Likheter mellom Planet og Uranus
Planet og Uranus har 61 ting til felles (i Unionpedia): Aksehelning, Ammoniakk, Astrologi, Astronomisk enhet, Atmosfære, Baneresonans, Bergart, Den internasjonale astronomiske union, Ekliptikken, Fiksstjerne, Gasskjempe, Gresk mytologi, Grunnstoff, Helium, Hydrogen, Ionosfæren, Iskjempe, Jern, Jupiter, Jupiter (gud), Karbondioksid, Komet, Korea, Kronos, Luftmotstand, Magnetfelt, Magnetosfære, Mantelen, Mars (planet), Månen, ..., Metan, NASA, Naturlig satellitt, Neptun (planet), Nikkel, Perihelium, Planetkjerne, Protoplanet, Retrograd og prograd bevegelse, Romersk mytologi, Romsonde, Saturn, Saturn (gud), Saturns ringer, Scott S. Sheppard, Silikat, Solen, Solsystemet, Solverv, Solvind, Stjerne, Stjernetåke, Storm, Teleskop, Uranos, Uranus’ måner, Uranus’ ringer, Vann, Vær (meteorologi), Volatiler, Zevs. Utvid indeks (31 mer) »
Aksehelning
Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. '''Aksehelning''' ('''oblikvitet''') Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.
Aksehelning og Planet · Aksehelning og Uranus ·
Ammoniakk
Ammoniakk har den kjemiske betegnelsen NH3 og er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.
Ammoniakk og Planet · Ammoniakk og Uranus ·
Astrologi
Fra ''Les Très riches heures du Duc de Berry'', ca 1410 Astrologi, av og til omtalt som stjernetydning er tradisjoner og tro bygd på forestillingen om at menneskers skjebne og hendelser på jorda kan fortolkes eller påvirkes av himmellegemenes posisjon i forhold til hverandre.
Astrologi og Planet · Astrologi og Uranus ·
Astronomisk enhet
En astronomisk enhet (AE eller AU, engelsk: Astronomical Unit) er en lengdeenhet som tilsvarer den omtrentlige middelavstanden mellom jorden og solen.
Astronomisk enhet og Planet · Astronomisk enhet og Uranus ·
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Atmosfære og Planet · Atmosfære og Uranus ·
Baneresonans
Skjematisk fremstilling av baneresonans med Jupiter og dets måner Baneresonans oppstår innen himmelmekanikken når to kretsende himmellegemer påvirker hverandre på en vanlig periodisk måte, vanligvis fordi at deres omløpstider er relaterte til forholdet mellom to små heltall.
Baneresonans og Planet · Baneresonans og Uranus ·
Bergart
Bergart er innenfor geologien en fast samling av en eller flere slags mineraler.
Bergart og Planet · Bergart og Uranus ·
Den internasjonale astronomiske union
Møte i Praha 2006 Den internasjonale astronomiske unionen (forkortet IAU), (Fransk: Union astronomique internationale) forener nasjonale astronomiske selskaper fra hele verden, basert på individuelt medlemskap.
Den internasjonale astronomiske union og Planet · Den internasjonale astronomiske union og Uranus ·
Ekliptikken
Tegning som viser ekliptikken. Jorden i sin bane rundt solen får solen til å synes som om den beveger seg langs ekliptikken (rød). Ekliptikken er den imaginære sirkelen på himmelkulen som solen beveger seg over i løpet av ett år.
Ekliptikken og Planet · Ekliptikken og Uranus ·
Fiksstjerne
En fiksstjerne er nesten det samme som en stjerne.
Fiksstjerne og Planet · Fiksstjerne og Uranus ·
Gasskjempe
United States Geological Survey, Gasskjemper, også kalt kjempeplanet eller gassplanet, er betegnelsen på store planeter som i hovedsak består av gassformet eller flytende materie og ikke har noen fast overflate.
Gasskjempe og Planet · Gasskjempe og Uranus ·
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Gresk mytologi og Planet · Gresk mytologi og Uranus ·
Grunnstoff
Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer.
Grunnstoff og Planet · Grunnstoff og Uranus ·
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Helium og Planet · Helium og Uranus ·
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Hydrogen og Planet · Hydrogen og Uranus ·
Ionosfæren
Forholdet mellom atmosfæren og ionosfæren Ionosfæren er den øverste delen av jordatmosfæren og skiller seg fra atmosfæren under ved at den blir ionisert av solstråling.
