Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Polen-Litauen og Russlands historie
Polen-Litauen og Russlands historie har 21 ting til felles (i Unionpedia): Cappelen Damm Akademisk, Den katolske kirke, Den ortodokse kirke, Den tyske orden, Det osmanske rike, Det russiske keiserdømmet, Første verdenskrig, Islam, Jødedom, Latin, Livegenskap, Napoleonskrigene, Polen, Polen-Litauen, Rolf Hobson, Russland, Sejm, Slaveri, Storfyrstedømmet Litauen, Sverige, Tatarer.
Cappelen Damm Akademisk
Cappelen Damm Akademisk (CDA) er et norsk akademisk forlag, som utgir læremidler og fagbøker til høyere utdanning og profesjonsmarkedet.
Cappelen Damm Akademisk og Polen-Litauen · Cappelen Damm Akademisk og Russlands historie ·
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Den katolske kirke og Polen-Litauen · Den katolske kirke og Russlands historie ·
Den ortodokse kirke
Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden med omtrent 220 millioner døpte medlemmer. Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007):. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.», BBC Religion Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke. Åkalle kirken østlig, som var dens opphav, er egentlig blitt misvisende ettersom det finnes flere ortodokse bispeseter og kirker på det afrikanske kontinent, i Vest-Europa og i Nord-Amerika. Den fungerer som et fellesskap av autokefale kirker, hver styrt av sine biskoper via lokale synoder. Kirken har ingen sentral doktrinær eller statlig autoritet analog med lederen av den romersk-katolske kirke, som er paven, men den økumeniske patriark av Konstantinopel er anerkjent av dem som primus inter pares («først blant likeverdige») og betraktet som den åndelige lederen av mange av de østlige kristne sognene. Som en av de eldste overlevende religiøse institusjonene i verden, har den østlige ortodokse kirken spilt en framtredende rolle i historien og kulturen til Øst- og Sørøst-Europa, Kaukasus og det nære østen. Den østlige ortodokse kirke kaller seg offisielt den ortodokse katolske kirke., Encyclopædia Britannica Online. Sitat: «Eastern Orthodoxy, official name, used in British English as well, is Orthodox Catholic Church, one of the three major doctrinal and jurisdictional groups of Christianity.»Ellwood, Robert S.; Alles, Gregory D. (2007):. ISBN 978-1-4381-1038-7. s. 128. Sitat: «The Eastern Orthodox Churches are properly known as the "Orthodox Catholic Church» Den ortodokse kirke er en fellesbetegnelse på de kristne kirker i Romerriket før det store skisma i 1054, og i det bysantinske kulturområdet etter skismaet. Begrepet «de ortodokse kirker» i flertall – den gresk-ortodokse kirke, den russisk-ortodokse kirke, den serbisk-ortodokse kirke etc. er dette trosmessig feil: organisatorisk består kirken av en flat struktur med selvstendige eller selvstyrte kirker uten en organisatorisk pyramide-struktur med øverste leder på toppen som den romersk-katolske kirke har med paven som binder dem sammen. Når kirken likevel omtales i entall, er det fordi de åndelig sett er én kirke. Denne enheten kommer til uttrykk i en felles tro, felles kommunion (feiring av nattverd) og gjensidig anerkjennelse. Den ortodokse kirke er bygget på de syv første autorative økumeniske konsiler og tradisjoner. Trosbekjennelse er Den nikenske trosbekjennelse (gresk: Σύμβολον τῆς Νικαίας) fra 325).
Den ortodokse kirke og Polen-Litauen · Den ortodokse kirke og Russlands historie ·
Den tyske orden
Ordenens våpenskjold Den tyske orden (latin: Ordo Fratrum Hospitalis Sanctæ Mariæ Teutonicorum in Jerusalem, kortform Ordo Teutonicus, på tysk kjent som Deutscher Orden, Deutschritterorden, Deutschherrenorden eller Kreuzritterorden) ble stiftet som en hospitalsorden i 1190 for å ta seg av pilegrimer og sårede i Det hellige land i korsfarertiden.
Den tyske orden og Polen-Litauen · Den tyske orden og Russlands historie ·
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Det osmanske rike og Polen-Litauen · Det osmanske rike og Russlands historie ·
Det russiske keiserdømmet
Det russiske keiserdømmet, eller Det russiske imperiet (russisk: Российская Империя, Rossijskaya Imperija) var en statsdannelse som etterfulgte Tsar-Russland.
Det russiske keiserdømmet og Polen-Litauen · Det russiske keiserdømmet og Russlands historie ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Polen-Litauen · Første verdenskrig og Russlands historie ·
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Islam og Polen-Litauen · Islam og Russlands historie ·
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Jødedom og Polen-Litauen · Jødedom og Russlands historie ·
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Latin og Polen-Litauen · Latin og Russlands historie ·
Livegenskap
Markarbeid utført av livegne, England ca 1310. Livegenskap (fra tysk: leibeigen, noe «som tilhører noen med kroppen») var et system der en leilending eller jordbruksarbeider var bundet til et gods eller til en jordherre med sin person, i et slaverilignende system i de føydale økonomiene som rådet i store deler av middelalderens Europa.
Livegenskap og Polen-Litauen · Livegenskap og Russlands historie ·
Napoleonskrigene
Napoleonskrigene (1803–1815) er betegnelsen på en serie store globale konflikter i kjølvannet av den franske revolusjon som satte det franske imperiet og dets allierte, ledet av Napoléon Bonaparte, opp mot en varierende rekke europeiske stater dannet i forskjellige koalisjoner.
Napoleonskrigene og Polen-Litauen · Napoleonskrigene og Russlands historie ·
Polen
Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).
Polen og Polen-Litauen · Polen og Russlands historie ·
Polen-Litauen
Polen-Litauen (egentlig Det polsk-litauiske samvelde, også kjent som «Tonasjonsrepublikken»: på polsk, Rzeczpospolita Obojga Narodów; på litauisk, Žečpospolita eller Abiejų tautų respublika; på latin, Regnum Serenissimum Poloniae; på belarusisk, Рэч Паспалі́тая eller Рэч Паспалітая АбодвухНародаў) var en føderal monarki-republikk dannet av Kongedømmet Polen og Storfyrstedømmet Litauen i 1569.
Polen-Litauen og Polen-Litauen · Polen-Litauen og Russlands historie ·
Rolf Hobson
Rolf Hugh Hobson (født 18. juli 1961 i Oslo) er en norsk historiker som er professor ved Institutt for forsvarsstudier, Institutt for forsvarsstudier.
Polen-Litauen og Rolf Hobson · Rolf Hobson og Russlands historie ·
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Polen-Litauen og Russland · Russland og Russlands historie ·
Sejm
Sejm er underhuset i Polens nasjonalforsamling, der Polens senat er overhuset.
Polen-Litauen og Sejm · Russlands historie og Sejm ·
Slaveri
Proklamasjon fra Victor Hughes om forbud mot slaveri på øya Guadeloupe i Vest-India, 1. november 1794. Slaveri eller trelldom er når et menneske innehar juridisk eiendomsrett til et annet menneske.
Polen-Litauen og Slaveri · Russlands historie og Slaveri ·
Storfyrstedømmet Litauen
Vytis'' på litauisk og ''Pogoń'' på polsk Storfyrstedømmet Litauen (litauisk: Lietuvos Didžioji Kunigaikštystė, belarusisk: Вялі́кае Кня́ства Літо́ўскае (ВКЛ), ukrainsk: Велике Князівство Литовське (ВКЛ), polsk: Wielkie Księstwo Litewskie rutensk: Великое князство Литовъское) var en østeuropeisk stat som eksisterte fra 1200- til 1500-tallet.
Polen-Litauen og Storfyrstedømmet Litauen · Russlands historie og Storfyrstedømmet Litauen ·
Sverige
Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy.
Polen-Litauen og Sverige · Russlands historie og Sverige ·
Tatarer
Maleri av tartarherskeren Sujumbike av Kazan og sønnen hennes. Tatarer (tatarisk: tatarlar, med kyrillisk skrift: татарлар) er en tyrkisk folkegruppe som har tatarisk som morsmål.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Polen-Litauen og Russlands historie
- Det de har til felles Polen-Litauen og Russlands historie
- Likheter mellom Polen-Litauen og Russlands historie
Sammenligning mellom Polen-Litauen og Russlands historie
Polen-Litauen har 56 relasjoner, mens Russlands historie har 449. Som de har til felles 21, er den Jaccard indeksen 4.16% = 21 / (56 + 449).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Polen-Litauen og Russlands historie. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
