Raskere tilgang enn browser!
94 relasjoner: Adam Smith, Adel, Baruch de Spinoza, Borgerskap, Charles Montesquieu, Christian Thomasius, David Hume, Demokrati, Den politiske kannestøper, Denis Diderot, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Dualisme, Eksperiment, Encyclopédie, Enevelde, England, Ephraim Chambers, Erik Pontoppidan, Europa, Filosofi, Folketro, Fornuft, Frankrike, Gerhard Schøning, Giordano Bruno, Gottfried Leibniz, Gotthold Ephraim Lessing, Gud, Heimskringla, Historie, Hugo Grotius, Humanisme, Ideologi, Immanuel Kant, Isaac Newton, Jean le Rond d’Alembert, Jean-Jacques Rousseau, Jeremy Bentham, Johan Ernst Gunnerus, Johann Friedrich Struensee, Johannes Kepler, John Locke, Jorden, Københavns Universitet, Kristendom, Leksikon, Livlege, Ludvig Holberg, Mars (planet), Maskin, ..., Matthias Knutzen, Menneskerettigheter, Middelalderen, Moral, Naturrett, Naturvitenskap, Nederland, Nikolaus Kopernikus, Norge, Norgeshistorie.no, Oppdagelsestiden, Philosophiæ naturalis principia mathematica, Pierre Bayle, Radikal, Reformasjonen, Renessansen, Roma, Sapere aude, Skolastikk, Snorre Sturlason, Sokrates, Solsystemet, Spekulasjon (finans), Stat, Teologi, Toleranse, Topografi, Trykkefrihet, Tysk, Tyskland, Vitenskapelig metode, Voltaire, Ytringsfrihet, 1543, 1609, 1646, 1687, 1690, 1728, 1750, 1751, 1762, 1772, 18. århundre. Utvid indeks (44 mer) »
Adam Smith
Adam Smith (ukjent fødselsdato, døpt i Kirkcaldy utenfor Edinburgh, død 17. juli 1790) var en skotsk filosof som levde på 1700-tallet.
Ny!!: Opplysningstiden og Adam Smith · Se mer »
Adel
Adel er betegnelsen på en samfunnsklasse, en elite med nedarvet politisk og sosial forrang begrunnnet med avstamning eller militær tjenesteplikt.
Ny!!: Opplysningstiden og Adel · Se mer »
Baruch de Spinoza
Benedictus de Spinoza (1632–1677), kalt Baruch Spinoza i synagogeprotokollene og kjent som Bento de Spinoza eller Bento d'Espiñoza i samfunnet han vokste opp i, var en nederlandsk filosof.
Ny!!: Opplysningstiden og Baruch de Spinoza · Se mer »
Borgerskap
Karikatur på det pene borgerskap i København, omkring 1890 Borgerskap, også bourgeoisi eller bursjoasi, som begrep brukes som betegnelse på den velstående, eiendomsbesittende, men ikke-adelige mellomklassen og etter hvert overklassen i det kapitalistiske samfunnet.
Ny!!: Opplysningstiden og Borgerskap · Se mer »
Charles Montesquieu
Charles-Louis de Secondat Montesquieu, baron de la Brède et de Montesquieu, (født 18. januar 1689, død 10. februar 1755) var en fransk forfatter og politisk filosof.
Ny!!: Opplysningstiden og Charles Montesquieu · Se mer »
Christian Thomasius
Halle. Christian Thomasius (1655–1728) var en tysk jurist, filosof og høyskolelærer som regnes som en av foregangsmennene i den tidlige tyske opplysningstiden.
Ny!!: Opplysningstiden og Christian Thomasius · Se mer »
David Hume
David Hume (født i Edinburgh i Skottland, død 25. august 1776 samme sted) var en britisk filosof, økonom og historiker.
Ny!!: Opplysningstiden og David Hume · Se mer »
Demokrati
Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.
Ny!!: Opplysningstiden og Demokrati · Se mer »
Den politiske kannestøper
Henrik Koefoed og Mette Horn i Folketeatret i Københavns oppsetning av ''Den politiske kandestøber'' i 2015. Den politiske kannestøper, opprinnelig Den politiske Kandstøber, er en komedie av Ludvig Holberg, først fremført i 1722, som én av fem komedier fra Holbergs penn samme høst.