Ionosfæren og Planet · Ionosfæren og Uranus ·
Iskjempe
En iskjempe er en stor planet som hovedsakelig består av is.
Iskjempe og Planet · Iskjempe og Uranus ·
Jern
Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.
Jern og Planet · Jern og Uranus ·
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Jupiter og Planet · Jupiter og Uranus ·
Jupiter (gud)
Jean Ingres, 1811. Jupiter var i romersk mytologi gudenes konge, og gud for himmelen og for torden.
Jupiter (gud) og Planet · Jupiter (gud) og Uranus ·
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Karbondioksid og Planet · Karbondioksid og Uranus ·
Komet
Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.
Komet og Planet · Komet og Uranus ·
Korea
Korea (grønt) Korea er betegnelsen på et østasiatisk land og nasjon, og er fra gammelt av kjent som Morgenstillhetens land.
Korea og Planet · Korea og Uranus ·
Kronos
Kronos (gresk: Κρόνος) var i henhold til gresk mytologi en opphavelig guddom, den yngste og lederen av titanene, sønn av Uranos (Himmelen) og Gaia (Jorden).
Kronos og Planet · Kronos og Uranus ·
Luftmotstand
Luftmotstand er kraften fra gasspartiklene i luften som virker på et legeme som beveger seg gjennom luften, og som motvirker (bremser) legemets bevegelse.
Luftmotstand og Planet · Luftmotstand og Uranus ·
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Magnetfelt og Planet · Magnetfelt og Uranus ·
Magnetosfære
Illustrasjon av jordens magnetosfære under påvirkning av solvinden. En magnetosfære er et område rundt et himmellegeme hvor legemets magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma og plasma dannet i himmellegemets egen atmosfære (ionisert av solvinden).
Magnetosfære og Planet · Magnetosfære og Uranus ·
Mantelen
Illustrasjon av jordens lag, med mantelen angitt i lyst og mørkt oransje. Mantelen, som betyr kappe, ligger under jordskorpa og over jordens kjerne.
Mantelen og Planet · Mantelen og Uranus ·
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Mars (planet) og Planet · Mars (planet) og Uranus ·
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Månen og Planet · Månen og Uranus ·
Metan
Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.
Metan og Planet · Metan og Uranus ·
NASA
National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.
NASA og Planet · NASA og Uranus ·
Naturlig satellitt
Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. satellittene til Uranus. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.
Naturlig satellitt og Planet · Naturlig satellitt og Uranus ·
Neptun (planet)
Neptun er den åttende og ytterste planeten i solsystemet regnet fra solen, og den eneste planeten det er umulig å se fra jorden med det blotte øyet.
Neptun (planet) og Planet · Neptun (planet) og Uranus ·
Nikkel
Nikkel er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ni og atomnummer 28.
Nikkel og Planet · Nikkel og Uranus ·
Perihelium
Jordens bane rundt solen. Perihelium eller perihel er det punktet i en planets, asteroides, komets eller romsondes bane som ligger nærmest solen (helios).
Perihelium og Planet · Perihelium og Uranus ·
Planetkjerne
Steinplanetenes indre En planetkjerne er de innerste lagene av en planet.
Planet og Planetkjerne · Planetkjerne og Uranus ·
Protoplanet
Protoplanetar skive En protoplanet (fra det greske πρώτος, protos, «første») er en forgjenger til en planet i dens utvikling.
Planet og Protoplanet · Protoplanet og Uranus ·
Retrograd og prograd bevegelse
Retrograd bevegelse er et uttrykk som brukes i astronomien og betyr at en planet, måne, asteroide eller en komet roterer motsatt vei av det som er vanlig rotasjonsretning i et solsystem.
Planet og Retrograd og prograd bevegelse · Retrograd og prograd bevegelse og Uranus ·
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Planet og Romersk mytologi · Romersk mytologi og Uranus ·
Romsonde
Romsonder er ubemannede romfartøy som blir sendt bort fra jorden.
Planet og Romsonde · Romsonde og Uranus ·
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Planet og Saturn · Saturn og Uranus ·
Saturn (gud)
Saturn ble avbildet med tildekket hode og en kornsigd. Veggmaleri fra Pompeii. Rubens, 1636). Saturn (av det latinske ordet Saturnus) er en av de eldste gudene i romersk mytologi.
Planet og Saturn (gud) · Saturn (gud) og Uranus ·
Saturns ringer
fotografert av romsonden Cassini-Huygens. Saturns ringer er det største ringsystemet i Solsystemet.
Planet og Saturns ringer · Saturns ringer og Uranus ·
Scott S. Sheppard
Scott S. Sheppard er en amerikansk astronom ved Department of Terrestrial Magnetism ved Carnegie Institution for Science.
Planet og Scott S. Sheppard · Scott S. Sheppard og Uranus ·
Silikat
Silikat er i kjemien ethvert medlem av en familie av anioner som består av silisium og oksygen, vanligvis med den generelle formelen n, hvor 0 ≤ x 4−4 (x.
Planet og Silikat · Silikat og Uranus ·
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Planet og Solen · Solen og Uranus ·
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Planet og Solsystemet · Solsystemet og Uranus ·
Solverv
Diagram over jordens årstider sett fra nord. Lengst til venstre: sommersolverv på den nordlige halvkule. Foran til høyre: vintersolverv på den nordlige halvkule. thumb Jordens stilling ved sommersolverv på nordlige halvkule Jordens stilling ved vintersolverv på den nordlige halvkule Solverv er de to tidspunktene på året når sola har størst deklinasjon, nordlig i juni og sørlig i desember.
Planet og Solverv · Solverv og Uranus ·
Solvind
Nordlys, som blir skapt når solvind når jorden. Diagram som viser hvordan ionehalen (blå) på en komet alltid er rettet vekk fra sola. En solvind er en strøm av ladde partikler/plasma som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne.
Planet og Solvind · Solvind og Uranus ·
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Planet og Stjerne · Stjerne og Uranus ·
Stjernetåke
Hestehodetåken En stjernetåke består av interstellart støv og forskjellige typer gass.
Planet og Stjernetåke · Stjernetåke og Uranus ·
Storm
Skip i storm i den nordlige del av Atlanterhavet Storm (fra norrønt stormr) er et uttrykk for styrken til vind sterkere enn kuling, men «svakere» enn orkan – med fart fra 20,8 m/s (41 knop) til 32,5 m/s (63 knop).
Planet og Storm · Storm og Uranus ·
Teleskop
Prinsipp for enkelt linseteleskop (refraktor) Et teleskop (fra gresk tele (fjern) og skopein (å se eller betrakte)) er et instrument og et optisk hjelpemiddel for å observere fjerntliggende objekter.
Planet og Teleskop · Teleskop og Uranus ·
Uranos
Uranos (gresk: Οὐρανός, Ouranos, «himmel»; latin: Uranus) var i gresk mytologi guden som personifiserte himmelen.
Planet og Uranos · Uranos og Uranus ·
Uranus’ måner
Oberon Uranus' måner er en gruppe på 27 kjente måner som kretser i bane rundt Uranus, den syvende planeten i solsystemet.
Planet og Uranus’ måner · Uranus og Uranus’ måner ·
Uranus’ ringer
Ingen beskrivelse.
Planet og Uranus’ ringer · Uranus og Uranus’ ringer ·
Vann
En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.
Planet og Vann · Uranus og Vann ·
Vær (meteorologi)
Tordenvær på Madeira. Hagl Vind kan gjøre store skader. Vær omfatter alle de forskjellige kortvarige fenomenene som opptrer i atmosfæren til et himmellegeme.
Planet og Vær (meteorologi) · Uranus og Vær (meteorologi) ·
Volatiler
En modell av Jupiters indre, med en kjerne av stein med et dypt lag av metallisk hydrogen over. Volatiler er innen planetologi den gruppen grunnstoff og kjemiske forbindelser med lavt kokepunkt som er forbundet med en planets eller månes skorpe og/eller atmosfære.
Planet og Volatiler · Uranus og Volatiler ·
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Planet og Uranus
- Det de har til felles Planet og Uranus
- Likheter mellom Planet og Uranus
Sammenligning mellom Planet og Uranus
Planet har 404 relasjoner, mens Uranus har 225. Som de har til felles 61, er den Jaccard indeksen 9.70% = 61 / (404 + 225).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Planet og Uranus. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: