Likheter mellom Osroes I av Partia og Partia
Osroes I av Partia og Partia har 15 ting til felles (i Unionpedia): Babylonia, Hadrian, Iran, Ktesifon, Mesopotamia, Mithridates IV av Partia, Nero, Oldtidens kongedømme Armenia, Pakores II av Partia, Parthamaspates av Partia, Partisk, Tigris, Vologases I av Partia, Vologases III av Partia, Vonones II av Partia.
Babylonia
Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak).
Babylonia og Osroes I av Partia · Babylonia og Partia ·
Hadrian
Hadrian (Publius Aelius Traianus Hadrianus (født 24. januar 76, død 10. juli 138) var romersk keiser fra 117 til 138.
Hadrian og Osroes I av Partia · Hadrian og Partia ·
Iran
Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia/Midtøsten. Landet grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan autonome republikk) og Armenia i nord og Tyrkia og Irak (Kurdistans regionale regjering) i vest. Iran har kystlinje langs Persiagulfen og Omanbukta i sør og Det kaspiske hav i nord.https://gov.krd/english/ -->.
Iran og Osroes I av Partia · Iran og Partia ·
Ktesifon
Taq-e Kasra, Ktesifon Ktesifon (persisk: تیسفون / Tisfun), også kalt Seleukia-Ktesifon, er en ruinby som ligger på østsiden av elven Tigris, ca.
Ktesifon og Osroes I av Partia · Ktesifon og Partia ·
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Mesopotamia og Osroes I av Partia · Mesopotamia og Partia ·
Mithridates IV av Partia
Mithridates IV (persisk: مهرداد, Mit'radāta; gresk: Μιθραδατησ) Potts, Daniel T. (1988):, Museum Tusculanum Press, s. 164 var konge av den vestlige delen av Partia fra ca 129 og til 140, og en utfordrer til Partias egentlige hersker Vologases III som kontrollerte den største delen av Partia.
Mithridates IV av Partia og Osroes I av Partia · Mithridates IV av Partia og Partia ·
Nero
Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11. juni; Cassius Dio, og Flavius Josefus: Den jødiske krig, 4, 9, 491, oppgir tretten år og åtte måneders varighet. født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynastiet. Jarus, Owen (8. oktober 2013):, Live Science Den 25. februar i 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius. Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel, keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Cæsar og ble hans arving og etterfølger. Som Claudius ble Nero keiser med samtykke av pretorianergarden. Neros mor, Agrippina, var antagelig deltakende i Claudius’ død og Neros nominasjon som keiser. Hun dominerte Neros tidlige liv og beslutninger inntil han fortrengte henne og fem år inn i sitt styre fikk han henne myrdet. I løpet av sine første år som keiser var Nero tilfreds med å bli ledet av sin mor, sin lærer Lucius Annaeus Seneca og sin pretorianske prefekt, Sextus Afranius Burrus. Etter hvert som tiden gikk begynte han å delta mer aktivt og mer uavhengig i regjeringen og utenrikspolitikken. I løpet av hans styre utførte den respekterte general Corbulo en vellykket krig og forhandlet fram en fredsavtale med Partia. Hans general, Suetonius Paulinus, knuste et betydelig opprør i romersk Britannia, ledet av den britonske dronning Boudicca. Det bosporanske rike ble kortvarig under Romerriket, og den første jødisk-romerske krig begynte. Nero fokuserte mye av sin oppmerksomhet på diplomati, handel og rikets kulturelle liv, beordret teatre å bli bygget og promoterte atletiske leker. Han gjorde offentlige opptredener som skuespiller, poet, musiker og ved å kjøre stridsvogn. I øynene til tradisjonalister underminerte dette hans verdighet og autoritet som person, status og posisjon. Hans overdrevne program med offentlige og private byggverk over hele riket ble finansiert med økning av skattene, noe som ble sterkt mislikt av mellomklassen og de øverste samfunnsklassene. Ulike sammensvergelser mot hans liv ble avslørt, og lederne, de fleste av dem innenfor Neros eget hoff, ble henrettet. I 66 la han til tittelen imperator til navnet sitt. Nero synes å ha vært en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner - Poppaea Sabina, og hennes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske olympiske leker, hvor han deltok i 67, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. I 68 gjorde Vindex, guvernør i det galliske territoriet Gallia Lugdunensis, opprør. Han fikk støtte fra Galba, guvernør i Hispania Tarraconensis. Opprøret til Vindex feilet i sitt umiddelbare mål, men Nero flyktet fra Roma da byens misfornøyde sivile og militære myndigheter valgte Galba som ny keiser. Nero begikk selvmord den 9. juni 68 da han fikk vite at han hadde blitt dømt til døden in absentia som offentlig fiende. Det gjorde ham til den første romerske keiser som begikk selvmord. Hans siste ord skal ha vært «Hvilken kunstner verden mister i meg.» Elskerinnen, Claudia Acte, hadde ansvaret for begravelsen hans. Hans død avsluttet det julo-claudiske dynastiet og utløste en kortvarig periode med innbyrdeskrig kjent som året med de fire keiserne. Neros omdømme i ettertiden er dårlig, vanligvis assosiert med tyranni og dekadanse. De fleste romerske kilder, som Suetonius og Cassius Dio, har gitt gjennomgående negative bedømmelse av hans personlighet og styre; Tacitus hevdet at det romerske folket mente at han var undertrykkende og korrupt. Suetonius har fortalt at mange romere mente at den store brannen i Roma i 64 var utløst av Nero for å rydde vei for et stor keiserpalass, Domus Aurea. Ifølge Tacitus ble det sagt at Nero la skylden for brannen på de kristne og lot dem brenne levende som straff, tilsynelatende ikke motivert av offentlig rettferdighet, men av personlig ondskap. En del moderne historikere har stilt spørsmål ved påliteligheten til de antikke kildene om Neros tyranniske handlinger. Noen få kilder framstiller Nero i et mer fordelaktig lys. Det er bevis for hans popularitet blant vanlige folk, særlig i Romerrikets østlige provinser, hvor en folkelig legende oppsto at Nero ikke hadde dødd og ville komme tilbake. Minst tre ledere av kortvarige og mislykkede opprør framstilte seg som «den gjenfødte Nero» for å skaffe seg folkelig støtte.
Nero og Osroes I av Partia · Nero og Partia ·
Oldtidens kongedømme Armenia
Det armenske kongedømmet under sin største utbredelse. Oldtidens kongedømme Armenia var et uavhengig monarki fra 331 f.Kr. til 428 e.Kr.
Oldtidens kongedømme Armenia og Osroes I av Partia · Oldtidens kongedømme Armenia og Partia ·
Pakores II av Partia
Pakores II (persisk: پاکور دوم; gresk: Πακοροσ; latin: Pacorus) var konge av Partia fra 78 til 105.
Osroes I av Partia og Pakores II av Partia · Pakores II av Partia og Partia ·
Parthamaspates av Partia
Parthamaspates (gresk: Παρθαμασπατησ) var en romersk klientkonge av deler av Partia i 116-117 og senere av det lille kongeriket Osroene fra 118 og til 123.
Osroes I av Partia og Parthamaspates av Partia · Parthamaspates av Partia og Partia ·
Partisk
Partisk, også kalt arsacid pahlavi og pahlavanik, er et utdødd vestiransk språk som ble talt i Partia som var en region i den nordøstlige Stor-Iran og en betydelig del av Corasan.
Osroes I av Partia og Partisk · Partia og Partisk ·
Tigris
Tigris er den østre floden i flodparet som definerer Mesopotamia (.
Osroes I av Partia og Tigris · Partia og Tigris ·
Vologases I av Partia
Vologases I (persisk: ولاش يکم; gresk: Ολαγασησ) var konge av Partia fra rundt 51 og til sin død i 78.
Osroes I av Partia og Vologases I av Partia · Partia og Vologases I av Partia ·
Vologases III av Partia
Vologases III (partisk: Walagash, persisk: بلاش, Balāsh, armensk: Վաղարշ; gresk: Ολαγασησ) var konge av Partia fra rundt 105 og til 147.
Osroes I av Partia og Vologases III av Partia · Partia og Vologases III av Partia ·
Vonones II av Partia
Vonones II (persisk: ونن دوم, gresk: Ονωνης, død 51 e.Kr.) var konge av Media Atropatene og kortvarig av Partia i noen måneder i år 51.
Osroes I av Partia og Vonones II av Partia · Partia og Vonones II av Partia ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Osroes I av Partia og Partia
- Det de har til felles Osroes I av Partia og Partia
- Likheter mellom Osroes I av Partia og Partia
Sammenligning mellom Osroes I av Partia og Partia
Osroes I av Partia har 34 relasjoner, mens Partia har 258. Som de har til felles 15, er den Jaccard indeksen 5.14% = 15 / (34 + 258).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Osroes I av Partia og Partia. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: