Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Kvantemekanikk og Optikk
Kvantemekanikk og Optikk har 33 ting til felles (i Unionpedia): Albert Einstein, Bølge, Bølge–partikkel-dualitet, Bølgelengde, Compton-spredning, Den spesielle relativitetsteorien, Diffraksjon, Dobbeltspalteeksperiment, Elektromagnetisk stråling, Elektron, Ellipse, Felt (fysikk), Fotoelektrisk effekt, Fotomultiplikator, Foton, Fysikk, Helmholtz-ligningen, Interferens, Kjemi, Kvant, Kvanteelektrodynamikk, Kvantefeltteori, Lysets hastighet, Materie, Matrise, Max Planck, Maxwells likninger, Niels Bohr, Paul Dirac, Spredning, ..., Statistisk fysikk, Ultrafiolett stråling, Varmestråling. Utvid indeks (3 mer) »
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Albert Einstein og Kvantemekanikk · Albert Einstein og Optikk ·
Bølge
Utslaget i en harmonisk bølge ved et gitt tidspunkt vaierer som en sinuskurve med avstanden. En bølge er en forstyrrelse eller utslag som sprer seg gjennom rommet med konstant hastighet og dermed overfører energi.
Bølge og Kvantemekanikk · Bølge og Optikk ·
Bølge–partikkel-dualitet
I fysikk og kjemi er bølge–partikkel-dualiteten et begrep i kvantemekanikken som betegner at alle objekter i universet har egenskaper som en assosierer med både bølger og med partikler.
Bølge–partikkel-dualitet og Kvantemekanikk · Bølge–partikkel-dualitet og Optikk ·
Bølgelengde
Bølgelengden i en sinuskurve tilsvarer avstanden mellom to bølgetopper. Bølgelengde er avstanden mellom to bølger i en gitt periode.
Bølgelengde og Kvantemekanikk · Bølgelengde og Optikk ·
Compton-spredning
De ytterste elektronene i et atom er løst bundet og vil gi opphav til Compton-spredning av et innkommende foton. Compton-spredning er innen fysikken en prosess hvor røntgenstråling eller gammastråling blir spredt av et fritt elektron.
Compton-spredning og Kvantemekanikk · Compton-spredning og Optikk ·
Den spesielle relativitetsteorien
Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.
Den spesielle relativitetsteorien og Kvantemekanikk · Den spesielle relativitetsteorien og Optikk ·
Diffraksjon
optisk diffraksjon. Når bølger (av f.eks. lyd eller lys) sendes igjennom snevre åpninger godt og vel på størrelse med bølgenes lengde, spres de i bestemte mønstre: Dette fenomen kalles for diffraksjon.
Diffraksjon og Kvantemekanikk · Diffraksjon og Optikk ·
Dobbeltspalteeksperiment
I moderne fysikk er dobbeltspalteeksperimentet en demonstrasjon at lys og materie kan vise egenskaper av både klassisk definerte bølger og partikler; Dessuten viser det den grunnleggende probabilistiske karakteren av kvantemekaniske fenomener.
Dobbeltspalteeksperiment og Kvantemekanikk · Dobbeltspalteeksperiment og Optikk ·
Elektromagnetisk stråling
type.
Elektromagnetisk stråling og Kvantemekanikk · Elektromagnetisk stråling og Optikk ·
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Elektron og Kvantemekanikk · Elektron og Optikk ·
Ellipse
thumb En ellipse er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.
Ellipse og Kvantemekanikk · Ellipse og Optikk ·
Felt (fysikk)
hesteskomagnet legger seg i en formasjoner som følger det magnetiske feltet. Spesielt ved magnetens nord- og sørpol er feltet sterkere enn andre steder, noe som gir mest jernfilspon her. I fysikken er et felt en kvantitet som beskrives med en tallverdi eller tensor som har en verdi for hvert punkt i tid og rom.
Felt (fysikk) og Kvantemekanikk · Felt (fysikk) og Optikk ·
Fotoelektrisk effekt
Ved den fotoelektriske effekt kan innkommende, elektromagnetisk stråling slå ut elektroner fra et metallisk materiale. Fotoelektrisk effekt består av at elektroner blir frigjort fra en metallisk overflate når den belyses eller utsettes for annen elektromagnetisk stråling.
Fotoelektrisk effekt og Kvantemekanikk · Fotoelektrisk effekt og Optikk ·
Fotomultiplikator
Oppbygging av et fotomultiplikator-rør som er koplet til en scintillator Fotomultiplikator med scintillator på inngangen Dynoder inni et fotomultiplikator-rør En fotomultiplikator er et svært lysfølsomt lufttomt elektronrør som brukes til registrering av svake lyssignaler.
Fotomultiplikator og Kvantemekanikk · Fotomultiplikator og Optikk ·
Foton
Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.
Foton og Kvantemekanikk · Foton og Optikk ·
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Fysikk og Kvantemekanikk · Fysikk og Optikk ·
Helmholtz-ligningen
planet med to punktkilder. Helmholtz-ligningen er en partiell differensialligning som har en sentral rolle i matematikk og fysikk.
Helmholtz-ligningen og Kvantemekanikk · Helmholtz-ligningen og Optikk ·
Interferens
Farvespillet i en CD skyldes interferens av vanlig lys som spredes fra rillene i platen. Interferens oppstår når to eller flere bølger opptrer i et punkt og lager en ny bølge som i allminnelighet vil ha nye egenskaper som forandret frekvens eller amplitude.
Interferens og Kvantemekanikk · Interferens og Optikk ·
Kjemi
strukturene de kan danne. Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner.
Kjemi og Kvantemekanikk · Kjemi og Optikk ·
Kvant
I fysikken er et kvant (fra latin av quantus) den minste enheten av energi som finnes.
Kvant og Kvantemekanikk · Kvant og Optikk ·
Kvanteelektrodynamikk
Kvantelektrodynamikk, QED er en teori innen fysikken som er basert på kvantefysikk og elektrodynamikk.
Kvanteelektrodynamikk og Kvantemekanikk · Kvanteelektrodynamikk og Optikk ·
Kvantefeltteori
Kvantefeltteori (engelsk QFT, Quantum field theory) er en fysisk teori som anvender kvantemekanikk på felter.
Kvantefeltteori og Kvantemekanikk · Kvantefeltteori og Optikk ·
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Kvantemekanikk og Lysets hastighet · Lysets hastighet og Optikk ·
Materie
Standardmodellens elementærpartikler Materie defineres som de aller minste og mest fundamentale enhetene som utforskes innen fysikken.
Kvantemekanikk og Materie · Materie og Optikk ·
Matrise
''(n'' × ''m)''-matrise med elementer a_ij En matrise i matematikk er et rektangulært sett av elementer, ordnet i rekker og kolonner.
Kvantemekanikk og Matrise · Matrise og Optikk ·
Max Planck
Max Karl Ernst Ludwig Planck (født 23. april 1858 i Kiel i hertugdømmet Holstein, død 4. oktober 1947 i Göttingen) var en tysk fysiker.
Kvantemekanikk og Max Planck · Max Planck og Optikk ·
Maxwells likninger
Maxwells likninger beskriver hvordan det elektromagnetiske feltet oppfører seg i tid og rom.
Kvantemekanikk og Maxwells likninger · Maxwells likninger og Optikk ·
Niels Bohr
Niels Henrik David Bohr (født 7. oktober 1885, død 18. november 1962) var en dansk fysiker som har bidratt avgjørende til forståelsen av atomfysikken, utviklingen av kvantemekanikken og kjernefysikken.
Kvantemekanikk og Niels Bohr · Niels Bohr og Optikk ·
Paul Dirac
Paul Adrien Maurice Dirac (1902–1984) var en britisk fysiker.
Kvantemekanikk og Paul Dirac · Optikk og Paul Dirac ·
Spredning
Sannsynligheten for å spredes er proporsjonal med tettheten av partikler i sprederen og deres spredningstverrsnitt.. Spredning er en fysisk prosess der partikler eller lys forandrer bevegelsesretning på grunn av en eller annen hindring.
Kvantemekanikk og Spredning · Optikk og Spredning ·
Statistisk fysikk
Statistisk fysikk (statistisk mekanikk) er den grenen av fysikken som ved hjelp av statistiske modeller beskriver systemer med et stort antall partikler.
Kvantemekanikk og Statistisk fysikk · Optikk og Statistisk fysikk ·
Ultrafiolett stråling
Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).
Kvantemekanikk og Ultrafiolett stråling · Optikk og Ultrafiolett stråling ·
Varmestråling
Varmt metall hos en smed. Den gul-oransje fargen er den synlige delen av varmestrålingen som blir stråling ut frå metallet på grunn av høy temperatur. Alt annet på bildet lyser med varmestråling også, men mye svakere og ved lengre bølgelengder enn det menneskeøyet kan se. Et infrarødt kamera vil kunne se dette. Varmestråling er elektromagnetisk stråling som er i termisk likevekt med omgivelsene ved en gitt temperatur.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Kvantemekanikk og Optikk
- Det de har til felles Kvantemekanikk og Optikk
- Likheter mellom Kvantemekanikk og Optikk
Sammenligning mellom Kvantemekanikk og Optikk
Kvantemekanikk har 163 relasjoner, mens Optikk har 267. Som de har til felles 33, er den Jaccard indeksen 7.67% = 33 / (163 + 267).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Kvantemekanikk og Optikk. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
