Innholdsfortegnelse
267 relasjoner: Abbetall, Aberrasjon (optikk), Absorpsjonsspekter, Abu Sad al-Ala ibn Sahl, Adaptiv optikk, Aftenrøde, Akkommodasjon (øyet), Akronym, Akustikk, Al-Haitham, Al-Kindi, Albert Einstein, Antikken, Antikkens greske filosofi, Antikkens Hellas, Apertur, Aristoteles, Assyria, Astigmatisme, Astronomi, Atmosfære, Augustin Fresnel, Averroës, Avicenna, Ångstrøm, Bølge, Bølge–partikkel-dualitet, Bølgefase, Bølgelengde, Belysning, Bildesensor, Bisol, Brennvidde, Brewsters vinkel, Brigham Young University, Briller, Brytningsindeks, Camera obscura, CCD, CD, Christiaan Huygens, Compton-spredning, Datasimulering, Demokrit, Den blinde flekk, Den muslimske verden, Den spesielle relativitetsteorien, Dielektrisk materiale, Diffraksjon, Diffus refleksjon, ... Utvid indeks (217 mer) »
- Elektromagnetisk stråling
Abbetall
Abbetall (også kjent som V-tall eller konstringens) av et gjennomsiktig materiale, er et mål på materialets optiske dispersjon.
Aberrasjon (optikk)
En sfærisk linse med kort brennvidde klarer ikke å fokusere alle innkommende lysstråler til samme punkt. Aberrasjon er betegnelsen på avbildningsfeil i linser og speil.
Se Optikk og Aberrasjon (optikk)
Absorpsjonsspekter
Et absorpsjonsspekter dannes når lys absorberes av stoffet som lyset går igjennom eller reflekteres fra.
Se Optikk og Absorpsjonsspekter
Abu Sad al-Ala ibn Sahl
Abu Sad al-Ala ibn Sahl, kort Ibn Sahl (arabisk: ابن سهل، أبو سعد العلاء, Ibn Sahl, Abū Saʿd al-ʿAlāʾ; født ca 940; død ca 1000), var en persisk matematiker og fysiker som virket i Bagdad i den islamske gullalderen under abbasidekalifatet.
Se Optikk og Abu Sad al-Ala ibn Sahl
Adaptiv optikk
Illustrasjon av et (forenklet) adaptivt optikksystem i bruk Adaptiv optikk (AO) er en teknologi som brukes for å forbedre ytelsen til optiske systemer ved å redusere effekten av forvrengninger av bølgefronten.
Aftenrøde
Aftenrøde er den røde fargen himmelen og skyene kan få når solen er i ferd med å gå ned om kvelden, eller akkurat har gått ned bak horisonten.
Akkommodasjon (øyet)
Lys fra et enkelt fjernt og et nært lyspunkt bringes i fokus på retina ved å endre formen på øyets linse. Akkommodere fra latin accommodare, av ad + commodare «å gjøre passende», av commodus «bekvem».
Se Optikk og Akkommodasjon (øyet)
Akronym
Et akronym (fra gresk ἄκρος, akros, «øverst», «ytterst» og ονομα, onoma, «navn») er et initialord (forkortelse) som blir lest og uttalt som et vanlig ord, altså ikke bokstav for bokstav.
Akustikk
Akustikk er en klassisk disiplin innen fysikken som opprinnelige befattet seg med hørbar lyd (gr.: akuein ακουειν.
Al-Haitham
Abu-Ali al-Hasan ibn al-Haitham (latin: Alhazen, født 1. juli 965 i Basra, død 3. mars 1040 i Kairo) var en arabisk astronom, fysiker og matematiker.
Al-Kindi
(يعقوب بن اسحاق الكندي, latin: Alkindus) (født 801 i Kufa i Irak, død 873 i Bagdad) var en arabisk muslim, matematiker, lege og musiker, kjent som «arabernes filosof».
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Antikkens greske filosofi
Filosofien, veggmaleri av Robert Lewis Reid, Library of Congress, USA Antikkens greske filosofi oppsto på 500-tallet f.Kr.
Se Optikk og Antikkens greske filosofi
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Apertur
Apertur (fra latin: apertura, "åpning") er et uttrykk som anvendes innen flere ulike emner som optikk og fotografi.
Aristoteles
Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.
Assyria
En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.
Astigmatisme
Astigmatisme eller skjeve hornhinner er en optisk feil i øyet som gir et uskarpt, slørete syn.
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Augustin Fresnel
Augustin-Jean Fresnel (født 10. mai 1788, død 14. juli 1827) var en fransk fysiker som bidro betydelig innen optikk.
Averroës
Averroës (Utsnitt av et maleri av Andrea Bonaiuto; 14. århundre) Averroës (arabisk: ابوالوليد محمد بن احمد بن محمد بن رشد, Abū l-Walīd Muhammad ibn Ahmad ibn Muhammad ibn Rushd; også Averroes eller Averrhoës eller ganske enkelt Ibn Rushd; født 1126 i Córdoba, død 11.
Avicenna
Avicenna framstilt i et håndskrift fra 1271. Avicenna (latin) (persisk: Abu Ali Husain ebn Abdallah Ebn-e Sina eller Ibn Sina, født ca 980 i Afshāna ved Bukhara, død juni 1037 i Hamadan) var en persisk astronom, filosof og poet.
Ångstrøm
En ångstrøm er en enhet for måling av avstand lik 10−10 meter eller 0,1 nanometer.
Bølge
Utslaget i en harmonisk bølge ved et gitt tidspunkt vaierer som en sinuskurve med avstanden. En bølge er en forstyrrelse eller utslag som sprer seg gjennom rommet med konstant hastighet og dermed overfører energi.
Bølge–partikkel-dualitet
I fysikk og kjemi er bølge–partikkel-dualiteten et begrep i kvantemekanikken som betegner at alle objekter i universet har egenskaper som en assosierer med både bølger og med partikler.
Se Optikk og Bølge–partikkel-dualitet
Bølgefase
Bølgefase Bølgefase er i fysikk og elektronikk den periodiske forskyvningen av en harmonisk svingning eller en bølge, i forhold til en referanse.
Bølgelengde
Bølgelengden i en sinuskurve tilsvarer avstanden mellom to bølgetopper. Bølgelengde er avstanden mellom to bølger i en gitt periode.
Belysning
Belyste trær under kirsebærblomstringen i Japan. Paris-Est. Konserthall hvor laser er brukt som dekorasjon, samt røykmaskin for å gjøre strålene synlige. Belysning er bevisst bruk av lys for å oppnå praktiske eller estetiske virkninger.
Bildesensor
Eksempel på bildesensor En bildesensor er en innretning som omdanner lys til elektriske signaler.
Bisol
Peter Kaino Jensen Bisol på begge sider av solen. En bisol (latin, fra gresk, parhelion) eller solhund er et nokså vanlig atmosfærisk optisk fenomen, som opptrer når sollys reflekteres fra og brytes av små iskrystaller i cirrus- eller cirrostratus-skyer.
Brennvidde
Brennpunktet, '''F''', og brennvidden, f, for en positiv (konveks) linse, en negativ (konkav) linse, et konkavt speil og et konveks speil. Brennvidde (også kalt fokallengde) for et optisk system beskriver hvor sterkt det samler eller sprer lys.
Brewsters vinkel
For Brewsters innfallsvinkel ''θB'' er det reflekterte lyset 100% polarisert og danner 90° med den brutte lysstrålen. Brewsters vinkel er den spesielle verdien av innfallsvinkelen ved refleksjon av lys der det reflekterte lyset er maksimalt polarisert.
Brigham Young University
Brigham Young University Brigham Young University er et universitet i Provo i delstaten Utah i USA.
Se Optikk og Brigham Young University
Briller
Briller Progressivt glass Kopi av en brilletype som ble benyttet i Europa i middelalderen Et par solbriller fra 2000-tallet Briller er en optisk innretning med (to) glass som vanligvis er satt inn i en ramme, kalt en brilleinnfatning, som bæres på nesen og har armer/-stenger som hektes over/bak ørene.
Brytningsindeks
Brytningsindeks og forskjellen mellom to materialer Brytningsindeks er et mål på et materials evne til å lede lys.
Camera obscura
Camera obscura-kasse der motivet foran hullet blir projisert via et speil inne i kassa som et lysbilde på en matt glassplate oppå kassa. Camera obscura (latin for mørkt rom) eller hullkamera er en enkel form for projeksjonsapparat eller avtegningsmaskin.
CCD
Endimensjonal CCD fra en telefaks. CCD (engelsk: Charge-coupled device) er en type elektronisk halvlederbrikke som benyttes blant annet i digitalkameraer og innen astronomi (fotometri, spektroskopi).
CD
Compact Disc (CD) er en optisk plate som blir brukt for å lagre digitale data.
Se Optikk og CD
Christiaan Huygens
Christiaan Huygens (født 14. april 1629 i Haag, død samme sted 8. juli 1695) var en nederlandsk matematiker og fysiker.
Se Optikk og Christiaan Huygens
Compton-spredning
De ytterste elektronene i et atom er løst bundet og vil gi opphav til Compton-spredning av et innkommende foton. Compton-spredning er innen fysikken en prosess hvor røntgenstråling eller gammastråling blir spredt av et fritt elektron.
Se Optikk og Compton-spredning
Datasimulering
Datasimulering er en beregning eller måling som gjøres på en datamaskin.
Demokrit
Demokrit (gresk: Δημόκριτος, Dēmokritos, «valgt av folket»; født omkring 460 f.Kr. i Abdera i antikkens Hellas, død omkring 370 f.Kr.) var en innflytelsesrik førsokratisk filosof.
Den blinde flekk
Den blinde flekken er et lite område i øyets netthinne, hvor synsnerven forlater øyet.
Den muslimske verden
Nasjoner med muslimsk majoritet er grønne, mens nasjoner som har ca. 50 % muslimske innbyggere er gule. Den muslimske verden (eller den islamske verden) har to betydninger.
Se Optikk og Den muslimske verden
Den spesielle relativitetsteorien
Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.
Se Optikk og Den spesielle relativitetsteorien
Dielektrisk materiale
elektriske feltet skapt av ytre ladninger. Dielektrisk material eller dielektrikum er et elektrisk isolerende stoff.
Se Optikk og Dielektrisk materiale
Diffraksjon
optisk diffraksjon. Når bølger (av f.eks. lyd eller lys) sendes igjennom snevre åpninger godt og vel på størrelse med bølgenes lengde, spres de i bestemte mønstre: Dette fenomen kalles for diffraksjon.
Diffus refleksjon
Diffus refleksjon: Refleksjon (av lys) fra en matt overflate, for eksempel en hvit vegg.
Se Optikk og Diffus refleksjon
Dikroisme
Dikroisk glass Dikroisme har to relaterte, men forskjellige betydninger innen optikk.
Dioptri
Dioptrier er en måleenhet for et medie (for eksempel hornhinnen, linsen, et brilleglass eller en kontaktlinse) sin evne til bryte lyset (endre lysets retning).
Dobbeltbrytning
kalkspat ligger over et rutet papir, kan man se dobbelbrytingen. Dobbeltbrytning er et optisk fenomen der en lystråle spaltes i to ved å gå gjennom et krystallinsk materiale.
Dobbeltspalteeksperiment
I moderne fysikk er dobbeltspalteeksperimentet en demonstrasjon at lys og materie kan vise egenskaper av både klassisk definerte bølger og partikler; Dessuten viser det den grunnleggende probabilistiske karakteren av kvantemekaniske fenomener.
Se Optikk og Dobbeltspalteeksperiment
Dybdeskarphet
Dybdeskarphet er et begrep som brukes innen fotografi for å angi hvor skarpt et bilde tar seg ut foran og bak fokuserings­planet i et motiv.
Eksitasjon
Illustrasjon av grunntilstand, eksiterte tilstander samt eksitasjonsprosessen for et elektron i et atom Eksitasjon i kjemi er å heve ett eller flere av elektronene i et atom til en høyere energitilstand.
Eksponering
Eksempel på bilde tatt med lang eksponering. Eksponering vil innen fotografi si å utsette en lysfølsom plate (typisk en CCD-brikke) eller fotografisk film for lys i den hensikt å lage et bilde.
Elektrisk felt
Elektriske feltlinjer fra en positiv (rød) og en like stor, men negativ (blå) ladning. Elektrisk felt (også kalt elektrisk feltstyrke) gir kraften som virker i hvert punkt i rommet på en elektrisk ladet partikkel som der befinner seg i ro.
Elektromagnetisk stråling
type.
Se Optikk og Elektromagnetisk stråling
Elektromagnetisme
Elektromagnetisme (Elektrodynamikk) er den delen av fysikken som beskriver alle elektriske og magnetiske fenomen i en og samme teori.
Se Optikk og Elektromagnetisme
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Elektronmultiplikator
Kontinuerlig elektronmultiplikator En elektronmultiplikator er et vakuum-rør som multipliserer innkommende ladninger.
Se Optikk og Elektronmultiplikator
Ellipse
thumb En ellipse er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.
Emisjonsspekter
Emisjonsspekteret til et grunnstoff viser hvilke bølgelengder grunnstoffet kan sende ut.
Energiprinsippet
Joules apparat for måling av varmens mekaniske ekvivalent. En fallende vekt festet til en tråd får en åre nedsenket i vann til å rotere. Energiprinsippet, loven om at energi er konstant; sier at energi ikke kan skapes eller tilintetgjøres.
Epikur
Epikur (gresk: Ἐπίκουρος, Epikuros; født 341 f.Kr., død 270 f.Kr.) var en filosof fra antikkens Hellas og grunnlegger av den filosofiske retningen epikureismen.
Erkjennelsesteori
Erkjennelsesteori eller epistemologi (fra gresk επιστήμη (episteme), «fornuft» og λόγος (logos), «vitenskap») er læren om viten og erkjennelse.
Se Optikk og Erkjennelsesteori
Etiologi
Etiologi (av gresk aitia, «årsak») er læren om årsaker.
Euklid
Euklid eller Evklid (gresk: Εὐκλείδης – Eukleídēs; levde omkring 300 f.Kr.) var en gresk matematiker som virket i Alexandria.
Farge
Farge eller farve, også kalt pigment (av lat. pigmentum, som betyr farge eller fargestoff), er en opplevelse som (hos mennesker) stammer fra de tre forskjellige typene tapper som finnes i øyet.
Fasefart
Fasefarten til en bølge er farten som bølgefasen forplanter seg med i rommet.
Fata morgana
Fata Morgana observert på norskekysten Fata morgana er en luftspeiling som kan oppstå som et resultat av en temperaturinversjon.
Felt (fysikk)
hesteskomagnet legger seg i en formasjoner som følger det magnetiske feltet. Spesielt ved magnetens nord- og sørpol er feltet sterkere enn andre steder, noe som gir mest jernfilspon her. I fysikken er et felt en kvantitet som beskrives med en tallverdi eller tensor som har en verdi for hvert punkt i tid og rom.
Fermats prinsipp
Fermats prinsipp sier at lyset går korteste vei fra et punkt P til et annet punkt Q, også i et annet medium. Fermats prinsipp ble foreslått av den franske jurist og matematiker Pierre de Fermat (1601 - 1665) rundt 1660 for lysets bevegelse.
Fiberoptikk
Fiberoptiske kabler Fiberlinje i lysmast. Overfører internettrafikk fra Telefonsentralene i området. Fiberoptikk er et optisk system der lys (ofte fra en laser) ledes igjennom en fiberoptisk kabel.
Filmhastighet
Filmhastighet er et mål på lysfølsomheten for fotografisk film.
Fluid
Fluid er fellesbetegnelsen for væsker og gasser.
Fokus (optikk)
Fokus fra latin via engelsk: Focus betegner brennpunktet for en lupe eller linsekombinasjon til et kamera eller teleskop.
Fotoelektrisk effekt
Ved den fotoelektriske effekt kan innkommende, elektromagnetisk stråling slå ut elektroner fra et metallisk materiale. Fotoelektrisk effekt består av at elektroner blir frigjort fra en metallisk overflate når den belyses eller utsettes for annen elektromagnetisk stråling.
Se Optikk og Fotoelektrisk effekt
Fotografi
Gordon Leggett Fotografi er en permanent gjengivelse av et bilde ved hjelp av lys, optikk og lysfølsomme materiale som kan lagre bildeinformasjonen.
Fotografisk film
Fotografisk film (fra engelsk: film - «hinne») lages av ark av et plastmateriale (polyester eller celluloid) som er dekt med en emulsjon som inneholder lysfølsomme stoffer.
Fotomultiplikator
Oppbygging av et fotomultiplikator-rør som er koplet til en scintillator Fotomultiplikator med scintillator på inngangen Dynoder inni et fotomultiplikator-rør En fotomultiplikator er et svært lysfølsomt lufttomt elektronrør som brukes til registrering av svake lyssignaler.
Se Optikk og Fotomultiplikator
Foton
Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.
Fovea centralis
Et menneskeøye: 12 - fovea centralis Fovea centralis, ofte bare kalt fovea, er en del av øyet og ligger som en liten grop midt i den gule flekk på netthinnen.
Francesco Maria Grimaldi
Francesco Maria Grimaldi (født 2. april 1618 i Bologna i Kirkestaten, død 28. desember 1663 samme sted) var en italiensk jesuitt, matematiker og fysiker.
Se Optikk og Francesco Maria Grimaldi
Fremre øyekammer
Den fremre delen av øyet. Det fremre øyekammeret er vist til høyre. Skjematisk fremstilling av menneskeøyet Det fremre øyekammeret (latin camera anterior bulbi oculi) er et væskefylt rom inni øyet som ligger mellom regnbuehinnen og den innerste overflaten av hornhinnen, endotelet.
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Fysiologi
Fysiologi (etter gresk φυσις, physis, «natur, opphav» og λόγος, logos, kunnskap) er læren om fysiske, mekaniske og biokjemiske prosessar i levende organismer, organer og celler.
Gammelgresk
Gammelgresk eller oldgresk er et trinn i det greske språkets historie, og gjelder oftest to perioder i gresk historie: Det arkaiske og det klassiske Hellas.
Gauss’ lov
elektriske ladningen innenfor flaten. Gauss' lov er en naturlov som uttrykker sammenhengen mellom en fordeling av elektrisk ladning og det elektriske feltet den skaper.
Geometri
Geometri (gresk γεωμετρία; geo.
George Biddell Airy
George Biddell Airy (født 27. juli 1801 i Alnwick, Northumberland, død 2. januar 1892 i London) var en engelsk astronom.
Se Optikk og George Biddell Airy
Glasslegeme
Skjematisk diagram over det menneskelige øyet. Glasslegemet er den klare vannaktige oppløsningen som fyller området mellom linsen og netthinnen i øyet hos virveldyr.
Gruppefart
Gruppefarten til en bølge er farten som endringene av amplituden eller bølgekammen forplanter seg med.
Halo (optisk fenomen)
En mann med en halo rundt seg. miniatyr En halo (fra også kjent som nimbus, solring eller månering) er et optisk fenomen skapt av iskrystaller som fører til fargede eller hvite buer og flekker på himmelen.
Se Optikk og Halo (optisk fenomen)
Harvard University
Memorial Hall, som fungerer som teatersal og spisesal for førsteårsstudenter. Harvard Yard med studentboliger i bakgrunnen Harvard University, egentlig President and Fellows of Harvard College, er et privat universitet i Cambridge i Massachusetts.
Se Optikk og Harvard University
Helmholtz-ligningen
planet med to punktkilder. Helmholtz-ligningen er en partiell differensialligning som har en sentral rolle i matematikk og fysikk.
Se Optikk og Helmholtz-ligningen
Holografi
Et reflekshologram på ca. 13x10cm av en utstoppet mus. Det samme hologrammet er her fotografert fra to forskjellige vinkler. Holografi (gresk: holo.
Horisont
Horisont. Horisonten (fra gresk orizein, å begrense) linjen som skiller jorden fra himmelen.
Hornhinne
Hornhinne, iris og linse Hornhinnen, cornea (latin), er den fremre gjennomsiktige delen av øyet som dekker regnbuehinnen (iris), pupillen og øyets fremre kammer.
Huygens-Fresnels prinsipp
Lysbrytning forklart ved Huygens-Fresnels prinsipp. Huygens-Fresnels prinsipp er en fremgangsmåte i fysikken til å beregne hvordan en bølge sprer seg.
Se Optikk og Huygens-Fresnels prinsipp
Hypermetropi
Hypermetropi, (hyperopi) eller langsynthet er en vanlig synsfeil som innebærer at øyet er for kort i forhold til lysbrytningen i hvileposisjon.
Infrarød stråling
Bilde av en liten hund tatt i mid-infrarødt ("termisk") lys (uekte farge) Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger.
Se Optikk og Infrarød stråling
Ingeniørvitenskap
Ingeniørvitenskap er en vitenskapelig disiplin som tar for seg materialer, bygging, maskiner, systemer og prosesser for å nå et spesifikt mål.
Se Optikk og Ingeniørvitenskap
Interferens
Farvespillet i en CD skyldes interferens av vanlig lys som spredes fra rillene i platen. Interferens oppstår når to eller flere bølger opptrer i et punkt og lager en ny bølge som i allminnelighet vil ha nye egenskaper som forandret frekvens eller amplitude.
Interferometri
Nøyaktigheten til ulike interferometre. Interferometri er teknikken for bestemme egenskapene til to eller flere bølger ved å studere mønsteret for interferens skapt av deres superposisjon.
Internett
Internett (ofte kalt «nettet», ble stavet med stor I ifølge Språkrådet inntil 2015, da det ble valgfri med liten eller stor I) er et verdensomspennende datanettverk og danner grunnlag for en rekke kommunikasjonstjenester.
Iran
Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia/Midtøsten. Landet grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan autonome republikk) og Armenia i nord og Tyrkia og Irak (Kurdistans regionale regjering) i vest.
Irisblender
11. Dybdeskarpheten vil strekke seg fra 1 m til rundt 2,4 m. Iris­blender opp­bygd av syv blender­lameller. 5,6 – stor blender­åpning og kort lukker­tid. Diagram som viser minskende blender­åpninger med tilhørende blenderverdier.
Isaac Newton
Isaac Newton (født, død) var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof.
James Clerk Maxwell
James Clerk Maxwell (født 13. juni 1831, død 5. november 1879) var en skotsk fysiker og matematiker, best kjent for å ha regnet ut farten til elektromagnetiske bølger, og for å ha vist at det var den samme hastigheten som lyset har.
Se Optikk og James Clerk Maxwell
James Gregory (matematiker)
James Gregory: Vera circuli et hyperbolae quadratura, in propria sua proportionis specie, inventa et demonstrata, 1667 James Gregory (født 1638 i Drumoak i Skottland, død 1675 i Edinburgh) var en skotsk matematiker og astronom.
Se Optikk og James Gregory (matematiker)
Johannes Kepler
Johannes Kepler (født 27. desember 1571 i den frie riksstad Weil der Stadt nær Stuttgart, død 15. november 1630 i Regensburg) var en tysk matematiker, astronom og astrolog.
John William Strutt
John William Strutt, 3.
Se Optikk og John William Strutt
Jordens atmosfære
haloen som her sees fra verdensrommet, fra ''den internasjonale romstasjonen,'' i en høyde av 402 – 424 km fra bakken. Diagram av jordens atmosfære (med lagene i skala). Avstand fra overflaten til toppen av stratosfæren er i underkant av 1 % av jordens radius.
Se Optikk og Jordens atmosfære
Kalsitt
Kalsitt 210px Kalsittkrystaller på trådsølv fra Kongsberg Generelt Gruppe Karbonater Kjemisk Sammensetning: CaCO3 Fysiske Egenskaper Farge Klar eller hvit, gul, rød, oransje, blå, grønn, brun, grå etc.
Kamera
rammeløs Et kamera er et apparat til å ta bilder med, enten fotografier (fotografiapparat, fotoapparat, stillbildekamera), film (filmkamera) eller video (videokamera).
Kikkert
En kikkert montert på stativ. En kikkert, som regel en håndkikkert, er et optisk instrument for å vise fjerne objekter med forstørret synsvinkel, slik at de opptrer som om de er nærmere.
Kiralitet
De to enantiomerene til et kiralt molekyl forholder seg til hverandre som høyre og venstre hånd. Kiralitet (av gresk: «hendthet», som i høyre- respektive venstrehendt, av χειρ, cheir, «hand») er en asymmetriegenskap som er viktig blant annet innen kjemien.
Kirchhoffs diffraksjonsteori
Diffraksjon av rødt lys som går gjennom en sirkulær åpning. Kirchhoffs diffraksjonsteori gir en matematisk beskrivelse av bølgebevegelse i nærvær av begrensende flater.
Se Optikk og Kirchhoffs diffraksjonsteori
Kjemi
strukturene de kan danne. Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner.
Klaudios Ptolemaios
Klaudios Ptolemaios (gresk: Κλαύδιος Πτολεμαίος Klaudios Ptolemaios; latin: Claudius Ptolemaeus) (født ca. 100, død 168) var en gresk-romersk borger av Egypt som skrev på gresk.
Se Optikk og Klaudios Ptolemaios
Koherens
Koherens betyr «sammenheng».
Konkav linse
Konkav linse som sprer lysstrålene. En konkav linse, spredelinse eller divergerende linse er en linse med innoverkrummede (konkave) flater.
Kontaktlinse
En kontaktlinse er en kunstig linse som legges og sitter på hornhinnen.
Konveks linse
Konvekse linser. En konveks linse er en linse som er tykkest på midten av mediet og tynnere jo lenger man kommer bort fra sentrum.
Kopimaskin
En Xerox kopimaskin i et skolebibliotek. En kopimaskin er en maskin som lager papirkopier av dokumenter og bilder raskt og billig.
Korona (meteorologi)
Korona rundt månen Korona rundt solen etter soloppgang En korona i meteorologi er en sirkel rundt solen eller månen skapt av diffraksjon av lys av små vanndråper (og noen ganger små iskrystaller) i en sky.
Se Optikk og Korona (meteorologi)
Korrelasjon
Korrelasjon, eller samvariasjon (skrives vanligvis som corr eller bare r), er i statistikk og sannsynlighetsregning et mål på styrken og retningen mellom to kvantitative variabler.
Kosmogoni
Universet Kosmogoni (fra gresk: οσμογονία, κόσμος, «kosmos, verden» + gone, «fødsel», rotordet av γί(γ)νομαι / γέγονα, «å bli født, forandre seg, komme inn i ny tilstand av værelsen») er læren om eller fortellingen om verdens opprinnelse.
Krystall
Krystaller av proteiner og viruspartikler Xylitol-krystaller Krystall (fra latin crystallum, gresk κρύσταλλος, krystallos, «is, bergkrystall»)er et fast stoff hvor de involverte atomer, molekyler eller ioner er preget av en høyt ordnet mikroskopisk struktur, og danner et krystallgitter som strekker seg i alle retninger og i et gjentagende mønster i alle romlige dimensjoner.
Krystalloptikk
Upolarisert lys blir splittet to stråler ved å gå gjennom et Nicol-prisme som består av to sammenlimte kalsittkrystaller. Krystalloptikk omhandler optikk i anisotrope materialer.
Kvadrattall
16 kuler danner et kvadrat hvor hver sidekant har 4 kuler. Et kvadrattall er det positive heltallet som oppstår når et heltall multipliseres med seg selv.
Kvant
I fysikken er et kvant (fra latin av quantus) den minste enheten av energi som finnes.
Kvanteelektrodynamikk
Kvantelektrodynamikk, QED er en teori innen fysikken som er basert på kvantefysikk og elektrodynamikk.
Se Optikk og Kvanteelektrodynamikk
Kvantefeltteori
Kvantefeltteori (engelsk QFT, Quantum field theory) er en fysisk teori som anvender kvantemekanikk på felter.
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Kvanteoptikk
Kvanteoptikk er et forskningsområde innen fysikk, som spesielt benytter og studerer kvantemekaniske egenskaper ved lys.
Kvarts
Kvarts, SiO2 (silisiumdioksid), er det nest vanligste mineralet i jordskorpa, og inngår i de fleste bergarter som for eksempel flint, kvartsitt og granitt.
Laser
En helium-neon-laser ved Kastler-Brossel i Paris Rød, grønn og blå laser Laser (akronym for light amplification by stimulated emission of radiation) (norsk: lysforsterkning ved stimulert strålingsutslipp) er en innretning som forsterker og sender ut elektromagnetisk stråling (i de aller fleste tilfeller er denne strålingen synlig lys).
Laserdisc
Laserdisc-avspiller Laserdisc (forkortet som LD) er et hjemmevideoformat og det første kommersielle optiske lagringsmediet.
Laserskriver
En laserskriver (engelsk: laser printer) er en skriver som kan skrive ut tekst og grafikk hurtig på papir eller lysark (transparenter).
Lene Hau
Lene Vestergaard Hau (født 13. november 1959) er en dansk fysiker og professor ved Harvard University i USA.
LIDAR
LIDAR (ev. LiDAR eller lidar) er en optisk fjernmålingsteknikk som brukes til hurtig måling av fysiske objekters posisjon.
Linse
Linse kan referere til.
Lorentz-kraft
Lorentz-kraften '''F''' virker på en ladning ''q'' som har hastighet '''v''' i en kombinasjon av elektrisk '''E''' og magnetisk '''B''' felt. Lorentz-kraften er den kraften som virker på en elektrisk ladning som befinner seg i et elektromagnetisk felt.
