Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Planet og Uranus’ måner
Planet og Uranus’ måner har 38 ting til felles (i Unionpedia): Aksehelning, Ammoniakk, Asteroide, Bane, Baneeksentrisitet, Baneresonans, Dag, Den internasjonale astronomiske union, Dvergplanet, Elongasjon, Gasskjempe, Gravitasjonskollaps, Gresk mytologi, Hydrostatisk likevekt, Inklinasjon, Jorden, Karbondioksid, Kule, Mantelen, Månen, NASA, Naturlig satellitt, Neptun (planet), Omløpstid, Planetkjerne, Retrograd og prograd bevegelse, Rhea (måne), Romalderen, Saturn, Scott S. Sheppard, ..., Solen, Solsystemet, Store halvakse, Teleskop, The New York Times, Uranus, Uranus’ ringer, Vulkan. Utvid indeks (8 mer) »
Aksehelning
Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. '''Aksehelning''' ('''oblikvitet''') Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.
Aksehelning og Planet · Aksehelning og Uranus’ måner ·
Ammoniakk
Ammoniakk har den kjemiske betegnelsen NH3 og er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.
Ammoniakk og Planet · Ammoniakk og Uranus’ måner ·
Asteroide
NASA/NEAR Shoemaker-sonden. Asteroider er småplaneter, spesielt de som befinner seg i det indre solsystemet.
Asteroide og Planet · Asteroide og Uranus’ måner ·
Bane
To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.
Bane og Planet · Bane og Uranus’ måner ·
Baneeksentrisitet
Baneeksentrisiteten til et astronomisk legeme er den størrelsen som dens bane avviker fra en perfekt sirkel, hvor 0 er helt sirkulært og 1,0 er en parabel og ikke lenger en lukket bane.
Baneeksentrisitet og Planet · Baneeksentrisitet og Uranus’ måner ·
Baneresonans
Skjematisk fremstilling av baneresonans med Jupiter og dets måner Baneresonans oppstår innen himmelmekanikken når to kretsende himmellegemer påvirker hverandre på en vanlig periodisk måte, vanligvis fordi at deres omløpstider er relaterte til forholdet mellom to små heltall.
Baneresonans og Planet · Baneresonans og Uranus’ måner ·
Dag
En dag er en av flere ulike enheter for å måle tid.
Dag og Planet · Dag og Uranus’ måner ·
Den internasjonale astronomiske union
Møte i Praha 2006 Den internasjonale astronomiske unionen (forkortet IAU), (Fransk: Union astronomique internationale) forener nasjonale astronomiske selskaper fra hele verden, basert på individuelt medlemskap.
Den internasjonale astronomiske union og Planet · Den internasjonale astronomiske union og Uranus’ måner ·
Dvergplanet
Dawn i mai 2015. Det er den eneste dvergplaneten i asteroidebeltet. Pluto fotografert av romsonden New Horizons 13. juli 2015 Namaka. En kunstners fremstilling av Makemake Eris sett med Hubble-teleskopet En dvergplanet er i henhold til Den internasjonale astronomiske unions (IAU) definisjon et himmellegeme i direkte bane rundt solen, og som har tilstrekkelig masse til at formen kontrolleres av gravitasjonskrefter snarere enn mekaniske krefter (og dermed er en ellipsoide), men som ikke har ryddet sin egen naboregion for andre legemer.
Dvergplanet og Planet · Dvergplanet og Uranus’ måner ·
Elongasjon
Diagrammet viser elongasjonen (vinkelen) mellom jorden, et gitt objekt og solen Elongasjon er i astronomien en planets tilsynelatende vinkelavstand fra solen, sett fra jorden.
Elongasjon og Planet · Elongasjon og Uranus’ måner ·
Gasskjempe
United States Geological Survey, Gasskjemper, også kalt kjempeplanet eller gassplanet, er betegnelsen på store planeter som i hovedsak består av gassformet eller flytende materie og ikke har noen fast overflate.
Gasskjempe og Planet · Gasskjempe og Uranus’ måner ·
Gravitasjonskollaps
Skisse av gravitasjonskollaps i en stjerne Med gravitasjonskollaps menes at en samling materie faller sammen mot et tyngdepunkt ved innflytelsen av de enkelte delenes innbyrdes gravitasjon.
Gravitasjonskollaps og Planet · Gravitasjonskollaps og Uranus’ måner ·
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Gresk mytologi og Planet · Gresk mytologi og Uranus’ måner ·
Hydrostatisk likevekt
Hydrostatisk likevekt oppstår når kompresjon på grunn av gravitasjon blir balansert av en trykkgradient som skaper en trykkgradientkraft i motsatt retning.
Hydrostatisk likevekt og Planet · Hydrostatisk likevekt og Uranus’ måner ·
Inklinasjon
Skisse av inklinasjon Inklinasjonen innen astronomien (fra lat. inclinatio til inclinare, «helle», «skråne») er den vinkelen en planets baneplan danner i forhold til en annen planets baneplan, som regel ekvator eller ekliptikken.
Inklinasjon og Planet · Inklinasjon og Uranus’ måner ·
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Jorden og Planet · Jorden og Uranus’ måner ·
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Karbondioksid og Planet · Karbondioksid og Uranus’ måner ·
Kule
Illustrasjon av en sfære (kuleoverflate) i tre dimensjoner. En kule (eller en ball) er et perfekt symmetrisk objekt der alle punktene på objektets overflate har en fast (lik) avstand (radius) til ett bestemt punkt.
Kule og Planet · Kule og Uranus’ måner ·
Mantelen
Illustrasjon av jordens lag, med mantelen angitt i lyst og mørkt oransje. Mantelen, som betyr kappe, ligger under jordskorpa og over jordens kjerne.
Mantelen og Planet · Mantelen og Uranus’ måner ·
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Månen og Planet · Månen og Uranus’ måner ·
NASA
National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.
NASA og Planet · NASA og Uranus’ måner ·
Naturlig satellitt
Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. satellittene til Uranus. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.
Naturlig satellitt og Planet · Naturlig satellitt og Uranus’ måner ·
Neptun (planet)
Neptun er den åttende og ytterste planeten i solsystemet regnet fra solen, og den eneste planeten det er umulig å se fra jorden med det blotte øyet.
Neptun (planet) og Planet · Neptun (planet) og Uranus’ måner ·
Omløpstid
Omløpstid er tiden et objekt i bane bruker på én runde rundt en sentral masse.
Omløpstid og Planet · Omløpstid og Uranus’ måner ·
Planetkjerne
Steinplanetenes indre En planetkjerne er de innerste lagene av en planet.
Planet og Planetkjerne · Planetkjerne og Uranus’ måner ·
Retrograd og prograd bevegelse
Retrograd bevegelse er et uttrykk som brukes i astronomien og betyr at en planet, måne, asteroide eller en komet roterer motsatt vei av det som er vanlig rotasjonsretning i et solsystem.
Planet og Retrograd og prograd bevegelse · Retrograd og prograd bevegelse og Uranus’ måner ·
Rhea (måne)
Rhea (re'-a, Gresk Ῥέᾱ) er Saturns nest største måne og ble oppdaget i 1672 av Giovanni Domenico Cassini.
Planet og Rhea (måne) · Rhea (måne) og Uranus’ måner ·
Romalderen
En romferge skytes opp i forbindelse med et bemannet romoppdrag 12. april 1981. Romalderen er en samtidisk periode som omfatter aktiviteter relatert til romkappløpet, romfart, romteknologi og den kulturelle utforskningen påvirket av disse hendelsene.
Planet og Romalderen · Romalderen og Uranus’ måner ·
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Planet og Saturn · Saturn og Uranus’ måner ·
Scott S. Sheppard
Scott S. Sheppard er en amerikansk astronom ved Department of Terrestrial Magnetism ved Carnegie Institution for Science.
Planet og Scott S. Sheppard · Scott S. Sheppard og Uranus’ måner ·
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Planet og Solen · Solen og Uranus’ måner ·
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Planet og Solsystemet · Solsystemet og Uranus’ måner ·
Store halvakse
Den store halvaksen til en ellipse Den store halvakse er innen geometri brukt til å beskrive dimensjonene til ellipser og hyperbler.
Planet og Store halvakse · Store halvakse og Uranus’ måner ·
Teleskop
Prinsipp for enkelt linseteleskop (refraktor) Et teleskop (fra gresk tele (fjern) og skopein (å se eller betrakte)) er et instrument og et optisk hjelpemiddel for å observere fjerntliggende objekter.
Planet og Teleskop · Teleskop og Uranus’ måner ·
The New York Times
The New York Times er en amerikansk avis som blir utgitt i New York og distribuert over hele USA og i mange andre land.
Planet og The New York Times · The New York Times og Uranus’ måner ·
Uranus
Uranus er den syvende planeten fra solen.
Planet og Uranus · Uranus og Uranus’ måner ·
Uranus’ ringer
Ingen beskrivelse.
Planet og Uranus’ ringer · Uranus’ måner og Uranus’ ringer ·
Vulkan
Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Planet og Uranus’ måner
- Det de har til felles Planet og Uranus’ måner
- Likheter mellom Planet og Uranus’ måner
Sammenligning mellom Planet og Uranus’ måner
Planet har 404 relasjoner, mens Uranus’ måner har 179. Som de har til felles 38, er den Jaccard indeksen 6.52% = 38 / (404 + 179).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Planet og Uranus’ måner. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
