
Begynnelsen på Arrianos' ''Periplous Euxeinou Pontou'', trykt utgave i Basel fra 1533 Arrianos (gresk: Ἀρριανός; latin: Lucius Flavius Arrianus; født ca 86-96, død 160 eller 175 e.Kr.) var gresk historiker og filosof i den romerske perioden og skrev hovedsakelig på gresk i attisk dialekt.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Arrianos · Se mer »
Asia
Asia Verdenskart med Asia i grønt Kart over Asias mest folkerike deler. Asia uten Midtøsten med geografiske navn på engelsk. Et satelittbilde av Asia Asia er både den største og den mest folkerike verdensdelen, og består av den østlige delen av kontinentet Eurasia med tilliggende øyer, omgitt av Europa, Svartehavet, Middelhavet og Afrika i vest, Indiahavet i sør, Stillehavet i øst og Nordishavet i nord.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Asia · Se mer »
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Athen · Se mer »
Attisk gresk
Greske dialekter omkring 400 f. Kr.Attiske dialekter i fiolett. En stemmeseddel som stemmer imot Themistocles sønn av Neocles under det athenske demokrati. Merk de to siste bokstavene av Themistocles er skrevet bustrofedon og at E er brukt for både lang og kort e;; dette er det epikoriske alfabet. Attisk gresk er en form av det klassiske greske språket, som ble snakket i de østlige delene av antikkens Hellas.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Attisk gresk · Se mer »
Basileus
Tetradrakme for Aleksander den store med teksten BAΣIΛEΩΣ AΛEΞANΔPOY Forgylt ikon av den østromerske keiseren Mikael VII Doukas (1050–1078). Teksten er Michaēl en Christōi pistos basileus Rhōmaiōn ho Doukas (Mikael Doukas, trofast i Kristus romernes keiser) Mynt fra 1876 med verdi fem drakme, byste av Georg I av Hellas. Teksten er ΓΕΩΡΓΙΟΣ Α! ΒΑΣΙΛΕΥΣ ΤΩΝ ΕΛΛΗΝΩΝ (Georg I, hellenernes konge) Basileus (Klassisk gresk βᾰσῐλεύς, βᾰσῐλέως), også skrevet basileos er en arvekonge i antikkens Hellas, og en tittel for de bysantinske keiserne.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Basileus · Se mer »
Bosporos
Bogazici-broen i Istanbul. Bosporos (gresk: Βόσπορος; tyrkisk: Boğaziçi) er stredet som deler den europeiske delen (Rumeli) og den asiatiske delen (Anadolu) av Tyrkia, og forbinder Marmarahavet (Marmara Denizi) med Svartehavet (Karadeniz).
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Bosporos · Se mer »
Bysants
Bysants' beliggenhet Bysants (gresk: Βυζάντιον; Byzántion) var en antikk gresk by som ble opprettet på det sted som senere ble Konstantinopel (dagens Istanbul).
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Bysants · Se mer »
Dareios I av Persia
Dareios den store (gammelpersisk: Dārayawuš «som holder det gode fast»; persisk: داریوش Dâriûsh, født 550 f.Kr., død november 486 f.Kr.) var persisk konge fra 521 f.Kr. til 486 f.Kr.. Han var sønn av Hystaspes. Han var den tredje kongen av det persiske akamenidedynastiet. Han hersket over Perserriket på dets høydepunkt da det omfattet det meste av vestlige Asia, Kaukasus, Sentral-Asia, deler av Balkan (Bulgaria-Pannonia), deler av nordlige og nordøstlige Afrika, inkludert Egypt (Mudrâya), østlige Libya, kysten av Sudan, Eritrea, foruten også det meste av Pakistan, øyene i Egeerhavet, og nordlige Hellas/Trakia/Makedonia. Dareios er også nevnt i Bibelen, i Tredje Esra i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente). Dareios kom på den persiske tronen ved å styrte Gaumata, den påståtte ''magus'' og usurpator (tronraner) av Bardiya med støtte fra seks andre persiske familier. Dareios ble kronet den følgende morgen. Den nye kongen møtte opprør over hele kongedømmet og knuste dem hver gang. En betydelig hendelse var hans militære ekspedisjon for å straffe de greske byene Athen og Eretria for deres støtte til det joniske opprøret, og samtidig underkaste Hellas. Dareios utvidet sitt rike ved å erobre Trakia og Makedonia, og invaderte Skytia, hvor skyterne bodde og som hadde invadert Media og tidligere drept Kyros den store. Dareios organiserte sitt rike ved å dele det inn i provinser og plassere satraper (guvernører) til å administrere dem. Han organiserte et nytt ensartet pengesystem og gjorde arameisk til det offisielle språket i riktet. Dareios arbeidet også med byggeprosjekter gjennom hele riket, fokuserte på Susa, Pasargadae, Persepolis, Babylon og i Egypt. Dareios sørget for et kodifisering av lover i Egypt. Han lot også Behistuninnskriften hogges ut, en samling kileinnskrifter og skulpturer på en bergvegg i byen Behistun i dagens Iran, inkludert en selvbiografi av stor lingvistisk betydning. Han påbegynte også en rekke store arkitektoniske prosjekter, blant annet storslåtte palasser i Persepolis og Susa.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Dareios I av Persia · Se mer »
Demagogi
Demagogi er et virkemiddel for å forføre andre med sine taleevner ved en spesiell fremgangsmåte.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Demagogi · Se mer »
Demetrios I Poliorketes
Demetrios Poliorketes (gresk: Δημήτριος Πολιορκητής, «Demetrios beleireren»; født ca. 337, død 283 f.Kr.), sønn av Antigonos I Monofthalmos og Stratonike, var en konge av Makedonia (294–288 f.Kr.). Han tilhørte antigoniddynastiet.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Demetrios I Poliorketes · Se mer »
Demokrati
Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Demokrati · Se mer »
Demosthenes
Demosthenes (født 384, død 322 f.Kr.) regnes som den største av antikkens greske talere.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Demosthenes · Se mer »
Den romerske republikk
Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Den romerske republikk · Se mer »
Det akhaiske forbund
Det akhaiske forbund var en konføderasjon av greske bystater i Akhaia, et territorium på den nordlige kysten av Peloponnes.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Det akhaiske forbund · Se mer »
Det athenske sjøforbundet
Det athenske sjøforbundet, før Peloponneskrigen i 431 f.Kr. Det athenske sjøforbundet, eller det athenske riket (etter 450 f.Kr.), også omtalt som det deliske sjøforbund, var et forbund av greske, demokratiske bystater, dannet etter en kongress i 477 f.Kr..
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Det athenske sjøforbundet · Se mer »
Diadokene
Aleksander den store Diadokene er en samlebetegnelse for de hærførerne og statsmennene som etterfulgte Aleksander den store i begynnelsen av den hellenistiske perioden i antikken.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Diadokene · Se mer »
Dorere
Hoplitt (tungt bevæpnet soldat) fra 400-tallet f.Kr., muligens den spartanske kongen Leonidas, en dorer som døde mens han stand i slaget ved Thermopylene. Dorere (gresk: Δωριεῖς, Dōrieis, entall Δωριεύς, Dōrieus) var den ene av de fire hovedstammene som oldtidens grekere i antikken inndelte seg selv i. Dorere er bortimot alltid referert til ganske enkelt «dorere», slik de er i de tidligste litterære benevnelser av dem er Odysseen, hvor de nevnes som innbyggere av øya Kreta.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Dorere · Se mer »
Drakme
Drakme (flertall drakmer; gresk δραχμή, flertall δραχμές) er.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Drakme · Se mer »
Egeerhavet
Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Egeerhavet · Se mer »
Engelsk
Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Engelsk · Se mer »
Epigrafikk
Romersk gravsten forSextus Gracchius Fronto. Petroglyfer i Wadi Rum (Jordan) Epigrafikk (gresk ἐπιγραφή epi-grafē, bokstavelig «på-skriving», «innskrift») er læren om lesning og tolkning av innskrifter.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Epigrafikk · Se mer »
Epirus
Epirus, eller Ípiros, (gresk Ήπειρος, Ípiros, albansk Epiri) er en provins i nordvestlige Hellas og grenser til Vest-Makedonia og Thessalia i øst, Amvrakiabukta og provinsen Vest-Hellas i sør, det joniske hav og De joniske øyer i vest og Albania i nord.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Epirus · Se mer »
Eponym
Eponym er et ord som er konstruert etter et personnavn.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Eponym · Se mer »
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Europa · Se mer »
Føydalisme
Med føydalisme siktes det til et sett med gjensidige bånd mellom de forskjellige nivåer av adelen i europeisk middelalder.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Føydalisme · Se mer »
Filip II av Makedonia
Filip II av Makedonia (gresk: Φίλιππος, transkribert Filippos.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Filip II av Makedonia · Se mer »
Filip V av Makedonia
Filip V var konge av oldtidens Makedonia fra 221 til 179 f.Kr. Han tilhørte antigoniddynastiet.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Filip V av Makedonia · Se mer »
Fokis
Fokis (gresk: Φωκίδα, Fokída) er en av de regionale enhetene i Hellas.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Fokis · Se mer »
Fransk
Fransk (fr. français) er et romansk språk med bakgrunn i latin som snakkes som førstespråk i Frankrike, regionen Romandie i Sveits, regionene Vallonia og Brussel i Belgia, fyrstedømmet Monaco, provinsen Québec og området Acadia i Canada, delstaten Louisiana i USA, og i flere andre samfunn.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Fransk · Se mer »
Frygia
En griff, sfinks, og kentaurer, detaljer fra en frygisk bygning. Frygiske soldater, fra utgravningene i Gordion Frygia (gresk: Φρυγία; tyrkisk: Frigya) var et kongedømme i den vestlige delen av Anatolia (Lilleasia) i hva som i dag er Tyrkia, sentrert rundt elven Sakarya (gresk: Σαγγάριος; latin: Sangarius).