Ny!!: Opplysningstiden og Den politiske kannestøper · Se mer »
Denis Diderot
Denis Diderot (født 5. oktober 1713, død 31. juli 1784) var en fransk filosof, forfatter og redaktør av den første moderne encyklopedi.
Ny!!: Opplysningstiden og Denis Diderot · Se mer »
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
I 2016 flyttet DKNVS inn i Stiftsamtmannsboligen i Trondheim, oppført 1914–1915. Arkitekt: Olaf Nordhagen Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) er Norges eldste vitenskapelige institusjon.
Ny!!: Opplysningstiden og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab · Se mer »
Dualisme
Dualisme (latin dualis.
Ny!!: Opplysningstiden og Dualisme · Se mer »
Eksperiment
''Vitenskapsmennene'', illustrasjon av Rita Greer, 2007 Eksperiment (fra latin: experimentum, avledet av experiri, «prøve»; sammenlign med ekspert) er en vitenskapelig metode, en prøve og et tiltak for å utprøve en teori uten å vite om den kan bevises før eksperimentet er foretatt gjentatte ganger.
Ny!!: Opplysningstiden og Eksperiment · Se mer »
Encyclopédie
Tittelsiden til encyklopediens første bind. Encyclopédie, ou dictionnaire raisonné des sciences, des arts et des métiers (Encyclopedi, eller et systematisk leksikon om vitenskapene, kunstartene og håndverkene) var en tidlig encyklopedi, som ble utgitt mellom 1751 og 1772 i Frankrike.
Ny!!: Opplysningstiden og Encyclopédie · Se mer »
Enevelde
Fredrik III fikk innført en forfatning i Danmark-Norge som er uten sidestykke i å gi statsoverhodet ubegrenset makt Ludvig XIV av Frankrike ses ofte på som et symbol på eneveldig konge. Enevelde, eller det absolutte monarki, er en politisk doktrine der ubegrenset, sentralisert makt og absolutt suverenitet er gitt til en monark.
Ny!!: Opplysningstiden og Enevelde · Se mer »
England
England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.
Ny!!: Opplysningstiden og England · Se mer »
Ephraim Chambers
''Cyclopaedia'' av Ephraim Chambers Ephraim Chambers (født ca. 1680, død 15. mai 1740) var en britisk skribent og encyklopedist.
Ny!!: Opplysningstiden og Ephraim Chambers · Se mer »
Erik Pontoppidan
Erik Ludvigsen Pontoppidan den yngre (født i Aarhus, død 20. desember 1764 i København) var en dansk teolog, professor, biskop, entomolog, ornitolog og forfatter.
Ny!!: Opplysningstiden og Erik Pontoppidan · Se mer »
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
Ny!!: Opplysningstiden og Europa · Se mer »
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Ny!!: Opplysningstiden og Filosofi · Se mer »
Folketro
mytiske forestillinger som bryter med oppfatninger i religiøse samfunn eller etablert vitenskap.Alver, Brynjulf: folketro i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 10. desember 2021 fra https://snl.no/folketro Folketroen forteller for eksempel om lykkebringere som hestesko over døra og firkløvere. Folketro er magiske og mytiske forestillinger med opphav i folkelige tradisjoner og forklaringer og troen på fenomener og vesener som ikke har blitt godtatt av etablerte religiøse dogmer eller vitenskap.
Ny!!: Opplysningstiden og Folketro · Se mer »
Fornuft
William av Ockham, skilte mellom fornuft på den ene siden og tro på den andre siden, og var forbildet til figuren «William av Baskerville» i romanen ''Rosens navn'' av Umberto Eco. Fornuft (avledet fra lavtysk vornemen «oppfatte», «fornemme») er evnen til logisk tenkning, vett, de kognitive delene av et menneskes psyke som gir opphav til tanken.
Ny!!: Opplysningstiden og Fornuft · Se mer »
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Ny!!: Opplysningstiden og Frankrike · Se mer »
Gerhard Schøning
Gerhard Schøning (født 2. mai 1722, død 18. juli 1780) var en norsk historiker.
Ny!!: Opplysningstiden og Gerhard Schøning · Se mer »
Giordano Bruno
Giordano Bruno (født Filippo Bruno; januar 1548 i Nola i Italia, henrettet 17. februar 1600 i Roma) var en religiøs og naturfilosofisk tenker i renessansen som ble dømt og henrettet for vranglære.
Ny!!: Opplysningstiden og Giordano Bruno · Se mer »
Gottfried Leibniz
Gottfried Wilhelm von Leibniz (født i Leipzig i Sachsen, død 14. november 1716 i Hannover) var en tysk polyhistor.
Ny!!: Opplysningstiden og Gottfried Leibniz · Se mer »
Gotthold Ephraim Lessing
Gotthold Ephraim Lessing (født 22. januar 1729 i Kamenz i Markgrevskapet Oberlausitz (Sachsen), død 15. februar 1781 i Braunschweig) var den viktigste tyske dikter i opplysningstiden.
Ny!!: Opplysningstiden og Gotthold Ephraim Lessing · Se mer »
Gud
Michelangelo som en streng, eldre mann med skjegg. Detalj fra fresken ''Skapelsen av solen og månen'' (1512) i det Sixtinske kapell, Vatikanet. En gud eller guddom er en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende.
Ny!!: Opplysningstiden og Gud · Se mer »
Heimskringla
Heimskringla er de norske kongesagaene eller sagaene om de norske konger, en samling av kongesagaer skrevet på 1220-tallet, av den islandske dikteren og høvdingen Snorre Sturlason (1179–1241).
Ny!!: Opplysningstiden og Heimskringla · Se mer »
Historie
''Historia'' («Historiens allegori»).Maleri av Nikolaos Gysis (1892). Historie er studiet av fortiden, hovedsakelig den menneskelige historien som er basert på skriftlige kilder, men tiden fra før skriftlige kilder eksisterer som kalles for forhistorie omfattes også av historiefaget med de begrensninger det omfatter.
Ny!!: Opplysningstiden og Historie · Se mer »
Hugo Grotius
Hugo Grotius (eller Hugo de Groot, av samtidige av og til kalt Huigh de Groot; født 10. april 1583 i Delft, død 28. august 1645 i Rostock) var en humanistisk utdannet nederlandsk jurist som med verket De iure belli ac pacis (Om krigens og fredens rett) fra 1625 systematisk og omfattende videreutviklet tanken om at det finnes rettsnormer basert på naturrett som er forpliktende for både individer og nasjoner til alle tider.
Ny!!: Opplysningstiden og Hugo Grotius · Se mer »
Humanisme
Illustrasjon fra den engelske humanisten Thomas Mores verk ''Utopia'', en skildring av idealsamfunnet tuftet på humanistiske idealer. Humanisme er en bred og vanskelig avgrensbar betegnelse som spenner over en rekke og ofte innbyrdes motstridende tankesystemer.
Ny!!: Opplysningstiden og Humanisme · Se mer »
Ideologi
Den franske filosofen Destutt de Tracy skapte begrepet ideologi Ideologi kan forstås som et tankesett tuftet på politiske, filosofiske eller religiøse idéer om hvordan verden og samfunnet bør forstås og innrettes.
Ny!!: Opplysningstiden og Ideologi · Se mer »
Immanuel Kant
Immanuel Kant (født 22. april 1724 i Königsberg i Preussen, død sammesteds 12. februar 1804) var en tysk filosof, og regnes som en sentral tenker innen moderne filosofi.
Ny!!: Opplysningstiden og Immanuel Kant · Se mer »
Isaac Newton
Isaac Newton (født, død) var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof.
Ny!!: Opplysningstiden og Isaac Newton · Se mer »
Jean le Rond d’Alembert
Jean-Baptiste le Rond d'Alembert (født 16. november 1717 i Paris, død 29. oktober 1783 samme sted) var en fransk matematiker, fysiker og filosof.
Ny!!: Opplysningstiden og Jean le Rond d’Alembert · Se mer »
Jean-Jacques Rousseau
Jean-Jacques Rousseau (født 28. juni 1712 i Genève i Sveits, død 2. juli 1778 i Paris i Frankrike) var en sveitsisk filosof, forfatter og musiker fra opplysningstiden som bosatte seg i Frankrike.
Ny!!: Opplysningstiden og Jean-Jacques Rousseau · Se mer »
Jeremy Bentham
Jeremy Bentham (født 15. februar 1748 i London, død 6. juni 1832 i London) var en britisk filosof.
Ny!!: Opplysningstiden og Jeremy Bentham · Se mer »
Johan Ernst Gunnerus
Johan Ernst Gunnerus, også skrevet Johann Ernst Gunnerus, (født 26. februar 1718 i Christiania, død 25. september 1773 i Kristiansund) var en norsk polyhistor.
Ny!!: Opplysningstiden og Johan Ernst Gunnerus · Se mer »
Johann Friedrich Struensee
Johann Friedrich Struensee (født 5. august 1737 i Halle i Tyskland, død 28. april 1772) var lege og politiker.
Ny!!: Opplysningstiden og Johann Friedrich Struensee · Se mer »
Johannes Kepler
Johannes Kepler (født 27. desember 1571 i den frie riksstad Weil der Stadt nær Stuttgart, død 15. november 1630 i Regensburg) var en tysk matematiker, astronom og astrolog.
Ny!!: Opplysningstiden og Johannes Kepler · Se mer »
John Locke
John Locke (født 29. august 1632 i Wrington ved Bristol i England, død 28. oktober 1704 i Oates i Essex) var en engelsk filosof og lege.
Ny!!: Opplysningstiden og John Locke · Se mer »
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Ny!!: Opplysningstiden og Jorden · Se mer »
Københavns Universitet
Københavns Universitet (latin Universitas Hafniensis) er det eldste universitetet i Danmark og et av de eldre universiteter i Nord-Europa overhodet.
Ny!!: Opplysningstiden og Københavns Universitet · Se mer »
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Ny!!: Opplysningstiden og Kristendom · Se mer »
Leksikon
Brockhaus Konversations-Lexikon, 1902 Leksikon (fra gresk λεξικόν, ‘ordsamling’), flertall leksikon el.
Ny!!: Opplysningstiden og Leksikon · Se mer »
Livlege
En livlege er en personlig lege for en høytstående person, for eksempel en konge, president, pave eller politiker.
Ny!!: Opplysningstiden og Livlege · Se mer »
Ludvig Holberg
Ludvig Holberg (født i Bergen,Fødselsdatoen er oppgitt i skiftet etter moren, datert april 1701, se: J. Nordahl-Olsen, Ludvig Holberg i Bergen, J. Griegs Forlag, Bergen 1905. I skiftet oppgis også fødselsdatoene til søsknene, og en sammenligning med kjente dåpsdatoer for to av søstrene viser at de oppgitte datoene er i henhold til den julianske kalender. Ifølge en forordning fra 1646 skulle barn født i byene døpes innen fire dager etter fødselen. død 28. januar 1754 i København) var en norsk/dansk forfatter og historiker som levde det meste av sitt voksne liv i Danmark.
Ny!!: Opplysningstiden og Ludvig Holberg · Se mer »
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Ny!!: Opplysningstiden og Mars (planet) · Se mer »
Maskin
Michael Reeve En maskin er en teknisk innretning laget av mennesker som kan overføre eller omforme energi slik at de kan utføre eller hjelpe til med en oppgave.
Ny!!: Opplysningstiden og Maskin · Se mer »
Matthias Knutzen
Matthias Knutzen (født 1646 i Oldenswort i hertugdlmmet Slesvig, død etter 1676) var en holstensk-dansk religionskritiker som var preget av en bibelkritisk lære og en radikal rasjonalisme.
Ny!!: Opplysningstiden og Matthias Knutzen · Se mer »
Menneskerettigheter
''Erklæring om rettigheter for menneske og borgere'' godkjent av Frankrikes nasjonalforsamling, 26. august 1789. Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter som tilkommer ethvert menneske, uansett etnisitet, rase, kjønn, legning, livssyn eller alder, og regulerer først og fremst forholdet mellom staten og individet.
Ny!!: Opplysningstiden og Menneskerettigheter · Se mer »
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Ny!!: Opplysningstiden og Middelalderen · Se mer »
Moral
Åha en moral innebærer at de normer, verdier og holdninger man praktiserer er akseptert og innehar en objektiv gyldighet (det at noe er gjeldende eller gangbart).
Ny!!: Opplysningstiden og Moral · Se mer »
Naturrett
Delacroix. Naturrett (latin: lex naturalis eller jus naturale) er en teori om at det finnes rettsprinsipper som er av en slik grunnleggende eller naturgitt karakter at de er universelt gjeldende, til forskjell fra positiv rett og moralsk nihilisme.
Ny!!: Opplysningstiden og Naturrett · Se mer »
Naturvitenskap
Naturvitenskapene er empiriske vitenskaper som søker å forklare hendelser og lovmessige sammenhenger (naturlover) i den levende og ikke-levende naturen.