Luft
200px Luft er en samling gasser, partikler og dråper som utgjør atmosfæren rundt jorden.
Luftspeiling
En luftspeiling gjør at det ser ut som om det ligger en vannpytt i veien En luftspeiling, også kalt hildring eller varmeflimmer, er et optisk fenomen som skyldes at lysstråler bøyes av og lager et bilde av fjerne objekter.
Lukker
Lukkertidsvelger på et speilreflekskamera Lang lukkertid gir uskarp gjengivelse av bevegelig motiv Rennende vann ved kort lukkertid Rennende vann ved lang lukkertid Oslo om natten, tatt med 30 sekunders lukkertid. En lukker er en grunnleggende enhet i et fotoapparat som tillater lys å passere i et begrenset tidsrom.
Luminans
Skildring av et telys der luminans vises med falske farger. Linjen til høyre viser forholdet mellom farger og luminansnivåer (cd/m2). Luminans (jf. fransk luminance, latin lumen «lys») er et fotometrisk mål på lysintensiteten per arealenhet av lys som beveger seg i en gitt retning.
Lupe
Bruk av lupe (forstørrelsesglass) for å granske et frimerke En lupe, eller forstørrelsesglass, er et optisk hjelpemiddel og brukes til å studere ting på nært hold.
Lys
Et prisme spalter en lysstråle. Lys med stor bølgelengde (rød) og kortere bølgelengde (blå) spaltes. Lysstråler gjennom et vindu. Lys er en form for elektromagnetisk stråling.
Lysbrytning
En lystråle fra Solen brytes mot innfallsloddet når den går fra luft til vann. Lysbrytning eller refraksjon er et optisk fenomen der en lysstråle skifter retning i grenseovergangen mellom to stoffer med ulik optisk tetthet.
Lysdiode
Lysdiode med skjematisk symbol En lysdiode, egentlig lysemitterende diode (LED), er en diode som utstråler lys under tilførsel av elektrisk strøm.
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Macula lutea
Tverrsnitt av menneskets øye. Macula eller macula lutea (fra latin macula, «flekk» + lutea, «gul») er en elliptisk, gul flekk i menneskets øye nær netthinnens senter.
Maser
Maser er et akronym for det engelske uttrykket Microwave Amplification by Stimulated Emission of Radiation, og er en anretning som sender ut elektromagnetisk stråling i mikrobølgespekteret.
Materie
Standardmodellens elementærpartikler Materie defineres som de aller minste og mest fundamentale enhetene som utforskes innen fysikken.
Matrise
''(n'' × ''m)''-matrise med elementer a_ij En matrise i matematikk er et rektangulært sett av elementer, ordnet i rekker og kolonner.
Max Planck
Max Karl Ernst Ludwig Planck (født 23. april 1858 i Kiel i hertugdømmet Holstein, død 4. oktober 1947 i Göttingen) var en tysk fysiker.
Maxwells likninger
Maxwells likninger beskriver hvordan det elektromagnetiske feltet oppfører seg i tid og rom.
Se Optikk og Maxwells likninger
Måneformørkelse
Skjematisk fremstilling av måneformørkelse Animasjon av måneformørkelsen 27. juli 2018 En måneformørkelse er en formørkelse som oppstår når jorden går mellom solen og månen, og hindrer at sollyset når månens overflate.
Medisin
Asklepios' stav er et vestlig symbol for legevitskapen Medisin er den grenen av vitenskapen som tar for seg diagnose, behandling og forebyggelse av sykdom.
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Metafysikk
Metafysikk er den grenen av filosofien som stiller de mest grunnleggende spørsmål.
Metamateriale
Kunstnerisk illustrasjon av et metamateriales bøyning av lys. Det første metamaterialet som virker på rødt lys ble lagd i 2006.http://newz.dk/roedt-lys-debuterer-for-eksotisk-metamateriale 19. dec. 2006, newz.dk: Rødt lys debuterer for eksotisk metamateriale Metamateriale er typisk lagd av velkjente materialer, men utformet i særlige 2D- og 3D-mønstre.
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Mie-teorien
Mie-teorien, Lorenz–Mie-teorien eller Lorenz–Mie–Debye-teorien, oppkalt etter den danske fysikeren Ludvig Lorenz, den tyske fysikeren Gustav Mie og den nederlandske fysikeren Peter Debye, beskriver lysspredningen fra en sfærisk partikkel i en plan bølge.
Mikrobølge
Mikrobølger er et trivialnavn for elektromagnetiske bølger med bølgelengder i området 1 mm–30 cm, altså i den korte enden av radiobølgeområdet.
Mikroskop
Et moderne binokulart mikroskop. Tradisjonelt monokulart mikroskop fra Kremp A.G., ca. 1920. Dette ''Cambridge Stereoscan 150S'' elektronmikroskopet var i bruk mellom 1978 og 1993, ved Geological-Palaeontological Institute (GIK), ved Christian-Albrechts-University, Kiel. Et mikroskop (fra gresk: μικρόν (micron).
Mineralogi
Mineralogi er læren om mineralene, som igjen er byggestener for bergartene.
Moarémønster
Moarémønster dannet ved at to gittermønstre med parallelle linjer er lagt over hverandre og det ene er dreid i 5 graders vinkel i forhold til det andre Moarémønster, ofte bare kalt moaré og også interferensmønster, er et mønster eller en optisk effekt som oppstår når to jevne, fine mønstre, ofte i form av tette gitterlinjer eller rasterpunkter, blir lagt over hverandre og interferer, det vil si sammen danner et tredje mønster eller en tegning.
Molekyl
2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan. Vannmolekyl Eksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne. Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.
Nattsyn
Nattsyn beskriver forskjellige biologiske og teknologiske metoder for å se under svært lave lysforhold.
Nærsynthet
Nærsynthet, myopi, er en synsfeil i øyet som gjør at den rammede ser godt på nært hold, men ikke på langt hold.
Nervus opticus
Nervus opticus (eller på norsk: synsnerven) er den andre hjernenerven.
Netthinne
Tverrsnitt av det menneskelige øye. Godkjent for gjengivelse av National Eye Institute. Mange dyr har øyne som avviker fra det menneskelige øyet. katt. Netthinnen, retina, er en del av øyet bestående av celler som fanger opp synsinntrykk; tapper (gir fargesyn og skarpt syn), og staver (gir svart-hvitt-syn og syn i mørke).
Niels Bohr
Niels Henrik David Bohr (født 7. oktober 1885, død 18. november 1962) var en dansk fysiker som har bidratt avgjørende til forståelsen av atomfysikken, utviklingen av kvantemekanikken og kjernefysikken.
Normal (geometri)
To normaler til en flate, orientert i ulike retninger En normal (også kalt en perpendikulær) er i geometri en rett linje, et linjestykke eller en vektor som danner en rett vinkel med en annen linje, kurve eller flate.
Se Optikk og Normal (geometri)
Normalfordeling
Normalfordelingen Normalfordelingen, eller Gauss-kurven, er i matematikken (hovedsakelig i sannsynlighetsteori og statistikk) den desidert viktigste fordelingen.
Nummertegn
Nummertegnet (#) er et typografisk symbol.
Objektiv
Et objektiv (engelsk: lens) er et rør med to eller flere linser som er montert på et kamera eller andre optiske apparater.
Oftalmologi
Et phoropter i bruk for innmåling av korrektive linser. En pasient undersøkes med spaltelampe Oftalmologi (av gresk ophthalmos 'øye' og logos 'lære') er det spesialfeltet innen medisin som beskjeftiger seg med øyelidelser.
Okular
Okularer Et okular er den linsen i et optisk instrument, for eksempel en kikkert eller et mikroskop, som vender mot øyet (latin: oculus), motsatt objektivet.
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Opplysningstiden
Omslaget til Encyclopédie (1772), tegnet av Charles-Nicolas Cochin og gravert av Bonaventure-Louis Prévost, og ladet med symbolisme: figuren i midten er sannheten, omgitt av et skinnende lys (opplysningstidens sentrale symbol). Figurene til høyre er fornuft og filosofi som river ned sløret foran sannheten.
Opticks
Førsteutgaven fra 1704 av «''Opticks or a treatise of the reflections, refractions, inflections and colours of light''» Opticks er en bok som ble skrevet av den engelske fysikeren Isaac Newton, og som ble publisert i 1704.
Optiker
Optikere er autoriserte helsepersonell som undersøker øyne og syn.
Optisk hjelpemiddel
Optiske hjelpemidler omfatter hjelpemidler som nesten uten unntak har til hensikt å forstørre det som brukeren ser på.
Se Optikk og Optisk hjelpemiddel
Optisk kommunikasjon
2005 Optisk kommunikasjon er en form for telekommunikasjon som bruker visuelle signaler eller lys som transmisjonsmediun.
Se Optikk og Optisk kommunikasjon
Optisk linse
Et objektiv til systemkamera, bygd opp av flere linser. En optisk linse er et gjennomsiktig legeme som bryter lyset slik at det enten samles i et brennpunkt (samlelinse eller konveks linse) eller spredes fra et brennpunkt (spredelinse eller konkav linse).
Optisk oppløsning
Intensitet som funksjon av plass; Rayleighs kriterium tilsvarer kurve C Optisk oppløsning er et mål på den minste detaljen som kan skilles ut med et optisk instrument.
Se Optikk og Optisk oppløsning
Optisk teleskop
Et optisk teleskop ved Chabot Space and Science Center Optiskt teleskop er et samlebegrep for teleskop som benyttes i det optiske vinduet.
Optisk tetthet
Optisk tetthet er et mål for hvor mye lysets forplantningshastighet «bremses» i et stoff, og følgelig også en bestemmelse av hvor mye lyset brytes når en lysstråle sendes inn i eller ut av stoffet.
Optisk tykkelse
Optisk tykkelse er et uttrykk for hvor langt lys (eller annen stråling) med en gitt frekvens kan trenge inn i et stoff eller medium før styrken er redusert med en faktor på 1/e, som omtrent er 2/3 av lysstyrken.
Optoelektronikk
Optoelektronikk, også kalt optronikk er en sammenslåing av begrepene optikk og elektronikk og er relatert til en sensor som arbeider både med fotoner og elektroner.
Parallakse
Parallakse (gresk: παράλλαξις, parállaxis) er endringen i posisjonen til to stasjonære punkter relativt til hverandre sett av en observatør, som følge av observatørens bevegelse.
Paritet (fysikk)
Innen fysikk er paritet et mulig utfall hos en funksjon ved endring av fortegn for alle romlige koordinater: Ettersom P2.
Paul Dirac
Paul Adrien Maurice Dirac (1902–1984) var en britisk fysiker.
Periskop
Et periskop er et instrument for observasjon fra en skjult posisjon.
Persepsjon
Persepsjon innbefatter ervervelse, tolkning, utvelgelse og organisering av sanseinformasjon innen psykologi og kognitiv vitenskap.
Platon
Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.
Polarisering (elektromagnetisme)
Polarisering er en egenskap ved lys, radiobølger og røntgenstråler som er elektromagnetiske bølger med forskjellig bølgelengde.
Se Optikk og Polarisering (elektromagnetisme)
Presbyopi
Presbyopi, eller alderslangsynthet, er en endring av synet som gjør det vanskelig å fokusere på objekter på nært hold.
Prisme (geometri)
Uniformt prisme Et geometrisk prisme er en romfigur.
Se Optikk og Prisme (geometri)
Proporsjonalitet
Variabelen ''y'' er direkte proporsjonal med variabelen ''x''. I matematikk er proporsjonalitet når to størrelser varierer slik at forholdet mellom størrelsene er konstant.
Psykologi
Psykologi er undersøkelse av menneskesinnets irrganger. Psykologi er det vitenskapelige studiet av atferd og mentale prosesser.
Pupill
transparente området i midten som normalt ser svart ut utenfra. Pupillen er en åpning i midten av øyets regnbuehinne (iris).
Radiobølger
FM-modulerte radiobølger. Radiobølger er elektromagnetiske bølger med bølgelengde fra 1 mm til 20 km.
Radiofrekvens
Radiofrekvens angis i antall hertz (Hz) (svingninger per sekund).
Ramanspredning
Ramanspredning er uelastisk spredning av lys fra interaksjon med de elektroniske, magnetiske og vibrasjonelle eksitasjoner i materie.
Rasmus Bartholin
Rasmus Bartholin (født 13. august 1625 i Roskilde, død 4. november 1698 i København) var en dansk naturviter som gjorde seg spesielt bemerket innen medisin og matematiske fag.
Rayleigh-spredning
Rayleigh-spredning fører til at himmelen er blå om dagen og rød ved solnedgang Rayleigh-spredning er betegnelsen for spredningen av blått lys i atmosfæren.
Se Optikk og Rayleigh-spredning
Røntgendiffraksjon
Røntgenkrystallografi (XRD) er en kjemisk analysemetode for å bestemme sammensetningen til uorganiske forbindeler.
Se Optikk og Røntgendiffraksjon
Røntgenstråling
Røntgens eget røntgenbilde av sin kones hånd med ring fra desember 1895. Røntgenstråling er elektromagnetisk stråling med typiske bølgelengder mellom 10 nm og 0,01 nm som er kortere enn for ultrafiolett lys.
Refleks (utstyr)
En refleksbrikke utgitt av Statens vegvesen Ulike typer refleksvester på politi og skolebarn i England 2012. En refleks eller retroreflektor er et hjelpemiddel som brukes til å reflektere lys tilbake til kilden med minimal spredning.
Refleksjonsloven
Refleksjonsloven for lys sier at vinkelen til den utgående lysstrålen (retningen på det utgående reflekterte lyset) og vinkelen til den innfallende lysstrålen (innfallsvinkel) er like store i forhold til innfallsloddet.
Reflektorteleskop
Eksempel på speilteleskop Et speilteleskop eller en reflektor er en kikkert, som fungerer med et hulspeil (istedenfor en linse som i en refraktor) og et okular.
Se Optikk og Reflektorteleskop
Refraktor
Apokromatiske refraktor Akromatisk refraktor En refraktor, et refraktorteleskop eller linseteleskop er et dioptrisk teleskop som bruker en optisk linse som sitt objektiv til å danne et bilde.
Regnbue
side.
René Descartes
René Descartes (latinif. Cartesius) (født 31. mars 1596 i La Haye en Touraine (nå Descartes) i Frankrike, død 11. februar 1650 i Stockholm i Sverige) var en fransk filosof og matematiker.
Robert Grosseteste
Portrett av Grosseteste fra det 13. århundre Robert Grosseteste (født ca. 1175, død 9. oktober 1253), engelsk statsmann, skolastisk filosof, teolog og biskop av Lincoln, ble født inn i en fattig familie i Stradbroke, Suffolk.
Se Optikk og Robert Grosseteste
Robert Hooke
Robert Hooke (født i Freshwater på Isle of Wight, død i London) var en engelsk naturfilosof og polyhistor.
Roger Bacon
Roger Bacon (født ca. 1214, død 1294) var en engelsk filosof, munk og alkymist.
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr.
Roy J. Glauber
Roy J. Glauber (født 1. september 1925 i New York, død 26. desember 2018 i Newton) var en amerikansk fysiker tilknyttet Harvard-universitetet.
Royal Society
Royal Society (fullt navn The Royal Society of London for the Improvement of Natural Knowledge) er et vitenskapssamfunn i London som ble grunnlagt i 1660 ved Gresham College rett etter en forelesning av Christopher Wren.
Sansesystem
Sansesystem beskriver de deler av et nervesystem som formidler signaler fra individets mottaksapparat (reseptororganer) for inntrykk fra indre eller ytre miljø til behandling og eventuell reaksjon i andre deler av nervesystemet.
Scintillasjon
Innen astronomien er Scintillasjon stjernenes blinking (tindring) generiske betegnelser for raske variasjoner i tilsynelatende lysstyrke og farge for et fjernt lysende objekt sett gjennom et medium, oftest atmosfæren (atmosfærisk scintillasjon).
Seeing
Typisk kortvarig eksponert negativt bilde av en dobbeltstjerne (Zeta Boötis i dette tilfellet) sett gjennom atmosfærisk seeing. Seeing (uttales, fra engelsk: to see, «å se») refererer seg til uskarpheten og blinkingen til astronomiske objekter som stjerner forårsaket av turbulens i jordens atmosfære som varierer de optiske brytningsindeksene.
Senit
Zenit og nadir Senit (Zenit) er det punktet på himmelen som er loddrett over observatøren (elevasjon 90°); det vil si en loddrett linje trukket gjennom observatøren og videre ut i verdensrommet treffer himmelhvelvningen.
Sentralperspektiv
En søylegang avbildet i et sentralperspektiv. Alle parallelle linjer ser ut til å møtes i et forsvinnings-punkt. Sentralperspektiv er en perspektivisk fremstilling av et objekt eller scene hvor hvert punkt på objektet som skal avbildes, forbindes med en rett linje eller lysstråle som går gjennom et fast punkt.
Se Optikk og Sentralperspektiv
Sfærisk aberrasjon
Sfærisk aberrasjon er et fenomen som gjør at blant annet optiske linser aldri kan fokusere lyset helt perfekt.
Se Optikk og Sfærisk aberrasjon
Signalbehandling
Signalbehandling i forbindelse med telekommunikasjon. Signalbehandling er et omfattende fagfelt hvor man analyserer og behandler alle tenkelige former for signal.
Skalar
En skalar er et matematisk objekt som kun har størrelse, men ikke retning.
Skanner
En skanner eller scanner er et elektronisk søkeapparat eller en optisk avlesningsmaskin, særlig et teknisk apparat som digitaliserer et fysisk bilde.
Snells brytningslov
normalen til grenseflaten for mediet. Snells brytningslov er en enkel formel brukt til å regne ut brytningsvinkelen θ2 for lys som går fra medium 1 til et annet medium 2.
Se Optikk og Snells brytningslov
Solcelle
En solcelle En solcelle omdanner solenergi direkte til elektrisk energi ved hjelp av fotovoltaisk effekt.
Solformørkelse
Foto tatt fra Frankrike under den totale solformørkelsen i 1999 Animasjon av solformørkelsen 29. mars 2006 En solformørkelse forekommer når månen passerer mellom solen og jorden slik at solen dekkes helt (total formørkelse) eller delvis.
Solnedgang
Solnedgang, også kalt solefall og soleglad, er den tiden på døgnet da solen om kvelden går ned under horisonten i vest.
Soloppgang
Soloppgang på New Zealand. Soloppgang i Florida. En GIF-animasjon av solens gang. Soloppgang ved Stearns Wharf, Santa Barbara, California. Soloppgang er det tidspunktet solen dukker opp i horisonten i øst.
Speil
Speilbildet i et speil er et bilde av det som er foran den glatte, blanke overflaten. Lysstrålene som treffer overflaten blir kastet (reflektert) tilbake. gresk krukke fra rundt 470-460 før Kristus Refleksjoner i et sfærisk, konvekst speil. Speil (fra latin speculum, norrønt spegill) er en blank flate, vanligvis av metall eller av glass med metallisk belegg på baksida, som er jevn og glatt nok til at en kan se et bilde (en refleksjon) av det som er foran speilet.
Speilende refleksjon
Speilbilder i vann er et eksempel på speilende refleksjon; illustrasjon fra Yuhagen i Shanghai. Speilende refleksjon (spekulær refleksjon) er perfekt, «bildegjengivende» refleksjon av lys (eller i noen tilfeller andre typer bølger) fra speil og plane, speilblanke overflater.
Se Optikk og Speilende refleksjon
Spredning
Sannsynligheten for å spredes er proporsjonal med tettheten av partikler i sprederen og deres spredningstverrsnitt.. Spredning er en fysisk prosess der partikler eller lys forandrer bevegelsesretning på grunn av en eller annen hindring.
Statistisk fysikk
Statistisk fysikk (statistisk mekanikk) er den grenen av fysikken som ved hjelp av statistiske modeller beskriver systemer med et stort antall partikler.
Se Optikk og Statistisk fysikk
Stråling
Stråling er overføring av energi i form av bølger som forplanter seg gjennom rommet, eller gjennom et medium.
Strekkode
"''Wikipedia''" kodet i Barcode 128-B Strekkode (engelsk barcode) er et maskinlesbart sett av vertikale streker på et ark.
Superposisjonsprinsippet
Superposisjon av nesten plane bølger og bølger skapt av endene. Linearitet gjelder bare tilnærmelsesvis i vann. Superposisjonsprinsippet betegner innenfor fysikken en egenskap for alle lineære system, nærmere bestemt at effekten av to samtidige «stimuli» av systemet er lik summen av effekten hver stimulus ville hatt alene.
Se Optikk og Superposisjonsprinsippet
Syn
Syn er en sans og kalles derfor også synssans.
Telefoni
Telefoniens far, Alexander Graham Bell, arrangerte den første telefonsamtalen 10. mars 1876. Telefoni (av tele – avstand, og foni – tale) er et begrep innen telekommunikasjon.
Temperaturinversjon
Røyk stiger i Lochcarron i Skottland, og blir stoppet av et lag med varmere luft i høyden. En temperaturinversjon er et meteorologisk fenomen i atmosfæren der temperaturen øker med høyden og ikke lenger minker med høyden som den vanligvis gjør.
Se Optikk og Temperaturinversjon
Teologi
Teologi var fram til 1700-tallet stort sett beskrevet som læren om Gud.
Thomas Young (forsker)
Thomas Young (født 13. juni 1773 i Milverton i Somerset i England, død 10. mai 1829 i London), var en engelsk fysiker, lege og hieroglyftyder.
Se Optikk og Thomas Young (forsker)
Thomson-spredning
ladet partikkel. Thomson-spredning er en prosess hvor elektromagnetisk stråling blir spredt av en ladet partikkel.
Se Optikk og Thomson-spredning
Totalrefleksjon
Når innfallsvinkelen til lysstrålen er større enn den kritiske vinkelen, vil alt lys bli reflektert tilbake. Totalrefleksjon av lys skjer i grenseflaten til et stoff når ikke noe lys forlater stoffet, men alt blir reflektert tilbake inn i stoffet.
Transparens
Glass er transparent gjennomsiktig. Gjennomskinnelig krystall. Transparens er en optisk egenskap der et materiale er gjennomsiktig eller gjennomskinnelig for lys.
Ultrafiolett stråling
Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).
Se Optikk og Ultrafiolett stråling
Vakuum
Vakuumpumpe Vakuum, fra latinske vakuus, «tom», er et begrep innen fysikk som beskriver et rom som ikke inneholder materie.
Varmestråling
Varmt metall hos en smed. Den gul-oransje fargen er den synlige delen av varmestrålingen som blir stråling ut frå metallet på grunn av høy temperatur. Alt annet på bildet lyser med varmestråling også, men mye svakere og ved lengre bølgelengder enn det menneskeøyet kan se.
Vektor (matematikk)
En vektor '''a''' eller \veca forbinder punktene A og B. En vektor kan i matematikken være en av tre følgende relaterte objekter.
Se Optikk og Vektor (matematikk)
Vektorfelt
Et vektorfelt er i matematikken en funksjon som tilordner ethvert punkt i rommet en vektor.
Vinkelavstand
Vinkelavstand (også vinkelseparasjon, tilsynelatende avstand eller tilsynelatende separasjon) er innen matematikken og naturvitenskapelige emner (inklusive astronomi og geofysikk) størrelsen på vinkelen mellom to retninger til to ulike objekter sett fra en observatør.
Vinkeloppløsning
Vinkeloppløsning, eller romlig oppløsning, beskriver evnen som en hvilket som helst avbildningsenhet, slik som et optisk eller radioteleskop, et mikroskop, et kamera, eller et øye, har til å skille små detaljer i et objekt.
Visus (synsskarphet)
Visus er et mål på hvor små detaljer et øye er i stand til å oppfatte og kan gjerne defineres som «hvor stor avstand man må ha mellom to punkter for at man kan se at de er atskilt og ikke ett».
Se Optikk og Visus (synsskarphet)
Vitelo
Fremsiden av ''Vitellonis Thuringopoloni opticae libri decem'' (Ti bøker med optikk av Witelo Vitelo (også kalt Erazmus Ciolek Witelo, Witelon, Vitellio, Vitello, Vitello Thuringopolonis, Vitulon og Erazm Ciołek, født antagelig i Legnica, død rundt 1280/90, antakelig i klosteret Witów (?) nær Petrikau) var en polsk munk i Premonstratenserordenen av avstamning fra Thüringen, fysiker og naturfilosof.
16. mai
16.
1960
1960 (MCMLX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en fredag.
Se også
Elektromagnetisk stråling
- «Kvikk»-saken
- Aberrasjon (astronomi)
- Albedo
- Bølgeleder
- Beer-Lamberts lov
- Bond-albedo
- Effektiv temperatur
- Elektromagnetisk absorpsjon
- Elektromagnetisk puls
- Elektromagnetisk stråling
- Emisjonsspekter
- Fotometri (astronomi)
- Ikke-ioniserende stråling
- Kirchhoffs strålingslov
- Larmors formel
- Opasitet
- Optikk
- Polarisering (elektromagnetisme)
- Poyntings vektor
- Radiolinje
- Svart legeme
- Svart stråling
- Synkrotronstråling
- Ultrafiolett stråling
- Varmestråling
- Wiens strålingslov
Også kjent som Optisk.
, Dikroisme, Dioptri, Dobbeltbrytning, Dobbeltspalteeksperiment, Dybdeskarphet, Eksitasjon, Eksponering, Elektrisk felt, Elektromagnetisk stråling, Elektromagnetisme, Elektron, Elektronmultiplikator, Ellipse, Emisjonsspekter, Energiprinsippet, Epikur, Erkjennelsesteori, Etiologi, Euklid, Farge, Fasefart, Fata morgana, Felt (fysikk), Fermats prinsipp, Fiberoptikk, Filmhastighet, Fluid, Fokus (optikk), Fotoelektrisk effekt, Fotografi, Fotografisk film, Fotomultiplikator, Foton, Fovea centralis, Francesco Maria Grimaldi, Fremre øyekammer, Fysikk, Fysiologi, Gammelgresk, Gauss’ lov, Geometri, George Biddell Airy, Glasslegeme, Gruppefart, Halo (optisk fenomen), Harvard University, Helmholtz-ligningen, Holografi, Horisont, Hornhinne, Huygens-Fresnels prinsipp, Hypermetropi, Infrarød stråling, Ingeniørvitenskap, Interferens, Interferometri, Internett, Iran, Irisblender, Isaac Newton, James Clerk Maxwell, James Gregory (matematiker), Johannes Kepler, John William Strutt, Jordens atmosfære, Kalsitt, Kamera, Kikkert, Kiralitet, Kirchhoffs diffraksjonsteori, Kjemi, Klaudios Ptolemaios, Koherens, Konkav linse, Kontaktlinse, Konveks linse, Kopimaskin, Korona (meteorologi), Korrelasjon, Kosmogoni, Krystall, Krystalloptikk, Kvadrattall, Kvant, Kvanteelektrodynamikk, Kvantefeltteori, Kvantemekanikk, Kvanteoptikk, Kvarts, Laser, Laserdisc, Laserskriver, Lene Hau, LIDAR, Linse, Lorentz-kraft, Luft, Luftspeiling, Lukker, Luminans, Lupe, Lys, Lysbrytning, Lysdiode, Lysets hastighet, Macula lutea, Maser, Materie, Matrise, Max Planck, Maxwells likninger, Måneformørkelse, Medisin, Mesopotamia, Metafysikk, Metamateriale, Middelalderen, Mie-teorien, Mikrobølge, Mikroskop, Mineralogi, Moarémønster, Molekyl, Nattsyn, Nærsynthet, Nervus opticus, Netthinne, Niels Bohr, Normal (geometri), Normalfordeling, Nummertegn, Objektiv, Oftalmologi, Okular, Oldtidens Egypt, Opplysningstiden, Opticks, Optiker, Optisk hjelpemiddel, Optisk kommunikasjon, Optisk linse, Optisk oppløsning, Optisk teleskop, Optisk tetthet, Optisk tykkelse, Optoelektronikk, Parallakse, Paritet (fysikk), Paul Dirac, Periskop, Persepsjon, Platon, Polarisering (elektromagnetisme), Presbyopi, Prisme (geometri), Proporsjonalitet, Psykologi, Pupill, Radiobølger, Radiofrekvens, Ramanspredning, Rasmus Bartholin, Rayleigh-spredning, Røntgendiffraksjon, Røntgenstråling, Refleks (utstyr), Refleksjonsloven, Reflektorteleskop, Refraktor, Regnbue, René Descartes, Robert Grosseteste, Robert Hooke, Roger Bacon, Romerriket, Roy J. Glauber, Royal Society, Sansesystem, Scintillasjon, Seeing, Senit, Sentralperspektiv, Sfærisk aberrasjon, Signalbehandling, Skalar, Skanner, Snells brytningslov, Solcelle, Solformørkelse, Solnedgang, Soloppgang, Speil, Speilende refleksjon, Spredning, Statistisk fysikk, Stråling, Strekkode, Superposisjonsprinsippet, Syn, Telefoni, Temperaturinversjon, Teologi, Thomas Young (forsker), Thomson-spredning, Totalrefleksjon, Transparens, Ultrafiolett stråling, Vakuum, Varmestråling, Vektor (matematikk), Vektorfelt, Vinkelavstand, Vinkeloppløsning, Visus (synsskarphet), Vitelo, 16. mai, 1960.