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Frygia · Se mer »
Galatia
Provinsen Galatia i 125 e.Kr. Galatia (gresk: Γαλατία) var i antikken et område i høylandet i sentrale Anatolia (dagens Tyrkia).
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Galatia · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Gresk · Se mer »
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Hellas · Se mer »
Hellas’ geografi
Satellittbilde av Hellas Hellas' geografi består hovedsakelig av fjell, og nær 80 prosent er fjell og Hellas er således det mest fjellrike i Europa.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Hellas’ geografi · Se mer »
Hellen
Hellen (gresk: Ἕλλην) var den mytologiske patriarken eller stamfaren for hellenerne (Ἕλληνες).
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Hellen · Se mer »
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Hellenisme · Se mer »
Hellenistisk sivilisasjon
Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Hellenistisk sivilisasjon · Se mer »
Herodot
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Herodot · Se mer »
Hoplitt
Hoplitter i kamp mot hverandre. En hoplitt var en infanterist som var det sentrale fokuset i antikkens greske hærer.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Hoplitt · Se mer »
Illyrere
Illyrere (gresk: Ἰλλυριοί; latin: Illyrii eller Illyri) var en gruppe av indoeuropeiske stammer som bosatte seg i den vestlige delen av Balkan i antikken og langs sørøstkysten av den italienske halvøya (Messapia).
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Illyrere · Se mer »
Illyria
Oversiktskart over illyriske stammer før romerske erobringer Illyria er et oldtidsnavn på landskapet i det nordvestlige Balkan, langs kysten fra Albania i sørøst til den slovenske grensen i nordvest.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Illyria · Se mer »
India
India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og India · Se mer »
Indus
Indus er en stor elv på det indiske subkontinent i Asia.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Indus · Se mer »
Infanteri
Infanteri er en våpenart bestående av soldater som hovedsakelig kjemper til fots.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Infanteri · Se mer »
Junianus Justinus
Junianus Justinus eller Marcus Junianus Justinus eller Justinus Frontinus var en romersk historiker i det 3. århundre.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Junianus Justinus · Se mer »
Kadmos
Kadmos (gammelgresk: Κάδμος) er en person fra gresk mytologi.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Kadmos · Se mer »
Karanos av Makedonia
Karanos (gresk: Κάρανος; født 808 f.kr. – død 778 f.Kr.) er en legendarisk figur og den første kongen av oldtidens kongeriket Makedonia i henhold til senere tradisjoner.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Karanos av Makedonia · Se mer »
Kassandros
Kassandros (gresk: Κάσσανδρος, Kassandros Antipatros; latin Kassander, født ca. 350 f.Kr., død 297 f.Kr.) var konge av Makedonia fra 305 til 297 f.Kr. Kassandros var den eldste sønn av Antipatros, og første gangen man hører om ham, var ved Aleksander den stores hoff i Babylon hvor han forsvarte sin far mot beskyldninger fra hans fiender.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Kassandros · Se mer »
Kavaleri
Fransk tungt kavaleri, såkalte kyrassérer iført brystpanser og blanke fjærhjelmer, i Paris august 1914 Kavaleri er en våpenart underlagt en armé.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Kavaleri · Se mer »
Keltiske språk
De keltiske språkenes utbredelse i Europa i dag Keltiske språk er en gruppe indoeuropeiske språk som ble talt av folkegruppen keltere.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Keltiske språk · Se mer »
Klassisk tid
Klassisk tid er perioden fra ca.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Klassisk tid · Se mer »
Konge
Konge (norrønt konungr, kongr, kungr) er vanligvis et mannlig, livsvarig statsoverhode i en monarkisk stat som benevnes et kongerike eller kongedømme.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Konge · Se mer »
Kongeriket Makedonia
Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Kongeriket Makedonia · Se mer »
Korint-ligaen
Korint-ligaen var en føderasjon av greske stater opprettet av Filip II av Makedonia i løpet av vinteren 338/337 f.Kr. som en anordning for hans bruk av greske militære styrker i hans krig mot Persia.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Korint-ligaen · Se mer »
Korn
Ulike korn Cerealier (latin etter Ceres, korngudinnen), fellesbetegnelse for kornartene eller kornprodukter.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Korn · Se mer »
Kronblomsterfluer
* Doros profuges Kronblomsterfluer (slekten Doros) er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae).
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Kronblomsterfluer · Se mer »
Livegenskap
Markarbeid utført av livegne, England ca 1310. Livegenskap (fra tysk: leibeigen, noe «som tilhører noen med kroppen») var et system der en leilending eller jordbruksarbeider var bundet til et gods eller til en jordherre med sin person, i et slaverilignende system i de føydale økonomiene som rådet i store deler av middelalderens Europa.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Livegenskap · Se mer »
Makedon
Kart over plasseringen av Makedonia. Makedon (gresk: Μακεδών) eller Makednos (gresk: Μακεδνός) var den eponymiske (den som gir navn til) mytologiske stamfaren til oldtidens makedonere i henhold til ulike antikke greske fragmentariske fortellinger.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Makedon · Se mer »
Makedonerkrigene
Makedonerkrigene var en serie med fire kriger mellom den romerske republikk, dets allierte, og Oldtidens Makedonia.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Makedonerkrigene · Se mer »
Makedonia (Hellas)
Makedonia (gresk: Μακεδονία eller Gresk Makedonia), er den største og nest mest folkerike regionen i Hellas.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Makedonia (Hellas) · Se mer »
Makedonia (romersk provins)
Provinsen Makedonia i Romerriket år 120 Den romerske provins Makedonia (latin: Provincia Macedoniae, gresk: Ἐπαρχία Μακεδονίας) ble offisielt etablert i 146 f.Kr. etter at den romerske general Quintus Caecilius Metellus etter å ha beseiret Andriskos, den siste konge av kongeriket Makedonia, i 148 f.Kr., og etter at fire klientrepublikker som ble etablert av Roma i regionen ble oppløst.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Makedonia (romersk provins) · Se mer »
Mellomengelsk
Mellomengelsk (Middle English) er et begrep som omfatter det engelske språk fra omkring begynnelsen av 1100-tallet til slutten av det 1400-tallet.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Mellomengelsk · Se mer »
Midas
Midas gjør av vanvare sin datter om til gull (Walter Crane, 1893) Midas sagnkonge av Frygia som var berømt for sin rikdom.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Midas · Se mer »
Mykensk kultur
Den mykenske kultur, den siste fasen i bronsealderen i Hellas, er den historiske settingen til eposene til Homer og mye annet i gresk mytologi.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Mykensk kultur · Se mer »
Mytologi
En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Mytologi · Se mer »
Nord-Makedonia
Nord-Makedonia, offisielt Republikken Nord-Makedonia, er en innlandsstat på Balkan i Sørøst-Europa.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Nord-Makedonia · Se mer »
Norsk
Norsk er et nordisk språk som, sammen med samisk, er et av Norges offisielle språk og morsmål til rundt 90 prosent av befolkningen i Norge.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Norsk · Se mer »
Numismatikk
Mynter fra Romerriket, attraktive for numismatikere Numismatikk er læren om mynter, pengesedler og medaljer, og fritidsinteressen myntsamling.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Numismatikk · Se mer »
Oldtiden
Monumenter fra Oldtidens Egypt: Khafrepyramiden (fjerde dynasti) og Sfinksen i Giza (c. 2500 f.Kr. eller kanskje tidligere) Oldtiden regnes som epoken i menneskets historie som omfatter tiden fra dannelsen av de første sivilisasjonene og frem til Vestromerrikets fall i år 476 e.Kr., uten at dette årstallet har noen økonomisk, sosial eller kulturell betydning.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Oldtiden · Se mer »
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Oldtidens Egypt · Se mer »
Olympias
Olympias (gresk: Ὀλυμπιάς; født ca. 375 – død 316 f.Kr.) var en gresk prinsesse fra Epirus, datter av kong Neoptolemos av Epirus, og hun ble den fjerde hustruen til kong Filip II av Makedonia, og mor til Aleksander den store. Hun var en inderlig tilhenger av Dionysos' orgiastisk slangekult. Plutark, en historiker fra 100-tallet e.Kr., hevdet at hun også hadde slanger i sengen sin, en myte som har preget hennes ettermæle.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Olympias · Se mer »
Olympiske leker
De olympiske ringer I antikkens olympiske leker var løpsøvelser den eneste idrettsgrenen utfor i 2010 De 21. olympiske vinterleker i 2010 De olympiske leker (gammelgresk οἱ Ὀλυμπιακοὶ Ἀγῶνες: hoi olympiakoi agōnes) er en multisportkonkurranse som arrangeres hvert fjerde år.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Olympiske leker · Se mer »
Olympos
Olympos (gresk: Όλυμπος, også kjent som Ólymbos, Olympen eller Olympus, på gresk kart Oros Olympos) (2917.727 moh.) er et fjell øst i Hellas og det høyeste i landet.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Olympos · Se mer »
Opis
Antikkens Østen Alexander den stores rute Opis (akkadisk: Upi eller Upija; Ὦπις) var en by i det gamle Babylonia ved bredden av Tigris, ikke langt fra dagens Bagdad.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Opis · Se mer »
Paionia
Paionia, stammer og omgivelser. Paionia (gresk Παιονία, latin Paeonia) var i antikken landet til paionerne, gresk Παίονες.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Paionia · Se mer »
Pangaionfjellene
De snødekkede Pangaionfjellene sett fra skogene i Kavala. Pangaionfjellene (gresk: Παγγαίο), homerisk navn Nysa, er en fjellkjede i Hellas, omtrent 40 km fra Kavala.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Pangaionfjellene · Se mer »
Pausanias (kongemorder)
thumb Pausanias var tjeneren/elskeren som myrdet Filip II av Makedonia i 336 f.Kr., muligens på oppfordring av Olympias og Aleksander den store.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Pausanias (kongemorder) · Se mer »
Pella
Pella (gresk: Πέλλα) er en antikk gresk by lokalisert i dagens prefekturet av samme navn i periferien Sentral-Makedonia.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Pella · Se mer »
Peloponnes
Peloponnes. Peloponnes (gresk: Πελοπόννησος Peloponnesos, «Pelops' øy») er en stor halvøy og en geografisk region i sørlige Hellas.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Peloponnes · Se mer »
Perdikkas I av Makedonia
Perdikkas I (gresk: Περδίκκας Α`) var konge av Makedonia fra rundt 700 til rundt 678 f.Kr.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Perdikkas I av Makedonia · Se mer »
Perdikkas III av Makedonia
Perdikkas III (gresk: Περδίκκας Γ) var konge av Makedonia fra 368 til 359 f.Kr.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Perdikkas III av Makedonia · Se mer »
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Perserriket · Se mer »
Perseus av Makedonia
Perseus var konge av Oldtidens Makedonia fra 179-168 f.Kr. Han var sønn av Filip V. Året før Filip døde, hadde Perseus sørget for at hans romervennlige bror ble drept.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Perseus av Makedonia · Se mer »
Pindos
Pindos (gresk: Πίνδος) er en fjellrekke som ligger nord i Hellas og sør i Albania.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Pindos · Se mer »
Polybios
Polybios (gresk: Πολύβιος, Polýbios; født ca. 200, død ca. 118 f.Kr.) var en gresk historiker fra Arkadia, sønn av lederen for det akhaiske forbund og kjent for sitt verk Historier i 40 bind (bokruller), der bare de fem første er bevart i sin helhet, men resten i såpass store utdrag at en tredjedel av hans verk anses bevart.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Polybios · Se mer »
Primogenitur
Primogenitur (fra franske primogeniture og direkte fra middelalderlatinske primogenitura, lånt fra senlatin primogenitus, «førstefødte») betyr «førstefødselsrett», og betegner et arve- eller suksesjonssystem som favoriserer eldste barn.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Primogenitur · Se mer »
Proskynesis
Antatt israelittisk konge (eller hans sendebud) underkaster seg den assyrisk kong Salmanassar III. Proskynesis (gresk προσκύνησις) viser til den tradisjonelle persiske handlingen med å bukke og bøye seg i underdanighet overfor en person av høyere sosial status.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Proskynesis · Se mer »