Ny!!: Opplysningstiden og Naturvitenskap · Se mer »
Nederland
Nederland er et land i Vest-Europa, i tillegg til tre øyer i Karibia som ofte blir beskrevet som Karibisk Nederland.
Ny!!: Opplysningstiden og Nederland · Se mer »
Nikolaus Kopernikus
Portrett av Nikolaus Kopernikus. Nikolaus Kopernikus (født 19. februar 1473 i Toruń i provinsen Det kongelige Preussen i Kongedømmet Polen, død 24. mai 1543 i Frauenburg i fyrstedømmet Ermland i Det kongelige Preussen, Kongedømmet Polen) var en polsk astronom.
Ny!!: Opplysningstiden og Nikolaus Kopernikus · Se mer »
Norge
Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.
Ny!!: Opplysningstiden og Norge · Se mer »
Norgeshistorie.no
Norgeshistorie.no er et nettsted opprettet av Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) ved Universitetet i Oslo.
Ny!!: Opplysningstiden og Norgeshistorie.no · Se mer »
Oppdagelsestiden
Cabral to Brazil. Tordesillastraktatens skillelinje mellom Spania og Portugal er inntegnet. Biblioteca Estense, Modena, Italia Oppdagelsestiden var den tid da flere lange sjøreiser endret europeernes geografiske og øvrige verdensbilde.
Ny!!: Opplysningstiden og Oppdagelsestiden · Se mer »
Philosophiæ naturalis principia mathematica
Newtons vugge på et eksemplar av hans ''Philosophiae naturalis principia mathematica''. Philosophiae naturalis principia mathematica (latin: «matematiske prinsipper for naturlig filosofi», ofte forkortet til Principia eller Principia Mathematica) er et verk i tre bind av Isaac Newton som ble utgitt 5. juli 1687.
Ny!!: Opplysningstiden og Philosophiæ naturalis principia mathematica · Se mer »
Pierre Bayle
Pierre Bayle (født 18. november 1647, død 28. desember 1706) var en fransk filosof og forfatter.
Ny!!: Opplysningstiden og Pierre Bayle · Se mer »
Radikal
Radikal kan bety.
Ny!!: Opplysningstiden og Radikal · Se mer »
Reformasjonen
Den tyske teologen Martin Luther (1483–1546) utløste reformasjonen i 1517. karikerer Pavekirkens uhyrligheter. Reformasjonen var en religiøs omveltning fra katolisisme til protestantisme i deler av Europa på 1500-tallet, utløst av Martin Luther, som utferdiget 95 teser mot sider av avlatshandelen lørdag 31. oktober 1517.
Ny!!: Opplysningstiden og Reformasjonen · Se mer »
Renessansen
Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Santa Maria Novella i Firenze, Eksempel på renessansearkitektur ''Damen med røyskatten'' (1490-91) er malt av Leonardo da Vinci og henger i Czartoryski Museum i Kraków. Det er egentlig et portrett av Cecilia Gallerani. Renessansen (fra fransk Renaissance, «gjenfødelse») er et begrep som brukes om en periode, men også en åndelig strømning og retning i kunsten og arkitekturen i Vest-Europa som oppsto i Italia på 1350-tallet med diktsamlingen Canzoniere av Francesco Petrarca.
Ny!!: Opplysningstiden og Renessansen · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Opplysningstiden og Roma · Se mer »
Sapere aude
Sapere aude er et latinsk uttrykk som betyr «våg å vite!», det vil si «ha mot til å bruke din egen forstand uten andres veiledning!».
Ny!!: Opplysningstiden og Sapere aude · Se mer »
Skolastikk
Skolastikken (av latin scholasticus.
Ny!!: Opplysningstiden og Skolastikk · Se mer »
Snorre Sturlason
''Den yngre Edda'', også kalt ''Snorre-Edda'', gjengitt i et islandsk håndskrift fra 1666. Tittelsida viser Odin, Hugin og Munin, Heimdall, Sleipner og andre skikkelser fra norrøn mytologi. Snorre Sturlason eller Sturluson (norrønt: Snorri Sturluson; født 1178/79, død 23. september 1241) var en islandsk høvding, forfatter og skald.
Ny!!: Opplysningstiden og Snorre Sturlason · Se mer »
Sokrates
Sokrates (gresk: Σωκράτης, Sōκrátēs, født omkring 470 f.Kr., død 399 f.Kr.) var en filosof fra antikkens Hellas som la fundamentet for vestens filosofi og er blant dens mest innflytelsesrike representanter.
Ny!!: Opplysningstiden og Sokrates · Se mer »
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Ny!!: Opplysningstiden og Solsystemet · Se mer »
Spekulasjon (finans)
Spekulasjon omfatter i finans alt med kjøp, salg og blankosalg av aksjer, obligasjoner, råvarer, valuta, samlerobjekter, eiendom, derivater eller andre verdifulle finansielle instrumenter for å profittere fra svingninger i prisen.
Ny!!: Opplysningstiden og Spekulasjon (finans) · Se mer »
Stat
En stat er en politisk enhet med styrende institusjoner og med suverenitet over et bestemt landområde.
Ny!!: Opplysningstiden og Stat · Se mer »
Teologi
Teologi var fram til 1700-tallet stort sett beskrevet som læren om Gud.
Ny!!: Opplysningstiden og Teologi · Se mer »
Toleranse
Skulpturen ''Für Toleranz'' («for toleransen») i Gera, Tyskland (av Volkmar Kühn) Toleranse er å godkjenne, tillate eller akseptere en handling, idé, objekt eller person som man misliker eller er uenig med.
Ny!!: Opplysningstiden og Toleranse · Se mer »
Topografi
Et topografisk kart med ekvidistanse Topografi er beskrivelse av terrengforhold, som høyde, vegetasjon, hav, innsjøer, elver, bebyggelse, veier med mer.
Ny!!: Opplysningstiden og Topografi · Se mer »
Trykkefrihet
Trykkefrihet i verden 2023 ifølge Reportere uten grenser. Rød og oransje farger viser land med streng pressesensur, mens land merket med grønt og blått har større ytringsfrihet for aviser, bøker og magasiner. Trykkefrihet er en del av ytringsfriheten og innebærer rett til å trykke og spre informasjon og oppfatninger fritt.
Ny!!: Opplysningstiden og Trykkefrihet · Se mer »
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Ny!!: Opplysningstiden og Tysk · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Opplysningstiden og Tyskland · Se mer »
Vitenskapelig metode
Enkel figur av stegene i hypotetisk deduktiv metode. Vitenskapelig metode er en samling teknikker for å undersøke fenomener, finne ny kunnskap eller å samordne og integrere gammel kunnskap.
Ny!!: Opplysningstiden og Vitenskapelig metode · Se mer »
Voltaire
Voltaire, døpt François-Marie Arouet, (født 21. november 1694, død 30. mai 1778) var en fransk historiker og forfatter av essay og filosofiske avhandlinger i opplysningstiden, kjent for sin skarpe intelligens og for å være en tidlig og modig talsmann for menneskerettigheter, inkludert religionsfrihet og frihandel.
Ny!!: Opplysningstiden og Voltaire · Se mer »
Ytringsfrihet
Grunnlovens §100 har siden 1814 vært det rettslige grunnlaget for ytringsfriheten i Norge. Her en faksimile av trykt utgave fra 1814 med opprinnelig dansk språk og fraktur. Ytringsfrihet omhandler retten til å ytre seg og til å gi eller motta opplysninger (informasjonsfrihet), uansett hva slags medium man benytter, og uten innblanding fra myndighetene.
Ny!!: Opplysningstiden og Ytringsfrihet · Se mer »
1543
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Opplysningstiden og 1543 · Se mer »
1609
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Opplysningstiden og 1609 · Se mer »
1646
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Opplysningstiden og 1646 · Se mer »
1687
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Opplysningstiden og 1687 · Se mer »
1690
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Opplysningstiden og 1690 · Se mer »
1728
1728 (MDCCXXVIII) i den gregorianske kalender var et var et skuddår som begynte på en torsdag.
Ny!!: Opplysningstiden og 1728 · Se mer »
1750
1750 (MDCCL) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Opplysningstiden og 1750 · Se mer »
1751
1751 (MDCCLI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Opplysningstiden og 1751 · Se mer »
1762
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Opplysningstiden og 1762 · Se mer »
1772
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Opplysningstiden og 1772 · Se mer »
18. århundre
Kolonimaktenes områder 1754 Det 18.
Ny!!: Opplysningstiden og 18. århundre · Se mer »
Omdirigeringer her:
Opplysningstid, Opplysningstida.
