Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Periodesystemet i stor utgave og Periodesystemet med elektronkonfigurasjon
Periodesystemet i stor utgave og Periodesystemet med elektronkonfigurasjon har 28 ting til felles (i Unionpedia): Actinoid, Alkalimetall, Atommasse, Atomnummer, Edelgass, Elektronskall, Faststoff, Gass, Grunnstoff, Gruppe 5, Halogen, Halvmetall, Ikke-metall, Innskuddsmetall, Isotop, Jordalkalimetall, Jorden, Kjemisk serie, Lantanoid, Metall, Naturlig forekomst, Periodesystemet, Periodesystemets gruppe 11, Periodesystemets grupper, Periodesystemets perioder, Radioaktivitet, Standard trykk og temperatur, Væske.
Actinoid
Actinoider har mellom 89 og 103 protoner og vanligvis 117−159 nøytroner Actinoider eller aktinoider er en gruppe grunnstoffer med atomnummer fra og med 89 til og med 103.
Actinoid og Periodesystemet i stor utgave · Actinoid og Periodesystemet med elektronkonfigurasjon ·
Alkalimetall
Alkalimetallene er grunnstoffene som ligger i gruppe 1 i periodesystemet.
Alkalimetall og Periodesystemet i stor utgave · Alkalimetall og Periodesystemet med elektronkonfigurasjon ·
Atommasse
Atommasse er den gjennomsnittlige massen av alle nukleonene (kjernepartiklene) til et grunnstoff slik det forekommer i naturen, målt etter relativ forekomst.
Atommasse og Periodesystemet i stor utgave · Atommasse og Periodesystemet med elektronkonfigurasjon ·
Atomnummer
Atomnummer (Z) representerer i kjemi og fysikk antall protoner i en atomkjerne, og angir dermed grunnstoffets plass i periodesystemet.
Atomnummer og Periodesystemet i stor utgave · Atomnummer og Periodesystemet med elektronkonfigurasjon ·
Edelgass
En edelgass er et grunnstoff hvor alle elektronskallene er fylt opp, noe som gjør gassen inert.
Edelgass og Periodesystemet i stor utgave · Edelgass og Periodesystemet med elektronkonfigurasjon ·
Elektronskall
det periodiske systemet for grunnstoffene. Elektronskall betegner i kjemi eller atomfysikk organiseringen av elektroner i et atom utenfor atomkjernen.
Elektronskall og Periodesystemet i stor utgave · Elektronskall og Periodesystemet med elektronkonfigurasjon ·
Faststoff
Strukturen i en krystall av natriumklorid. Det superlette faste stoffet aerogel. Faststoff er en aggregattilstand eller fase karakterisert ved motstand mot deformasjon og endringer i volum.
Faststoff og Periodesystemet i stor utgave · Faststoff og Periodesystemet med elektronkonfigurasjon ·
Gass
Driftende røykpartikler er et ledetråd for bevegelsen til den omkringliggende gassen. Gass er en aggregattilstand hvor stoffer består av fritt bevegelige molekyler og/eller atomer.
Gass og Periodesystemet i stor utgave · Gass og Periodesystemet med elektronkonfigurasjon ·
Grunnstoff
Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer.
Grunnstoff og Periodesystemet i stor utgave · Grunnstoff og Periodesystemet med elektronkonfigurasjon ·
Gruppe 5
Gruppe 5 er en av gruppene i periodesystemet.
Gruppe 5 og Periodesystemet i stor utgave · Gruppe 5 og Periodesystemet med elektronkonfigurasjon ·
Halogen
Halogen er en betegnelse for gruppe 17 (også kalt hovedgruppe 7) i det periodiske system og inneholder grunnstoffene fluor, klor, brom, jod, astat og tenness.
Halogen og Periodesystemet i stor utgave · Halogen og Periodesystemet med elektronkonfigurasjon ·
Halvmetall
Halvmetall, også kalt metalloider, er grunnstoffer med en blanding av metalliske og ikke-metalliske egenskaper.
Halvmetall og Periodesystemet i stor utgave · Halvmetall og Periodesystemet med elektronkonfigurasjon ·
Ikke-metall
Ikke-metaller er grunnstoffer som er isolatorer i kondensert tilstand (gass eller væske).
Ikke-metall og Periodesystemet i stor utgave · Ikke-metall og Periodesystemet med elektronkonfigurasjon ·
Innskuddsmetall
Et overgangsmetall (transisjonsmetall, overgangsgrunnstoff, innskuddsmetall) er definert på flere måter.
Innskuddsmetall og Periodesystemet i stor utgave · Innskuddsmetall og Periodesystemet med elektronkonfigurasjon ·
Isotop
Hydrogen har tre naturlige isotoper: Protium, deuterium og tritium. Alle har samme antall protoner og elektroner (ett av hvert ved dette tilfellet, merket med rødt og blått. Deuterium og tritium har i tillegg til protonet, henholdsvis ett og to nøytroner (merket med sort). På grunn av samme antall protoner (ett ved dette tilfellet), er alle tre isotoper former av samme grunnstoff, hydrogen, men altså forskjellige isotoper. Isotoper (fra gresk, av iso- (ἴσος), «lik», og -top, til gresk topos (τόπος), «sted», idet isotopene står på samme sted i grunnstoffenes periodesystem) er variasjoner av et spesielt kjemisk grunnstoff som varierer i antall nøytroner i kjernen.
Isotop og Periodesystemet i stor utgave · Isotop og Periodesystemet med elektronkonfigurasjon ·
Jordalkalimetall
Jordalkalimetallene Jordalkalimetall er en stoffgruppe som ligger i gruppe 2 i periodesystemet.
Jordalkalimetall og Periodesystemet i stor utgave · Jordalkalimetall og Periodesystemet med elektronkonfigurasjon ·
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Jorden og Periodesystemet i stor utgave · Jorden og Periodesystemet med elektronkonfigurasjon ·
Kjemisk serie
En kjemisk serie er en gruppe grunnstoff med lignende kjemiske og fysiske egenskaper, og der visse egenskaper endrer seg systematisk gjennom serien.
Kjemisk serie og Periodesystemet i stor utgave · Kjemisk serie og Periodesystemet med elektronkonfigurasjon ·
Lantanoid
Lantanoider er en gruppe grunnstoffer med atomnummer fra og med 57 til og med 71.
Lantanoid og Periodesystemet i stor utgave · Lantanoid og Periodesystemet med elektronkonfigurasjon ·
Metall
Metallet zirkonium Metall er en fellesbetegnelse for metalliske grunnstoffer eller legeringer av disse.
Metall og Periodesystemet i stor utgave · Metall og Periodesystemet med elektronkonfigurasjon ·
Naturlig forekomst
Innen kjemi refererer naturlig forekomst til utbredelsen av de enkelte isotoper av et grunnstoff som det naturlig forefinnes på en planet.
Naturlig forekomst og Periodesystemet i stor utgave · Naturlig forekomst og Periodesystemet med elektronkonfigurasjon ·
Periodesystemet
Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev, periodesystemets «far» Periodesystemet, også kalt periodetabellen eller det periodiske system, er en tabell som klassifiserer grunnstoffene (eller elementene) i perioder.
Periodesystemet og Periodesystemet i stor utgave · Periodesystemet og Periodesystemet med elektronkonfigurasjon ·
Periodesystemets gruppe 11
Periodesystemets gruppe 11 er en gruppe i periodesystemet hvor sølv, gull og kobber i tillegg til det kunstig fremstilte grunnstoffet røntgenium finnes.
Periodesystemet i stor utgave og Periodesystemets gruppe 11 · Periodesystemet med elektronkonfigurasjon og Periodesystemets gruppe 11 ·
Periodesystemets grupper
400x400pk Periodesystemets grupper er periodesystemets loddrette rader.
Periodesystemet i stor utgave og Periodesystemets grupper · Periodesystemet med elektronkonfigurasjon og Periodesystemets grupper ·
Periodesystemets perioder
Periodesystemet Periodesystemets perioder er betegnelsen på de horisontale grupperingene av grunnstoff i periodesystemet.
Periodesystemet i stor utgave og Periodesystemets perioder · Periodesystemet med elektronkonfigurasjon og Periodesystemets perioder ·
Radioaktivitet
Internasjonalt faresymbol for ioniserende stråling. Radioaktivitet beskriver spontane omdanninger i atomkjerner.
Periodesystemet i stor utgave og Radioaktivitet · Periodesystemet med elektronkonfigurasjon og Radioaktivitet ·
Standard trykk og temperatur
Standard trykk og temperatur (engelsk standard temperature and pressure, STP), også kjent som standardbetingelser, er et sett av standardiserte betingelser for eksperimentelle målinger som muliggjør meningsfull sammenligning av måledata.
Periodesystemet i stor utgave og Standard trykk og temperatur · Periodesystemet med elektronkonfigurasjon og Standard trykk og temperatur ·
Væske
Væske betegner en aggregattilstand (fase) som har fast volum, men ikke fast form.
Periodesystemet i stor utgave og Væske · Periodesystemet med elektronkonfigurasjon og Væske ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Periodesystemet i stor utgave og Periodesystemet med elektronkonfigurasjon
- Det de har til felles Periodesystemet i stor utgave og Periodesystemet med elektronkonfigurasjon
- Likheter mellom Periodesystemet i stor utgave og Periodesystemet med elektronkonfigurasjon
Sammenligning mellom Periodesystemet i stor utgave og Periodesystemet med elektronkonfigurasjon
Periodesystemet i stor utgave har 46 relasjoner, mens Periodesystemet med elektronkonfigurasjon har 32. Som de har til felles 28, er den Jaccard indeksen 35.90% = 28 / (46 + 32).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Periodesystemet i stor utgave og Periodesystemet med elektronkonfigurasjon. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