Ptolemeerdynastiet
Ptolemeisk dronning. Ptolemeerdynastiet (gresk: Πτολεμαῖοι, også kjent som lagidene (gresk:Λαγίδαι), etter Ptolemaios I Soters far Lagos) var en gresk kongelig slekt som regjerte over det ptolomeiske rike i Egypt gjennom den hellenistiske epoken.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Ptolemeerdynastiet · Se mer »
Pythiske leker
Utsyn over stadion som ble brukt under de pythiske leker De Pythiske leker var i antikkens Hellas festspill som ble holdt nær Delfi på fjellet Parnassos hvert fjerde år.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Pythiske leker · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Roma · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Romerriket · Se mer »
Romersk provins
Romerrikets provinser år 120 Romersk provins (latin provincia) var den største territorielle og administrative enhet i Romerriket utenfor Den italienske halvøy.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Romersk provins · Se mer »
Sagn
Hedalen stavkirke er blant de det er knyttet sagn til Sagn (av det norrøne verbet segja, «å fortelle noe», altså «sagn» som i «utsagn») er en kort, ofte enepisodisk, muntlig fortelling nært knyttet til folketroen.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Sagn · Se mer »
Selevkide-dynastiet
Selevkidedynastiet (fra gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk kongefamilie som hersket over Selevkideriket som ble grunnlagt av Selevkos I Nikator etter at Aleksander den stores veldige rike ble oppdelt etter hans død i 323 f.Kr..
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Selevkide-dynastiet · Se mer »
Slaget ved Granikos
Slaget ved Granikos i mai 334 f.Kr.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Slaget ved Granikos · Se mer »
Slaveri
Proklamasjon fra Victor Hughes om forbud mot slaveri på øya Guadeloupe i Vest-India, 1. november 1794. Slaveri eller trelldom er når et menneske innehar juridisk eiendomsrett til et annet menneske.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Slaveri · Se mer »
Sparta
Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Sparta · Se mer »
Svartehavet
Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Svartehavet · Se mer »
Theben (Hellas)
Plantegning av Theben. Theben (gammelgresk: Θῆβαι Thēbai, nygresk: Θήβα Thíva) er en by i Hellas som ligger nord for fjellkjeden Kithairon og som skiller Boiotia fra Attika, og ved den sørlige enden av den boiotiske sletten.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Theben (Hellas) · Se mer »
Thessalia
Thessalia (gresk Θεσσαλία) er en av tretten periferier (distrikter) i Hellas.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Thessalia · Se mer »
Titus Livius
Titus Livius (født ca. 59 f.Kr., død 17 e.Kr.) var en romersk historiker som allerede i sin samtid var blitt kjent for sitt monumentale verk om Romas historie, Ab Urbe Condita (Fra byens grunnleggelse), (tradisjonelt datert til 753 f.Kr.), som omhandler Romas historie fra grunnleggelsen og frem til Augustus' regjeringstid og Drusus’ død i 9 f.Kr.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Titus Livius · Se mer »
Trakia
Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Trakia · Se mer »
Tyrann
Tyranner (gresk τύραννος týrannos, et lånord fra lydisk) var aristokrater som gjorde seg til eneherskere i polisene i antikkens Hellas.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Tyrann · Se mer »
Vardar
Vardar (makedonsk: Вардар, gresk: Αξιός – Axios) er ei elv på Balkan.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Vardar · Se mer »
Vergina
Vergina (gammelgresk: Βεργίνα, Bergína; moderne gresk: Βεργίνα, Vergína) er en liten by nordlige Hellas, en del av kommunen Veria lokalisert i prefekturet Imathia i Sentral-Makedonia.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Vergina · Se mer »
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Ny!!: Oldtidens Makedonia og Zevs · Se mer »
